Bygger Airbnb for datasentere: – Vi forventet oss mer motstand fra bransjen

Datasentre blir en stadig viktigere del av samfunnets infrastruktur. Nylig annonserte Tydal Data Center en avtale til rundt 55 milliarder kroner. Samtidig er det ledig datakapasitet i sentrene som de har utfordringer med å utnytte, det forklarer medgründerne i Capacity Connect. 

Selskapet har bygget en pilot-plattform som skal hjelpe datasentre med å utnytte kapasiteten, en form for Airbnb for datasentre, det sier daglig leder Inthujan Rasalingam.

– Bransjen er i dag drevet på relasjoner, det gjør at det er vanskelig å utnytte all kapasiteten ved et senter. I tillegg er det en bransje som er blitt rundt 40 år og har jobbet på en måte som har fungert frem til AI kom inn for fullt i 2023. Planen vår er å bryte opp i den gamle måten å jobbe på  og vi forventet oss mer motstand fra bransjen. Men datasentrene sliter med mangel på kapasitet og talenter, så de har tatt godt imot oss, forklarer Rasalingam.

– Hvorfor er ikke dette gjort før, hvis bransjen har behov for det?

– Det finnes andre aktører som har oversikter over datasentre. Vår plattform skiller seg ut ved at vi legger til rette for avtaleinngåelse på plattformen. Det gjør det enklere for både selgere og kjøpere av datakapasitet, svarer Rasalingam.

Kontrakter mellom datasentre og kundene varer ofte mellom 5 og 15 år.

datasenter

Nscale låner 7,3 milliarder til Narvik-utbygging

Lite kapasitet til å fylle ut den ledige kapasiteten

Rasalingam og de to andre medgründerne, Martin Gjertsen og Kjell Petersen Synstad, har gått samme sivilingeniør-løp på NTNU, men har spredning i yrkeserfaringen etter studiene. Før han satset på eget selskap var Rasalingam Teknologi og Innovasjonsleder i Skygard der han jobbet med å prosjektere, bygge og drifte datasentre. Han forklarer at kapasitetskvisen bransjen står i gjør at de må prioritere de store avtalene og videreutvikle sentrene. 

– Det er lite kapasitet til å fokusere på de mindre avtalene som fyller opp de siste 6-7 prosentene av datasentrenes kapasitet. Sentrene blir heller ikke fornøyd selv om kapasiteten er helt utnyttet, har de kunder, så bygger de et nytt senter, sier Rasalingam. 

Datasenteret varierer veldig i størrelse. Fra et par megawatt (MW) til over 100 MW, som for eksempel det nye anlegget som Tydal Data Center nylig annonserte. Gründerne i Capacity Connect estimerer at et datasenter taper 2 millioner kroner i måneden hvis én MW står ubrukt.

BATTERI

Gründer får ikke kjøpe Morrow – Bellona angriper potensiell oppkjøper etter fersk donasjon

En datingplattform for seriøse serverbehov

Et lag som kompliserer kontakten mellom datasentre og kunder de ikke kjenner fra før, er at sentrene ikke ønsker å oppgi hvor mye ledig kapasitet de har. Medgründer Petersen Synstad forklarer at måten plattformen løser utfordringen på, er ved å oppgi at det finnes et senter i Norge og hvor mye ledig kapasitet de har, men ikke hvilket senter det er.

– Vi verifiserer at datasentrene har den kapasiteten de sier de har. Og vi sikrer at kundene passer datasentrene både teknisk og sikkerhetsmessig, forklarer Synstad.

Han har erfaring fra leverandørsiden til datasentrene og skal jobbe ut oppsigelsestiden i Siemens, før han blir teknisk direktør i Capacity Connect på fulltid i november. 

– Hvordan får dere tilgang til hvor mye ledig kapasitet datasentre har?

– Så lenge det forblir anonymisert, så har datasentrene ikke hatt reservasjoner mot å oppgi det, svarer Synstad.

Etter at Capacity Connect har ført sammen datasenter og kunder som passer hverandre, så trekker de seg ut av prosessen og er ikke involvert i det kommersielle.

energi

Energi­selskapet skrudde opp forbruket før storrunden

Datasentre som oppvarming

Datakapasitet er ikke den eneste ressursen sentrene ikke får utnyttet. Prosessering av data fører til varmgang og et datasenter som bruker én MW er i praksis en stor ovn. En panelvon i private hjem er ofte rundt 1000 watt (W). Én MW som brukes til datakraft tilsvarer rundt 1000 slike panelovner. Det er kapasitet som medgründer, Martin Gjertsen, mener kan brukes til oppvarming av industri og boliger.

– Til nå har et serverrack gjerne trukket rundt fire kilowatt. Det har generert rundt 30 grader varm luft som er blitt ventilert ut av datasentrene. De nye serverrackene trekker rundt 150 kilowatt. Da må de veske kjøles, og man kan ende opp med å få ut 60 grader av dem. Ved å komme inn tidlig i prosessen kan vi hjelpe datasentre som vil selge den varmen til en form for fjernvarme, forklarer Gjertsen. 

Han sier at enda mer effektive datachipper er blitt lovet og at de vil generere enda mer varme. Ikke bare kan varmen fra sentrene brukes, men det åpner også fra at hoteller og borettslag vil kunne etablere en liten serverpark til å varme opp sentralvarmeanlegget. Fordelen er at data prosesseres nærmere der den brukes. Ifølge Gjertsen vil flere slike små sentre være interessant for større aktører. 

Capacity Connect vil også hjelpe datasenter til å finne tomter med strøm.

– Strøm har blitt en flaskehals for utbyggingen av datasentre. Gjennom vår plattform vil vi også gi en oversikt over ledige tomter og ledige bygg med strøm, sier Gjertsen.

portrett

Fra Electronic Arts til høvelbenk, fra krypto til fotball: Nå tar Kim Daniel pushups mens AI-agentene koder

Han har erfaring fra energibransjen og eiendomsutviklere, og mener at strømtilgang er en generell utfordring for industriell utbygging.  

Time-to-market er kritisk

Selskapet lanserte plattformen i vår og har alt betalende kunder, men det er behov for mer kapital for å vokse.

– Det er blitt klart at time-to-market er helt kritisk. For å kunne skalere i den farten vi ønsker, så trenger vi ekstern kapital, sier Rasalingam.

De er i dialog med noen engleinvestorer og venture investorer, og ser for seg å gjennomføre kapitalinnhentingen til høsten. Rasalingam forklarer at dataindustrien har vist noe interesse for å investere, men at Capacity Connect ikke ønsker det nå.

– Kunder har spurt oss om vi har eiere fra industrien og reaksjonen på at vi ikke har det, har vært positiv. Vi ønsker at investorene vi får inn i denne runden sender et positivt signal til bransjen, avslutter Rasalingam.

Nscale truer med å droppe videre utbygging i Narvik

Microsoft vurderer å droppe sitt mest ambisiøse klimamål