juss
Ber startups om hjelp til å utvikle AI som kan spille djevelens advokat
Påtalemyndigheten inviterer teknologiselskaper til å bidra til AI-verktøy for straffesaker. Kravene er strenge.
Publisert
Riksadvokatembetet har satt i gang et forprosjekt hvor målet er å finne ut om AI kan avlaste påtalejuristene i straffesaker.
Nå tar embetet skrittet og inviterer via Shifter til en digital dialogkonferanse for leverandører sammen med Nasjonalt program for leverandørutvikling (LUP).
Møtet avholdes tirsdag 3. november, og etterpå blir det én-til-én-møter på Teams 3. og 5. november.
Målgruppen er først og fremst teknologiselskaper som kan levere generativ AI. Embetet ønsker selskaper fra hele landet velkommen. Det er ikke et krav å delta på konferansen for å være med i en eventuell senere konkurranse.
– Markedet tilbyr allerede flere relevante AI-løsninger. Vi ønsker å utforske om disse kan oppfylle de særlige kravene som gjelder for påtalemyndigheten, der hensynet til rettssikkerhet, etterprøvbarhet og kontroll står helt sentralt, sier Daniel Sollie, førstestatsadvokat og avdelingsleder ved Riksadvokatembetet.
Testet i sommer
Bevismaterialet i en straffesak kan i dag bestå av titusenvis av dokumenter. I tillegg kommer store mengder transaksjonsdata, kommunikasjon og AI-generert materiale.
Alt dette må gjennomgås, systematiseres og presenteres for forsvarer og domstol, for eksempel som tidslinjer, kontantstrømmer og rollekart. Arbeidet er i stor grad manuelt.
Riksadvokaten påpeker at domstolene allerede har tatt i bruk AI-verktøy. Advokatene som påtalemyndigheten møter i retten, har brukt slike verktøy over lengre tid.
Gjennomførte test
Påtalemyndigheten har også selv prøvd teknologien. Fra juni til august i år testet ansatte i Den høyere påtalemyndighet en løsning fra Midlaier og Telenor AI Factory, opplyser embetet til Shifter.
Telenor åpnet AI-fabrikken sin i november 2024 som et tilbud til virksomheter som vil behandle sensitive data sikkert i Norge. Retningslinjene fra utprøvingen ligger nå til grunn for prosjektet.
Riksadvokatembetet har ingen egen IT-avdeling. Embetet ser derfor for seg en løsning som bygger på eksisterende produkter og tilpasses påtalemyndighetens behov, i tett samarbeid med statsadvokatene som brukere.
Ønskelisten er lang. Verktøyet skal blant annet kunne:
Sammenstille forklaringer fra flere avhør
Søke på tvers av språk, lydfiler og beslag
Kontrollere om politiets fremstilling har dekning i materialet
Finne mulig frifinnende materiale
Lage utkast til bevisoppgave og prosedyre
Embetet ønsker også løpende støtte under hovedforhandling, der løsningen i sanntid finner informasjon som støtter eller motsier det som blir sagt i retten.
– Påtalemyndighetens ansvar og beslutninger kan ikke overlates til kunstig intelligens. Vi mener det er viktig å undersøke om teknologien kan understøtte arbeidet til påtalejuristen for å bidra til økt effektivitet og kvalitet, sier Sollie.
Ingen ja-maskin
Riksadvokaten holder ikke tilbake i beskrivelesene av svakhetene ved dagens AI-verktøy. Oppdiktning av opplysninger og det å utelate vesentlig informasjon og tilpasse svarene til brukerens forventninger, holder ikke.
Embetet mener mange løsninger i markedet er gode på argumentasjon og på å ivareta en parts interesser. Påtalemyndigheten skal derimot være objektiv.
Embetet vil derfor ha en løsning som går mot strømmen. Den skal vise hvilke dokumenter hvert svar bygger på, opplyse om hva den ikke har gått gjennom, stille spørsmål i stedet for å fylle hull med antakelser og aktivt motvirke tunnelsyn.
Kritiske spørsmål i form av «djevelens advokat» beskrives som en ønsket funksjon. Embetet åpner også for at løsningen kan begrense klipp-og-lim av AI-generert tekst og kreve at statsadvokaten skriver egne begrunnelser.
Leverandørene bes også være ærlige om hva teknologien ikke klarer. Riksadvokaten skriver at embetet heller vil avgrense mot oppgaver som ikke kan løses godt nok, enn å få resultater som virker sikrere enn de er.
– Det finnes reelle risikoer ved å ta i bruk ny teknologi, men det er også en risiko å la være å utforske hvilke muligheter denne teknologien kan gi. Vi må forstå teknologien godt nok til å bruke den riktig og til å vite hvilke oppgaver den ikke egner seg for, sier Sollie.
Helst norske datasentre
Sikkerhetskravene blir trolig det som skiller leverandørene fra hverandre. Riksadvokaten ønsker at dataene behandles i sikre norske datasentre, og at alle aktører er underlagt norsk jurisdiksjon. Ifølge notatet bør eksterne skytjenester og utenlandske leverandører unngås.
Shifter har spurt om kravet i praksis utelukker løsninger bygget på de store amerikanske modellene. Embetet vil ikke trekke den konklusjonen ennå.
– Sikkerhet og jurisdiksjon vil være sentrale temaer i dialogen med markedet. Inntil vi har fått et bedre bilde av hvordan ulike løsninger ivaretar våre krav, er det for tidlig å konkludere hvilke alternativer som kan være aktuelle, skriver konstituert statsadvokat Linn Elise Gjems-Onstad i en e-post til Shifter.
Ingen prislapp ennå
Embetet har heller ikke satt noen budsjettramme, estimert verdi eller tidsplan for en eventuell anskaffelse.
Statsadvokat Linn Eliste Gjems-Onstad skriver i en epost at markedsdialogen skal avklare om det allerede finnes løsninger som kan kjøpes, eller om løsningen må utvikles sammen med leverandørene.
– Må det utvikles før vi anskaffer, tar det normalt lengre tid og koster mer, skriver hun.
Embetet ber markedet om innspill på gjennomføringsmodell, enten førkommersiell anskaffelse eller innovasjonspartnerskap, og på pris- og kontraktsmodeller.
– Selv om prosjektet tar utgangspunkt i påtalemyndighetens behov, kan en løsning være relevant for store deler av offentlig sektor med tilsvarende utfordringer, sier Sollie.
Påmeldingsfristen til konferansen og én-til-én-møtene er 2. november kl. 10.00, på e-post til Gjems-Onstad. Informasjon som leverandørene gir i én-til-én-møtene, behandles fortrolig.
