Et av de viktigste grepene i årets gründerbudsjett, er det foreslåtte programmet som skal hjelpe oppstartsbedrifter til å nå frem i kampen om de 560 milliarder kronene i årlige offentlige innkjøp. Ifølge myndighetenes anslag har bare 30 prosent av de små, nystarta bedriftene en offentlig kunde.
– Hvordan vi bruker de pengene, bestemmer både hva slags offentlig sektor vi får, men også hva slags næringsliv vi får, sier Astrup i en pressemelding.
Allerede for halvannet år siden fortalte daværende digitaliseringsminister Nikolai Astrup Shifter om hvordan han under en jobbreise ble inspirert av San Fransiscos tilnærming til startups og innkjøp av deres disruptive løsninger. Astrups egen løsning har fått navnet StartOff, og skal ifølge budsjettdokumenter tilrettelegge for rask og enkel anskaffelsesprosess, mindre detaljspesifikasjoner og korte utviklingsløp.
Den umiddelbare reaksjonen i det norske oppstartsmiljøet, er udelt positiv.
– Programmet for offentlig innkjøp er veldig viktig og riktig initiativ, mener medgründer og daglig leder Olav Nedrelid i maskinlæringselskapet Domos.
Han mener det beste det offentlige kan gjøre for å løfte oppstarter, er å legge til rette for å kjøpe fra de.
– Og det fokuseres tydelig også på å kjøpe inn løsninger basert på egen teknologi med potensiale for skalering, og ikke skreddersøm levert av konsulenter, påpeker han.
Han høster støtte fra en rekke gründere på tvers av bransjer.
Liten sum, stor betydning
– Tilgang til offentlig innkjøp i «startup in residence» eller lignende modeller er veldig bra og kan bidra til at nye innovative ideer får slippe til og skape innovasjon og vekst, sier gründer og daglig leder Kjetil Meisal i det høytflyvende teknologiselskapet Onio.
Han understreker at dette fordrer at det er ildsjeler i innkjøpsavdelinger og et rammeverk som fungerer og som veileder startups gjennom prosessene med offentlig innkjøp.
Daglig leder i folkelånselskapet Fundingpartner, Geir Atle Bore, tror løsningen Astrup skisserer kan være en effektiv måte å skape flere sukessrike gründerselskaper i Norge, fordi det offentlige umiddelbart kan tilby et større marked og inntektspotensiale.
– I tillegg tror jeg det vil være bra staten å kunne ta i bruk nye og mer effektive tjenester. Terningkast 6! lyder hans dom.
Pål T. Næss er medgründer i Gelato, og vendte i fjor tilbake til selskapet etter et opphold som gründersjef i Innovasjon Norge. Han mener at man må være fornøyd med totalbildet i årets budsjett, ettersom corona fortsatt kommer til å prege landets økonomi i tiden fremover. Han berømmer regjeringen spesielt for satsingen rundt offentlige anskaffelser, selv om det foreløpig bare er satt av 7,9 millioner kroner til prosjektet.
– Selv om 7,9 millioner er en liten sum, kan dette være svært viktig, mener han.
– Astrup, og mange med ham, har snakket om viktigheten av å få det offentlige til å handle mer fra tidlige selskaper, og nå gjør regjeringen noe med det. Store offentlige kunder vil være essensielt for mange selskaper, både de små men også globale vekstselskap som Gelato, tror han.
Tidkrevende og gammeldags
Sigbjørn Nome leder den brennhete startupen Ignite Procurement, som er spådd å bli en favoritt blant investorene når de i høst henter 100 millioner kroner.
Selskapet utvikler selv et heldigitalt innkjøpssystem, noe regjeringen streber etter å få til i offentlig sektor. Nome mener det er veldig bra at det nå settes inn tiltak for å gjøre det lettere for startups å delta i offentlige anskaffelsesprosesser.
– I dag er prosessen byråkratisk, tidkrevende og preget av utgåtte risikomodeller og kravspesifikasjoner som ofte diskvalifiserer startups, sier Nome.
Dette fører ifølge gründeren til mindre innovasjon og ikke optimalt bruk av skattepengene.
– Vi håper dette tiltaket vil bidra til økt initiativ for å ta i bruk nye løsninger som både dekker nåværende behov og er fremtidsrettet. Vi i Ignite Procurement står iallfall klare med en løsning som vi gjentatte ganger har fått bevist at det offentlige behøver, sier han.
«Played it safe»
Jonas Helmikstøl er medgründer og daglig leder i elbil-laderselskapet Easee, og var med å bygge opp børsaktuelle Zaptec i samme bransje.
Ifølge gründeren har han ved flere anledninger tapt offentlige anbud, både i Zaptec og Easee.
– Fordi vi var nye i gamet og fordi teknologien ikke var «proven», sier han.
Helmikstøl trekker frem en anbudsrunde om Avinor for noen år siden. Zaptec tapte for en utenlandsk aktør som ifølge gründeren leverte «en av de mest tradisjonelle og minst skalerbare løsningene på markedet».
– Hadde de som tok beslutningen skjønt konsekvensene av det de gjorde, så hadde de aldri gjort det. Det var helt «fucked up», for å være dønn ærlig. På den tiden var Zaptec verdens beste løsning for akkurat denne casen, men det ble heller satset på en tradisjonell, utenlandsk aktør. «They played it safe».
– Ja, du kan trygt si at vi var forbannet over dette, og hadde det «kun» vært denne ene gangen, så kanskje det hadde vært akseptabelt, men det skjedde gjentatte ganger, sier han.
Tre store utfordringer
Helmikstøl peker på tre erfaringer som kan by på problemer for statens nye innkjøpsregime:
- Det bør gjøres en seriøs vurdering av selskapet, produktet og teamet, på lik linje med alle de andre selskapene, lyder Helmikstøls første oppfordring. Han mener at startups i for stor grad utelates fra vurderinger utelukkende fordi det er et nytt selskap og-eller leverer en ny type teknologi.
- Easee-gründeren mener at en kulturendring i innkjøpsapparatet må på plass: «at det i det hele tatt blir sett på som aktuelt og sett på som positivt at oppstartsselskaper fra Norge blir med i vurderingen.» Han opplever nå en frykt for å gjøre feil blant de som foretar vurderingen, og mener det rammer innovasjon.
– I Avinor-eksempelet var det feil å velge den tradisjonelle løsning, i hvert fall på lang sikt. Dette merker de allerede. Det bør egentlig ha en vesentlig betydning at selskapet er norsk, spesielt hvis det er et nystartet selskap med et godt team og en ny og spennende teknologi.
– En vesentlig prosentandel av budsjettet burde kanskje være satt av for å teste ut nye ting, foreslår Helmikstøl.
3. I flere anbud omtales ny teknologi som positivt, og i enkelte tilfeller teller dette opptil 50 prosent. Likevel opplever norske startups at blir det tatt tilsynelatende trygge og tradisjonelle valg.
– Så dette handler nok like mye om kultur som noe annet, mener Helmikstøl.
– Hvis vi som nasjon skal få flere ben å stå på, i tillegg til olje og fisk, så er det på tide at vi viser dette med å faktisk tørre å satse på nye selskap og ny teknologi. Det er jævlig mye snakk om dette, men lite handling, mener han.
– Vi må vise tillit til gründere som tør å satse og de som fortjener det og de må få tid og penger til å bevise seg. Det å ha en krevende kunde i utviklingsprosessen er helt essensielt for å kunne utvikle de beste produktene, sier gründeren.
Krav, krav, krav
Tore Frellumstad, advokat i NHOs forening for kunnskaps- og teknologibedrifter, Abelia, peker på mange av de samme utfordringene.
– Typiske problemstillinger for gründere og oppstartsselskaper er utvelgelseskriteriene som benyttes, forteller han.
Særlig er krav om dokumentasjon om tre påfølgende regnskapsår, krav om referanser og krav om størrelse knyttet til gjennomføringsevne, til hinder for startups i offentlige anbudskonkurranser, forteller han.
I tillegg er det ofte skepsis knyttet til å godta avtaler med underleverandører eller andre kontraktshjelpere, mener han.
– Manglende oppdeling av kontrakter og manglende kunngjøring under terskelverdi er også problemer for selskaper som kanskje leverer løsninger som er ukjente for oppdragsgivere, legger Frellumstad til.
7,9 millioner kroner
Programmet skal forvaltes av Direktoratet for forvaltning og økonomistyring i samarbeid med Digitaliseringsdirektoratet og Nasjonalt program for leverandørutvikling (LUP). Regjeringen har satt av 7,9 millioner kroner i statsbudsjettet for neste år til å realisere prosjektet.
Det samme miljøet som roser det nye initiativet, er for øvrig svært skarp i sin omtale av mangelen på endringer i opsjonsbeskatningen.
