investor

Are Traasdahl hadde en velfylt krigskasse, men det ble stress da 80 prosent av pengene stod i Silicon Valley Bank

Crisp-gründeren vil bruke de krevende tidene til å kjøpe gode selskaper til rabatt, og lander stadig nye storkunder, men denne helgen ble det hektisk da pengene holdt på å forsvinne.

Are Traasdahl ler litt mer enn han gjorde i helgen.
Publisert Sist oppdatert

Seriegründer Are Traasdahl er der han egentlig elsker å være, midt i stormen, slik han har vært det mens han har bygget andre teknologiprosjekter gjennom årenes løp, som da dot.com-bobla sprakk og finanskrisen herjet. Denne gangen er det altså med foodtech-selskapet Crisp.

– Jeg elsker disse tidene, jeg får mye mer energi nå enn i gode tider. Det er da mulighetene kommer, sier Traasdahl, om både sin investeringsaktivitet og sin selskapsbygging.

For Crisp sin del har det gitt muligheten til å kunne kjøpe andre selskaper som passer inn i businessen. Nå senest kjøpte Are Traasdahl dokumenthåndteringsplattformen Integral Group.

Rammet av bankkrisen

Akkurat de siste dagene ble det antagelig i overkant stormfullt - selv for Traasdahl.

Crisp hadde nemlig 80 prosent av kapitalen i kriserammede Silicon Valley Bank, der kundene en stund ikke fikk ut pengene sine da den ble satt under konkursbeskyttelse. Heldigvis kom myndighetene inn og backet opp innskuddene, slik at pengene ble sikret.

– Nå er alt ok igjen, men det var en hektisk og stressende helg, erkjenner Traasdahl, og legger til:

– Jeg er en stor fan av SVB, og hjalp dem med å pakke ut monitorene da de åpnet sitt kontor i New York for 20 år siden. De har vært en fantastisk viktig del av USA sin innovasjonsøkonomi og jeg håper de kommer tilbake.

Få gratis nyhetsbrev

Abonner på Shifters nyhetsbrev for de siste nyhetene, trendene og analysene.

Ja, takk!

Reiste i tenkeboksen

Med halvannen milliard på bok etter salget av adtech-selskapet Tapad til Telenor i 2016 (en transaksjon på drøyt tre milliarder kroner), etablerte gründer Are Traasdahl en egen investeringssatsing før han la ut på en reise jorda rundt sammen med familien.

I 2018 vendte han tilbake med en hemmelig plan om å skape noe stort - igjen. Snart ble det klart at han kastet seg ut i det hurtigvoksende markedet for mat-teknologi, eller foodtech.

Oppstartsselskapet Crisp utvikler en plattform som skal hjelpe matindustrien med å bekjempe svinn og effektiviserer driften.

Crisp beskrives som et “infrastrukturselskap for retail”, som legger «kabler» for at alt det andre skal fungere. Systemet kobler produsenter, distributører og utsalgssteder sammen – og gjør at partene til enhver tid har god oversikt over leveringskjeden og lagersituasjonen. Noe som tidligere har bestått av et sammensurium av regneark.

– Det har kostet oss 400 millioner kroner å bygge, men nå dekker vi et retail-marked med 2,5 trilliarder dollar i omsetning, sier Traasdahl fornøyd.

Storkunder

250.000 butikker kan kobles opp til systemet, deriblant store online-aktører som Shopify og Amazon. Crisp selger dataene via et abonnement. Blant de over 500 kundene som har signert opp, finner vi blant annet Hormel, General Mills, Pepsi og Coca Cola, men også en lang rekke små og mellomstore merkevareprodusenter.

Dataene kan også legges inn i andre de eksisterende systemene via en plugin-løsning. Skal vi tro Traasdahl er det nå gode fremtidsutsikter.

– Når kabelen først er lagt i grunnen, så har vi en margin på 95 prosent, sier han, og påpeker at tilbakemeldingene har vært gode:

– Kundene forteller oss at de allerede får igjen 10-50x mer enn hva de betaler for produktet, i form av økt salg gjennom butikkene på grunn av at de har data de ikke har hatt før.

Godt kapitalisert

Siden sist har selskapet vokst til 110 ansatte.Foreløpig har ikke Crisp gått ut med finansielle tall, hverken i Norge eller USA. Etter at de hentet 85 millioner dollar i fjor vinter, har de fortsatt godt med penger på bok. Først sommeren 2024 vil det eventuelt være behov for påfyll. Den velfylte kontoen skal brukes til å gjøre nye oppkjøp som passer inn i pakken hos Crisp. Nyinnkjøpe Integral Group er for eksempel spesialister på hvordan data deles og har utviklet en global standard for dette.

– Vi vil gjøre flere oppkjøp i samme gate, sier Traasdahl.

Betalingen kommer i form av både penger og Crisp-aksjer.

– Vi gir selskapene vi kjøper, muligheten til å velge litt. Ofte ender det på halvparten cash og halvparten aksjer.

Han sier at alle gründere så langt har vært med videre. Crisp praktiserer heller ikke en «kjøp og slakt»-strategi som enkelte andre gjør, ifølge Traasdahl.

– De har tro på visjonen og hvor vi skal, og vil gjøre det de allerede gjør under en større paraply enn tidligere.

Utrolige rabatter

Traasdahl forteller om et til de grader «kjøpers marked» der ute i blodbadet som foregår i tech-verden. Rabattene er store for de som har penger til overs. Han har fått mange henvendelser de siste månedene.

– Det er utrolig mange som vil selge. Noen har akkurat nok penger til å betale lønn en måned til, og er veldig stressa. Noen gir 90 prosent med en gang, men vi holder oss unnå å kjøpe slike selskap.

Antall transaksjoner har falt kraftig, og ofte finnes det ikke kjøpere i det hele tatt.

– For mange selskaper finnes det ikke noe likviditet å hente, og selv med lave priser klarer de ikke å selge. Da er jeg glad for å være på den andre siden.

Han presiserer at han ikke deltar i det han kaller «gribbevirksomhet», aktører som kjøper opp selskaper i krise, og ikke er så opptatt av annet enn det finansielle. Men han går ikke av veien for en god deal.

– Gode selskaper selges med 30 til 50 prosent, det er en bra rabatt. Når de får Crisp-aksjer som en del av oppkjøpet, så er de med på verdistigningen fremover også, påpeker han, og varsler at neste oppkjøp vil skje i år en gang.

Tørt krutt hos investoren

Han tror den krevende situasjonen i kapitalmarkedet kommer til å vedvare ut 2023, og at det vil fortsette å være veldig selektivt hvem som får kapital og hvem som ikke får.

– Det er fortsatt et aktivt kapitalmarked for de som løser de store problemene. Profitable selskaper som Crisp, med god topplinje, en sterk forretningsmodell og et sterkt behov for produktet – det liker investorene.

Han viser til at deres egen investor Firstmark Capital hentet 1,3 milliarder dollar før techmarkedet gikk i frys.

– De holdt seg unna å investere i overopphetede markeder, så nå har de mye tørt krutt.

Traadahl har for eksempel særdeles liten sans for kryptovaluta.

– Hva er egentlig problemet som løses som ikke allerede er løst? Vi har Swift, de er ikke helt perfekt, men de løser det å sende penger. Nei, pendelen svinger nå tilbake til å løse faktiske problemer. Når det er sagt, tror jeg teknologien bak krypto er interessant og kommer til å løse ordentlige problemer i neste fase.

Live to fight another day

– Hvordan har de det egentlig i nettverket ditt for tiden, hva sier andre gründere du kjenner om situasjonen?

– Det er veldig delt. Noen gikk hardt inn i investeringer som ikke fungerte, men de fleste som er nær meg har sett svingninger tidligere og gjorde de riktige beslutningene i det som var en overopphetet tid.

– Som erfaren gründer som har vært ute vinterdager før, hva har du å si til de som nå sliter?

– Reduser kostnader. Live to fight another day.

– Tror du at du noen gang kommer til å flytte tilbake til Norge for å starte noe? Eller er du “forever USA”?

– Nei, ikke flytte tilbake men jeg elsker å være i Norge. Barna går på norsk skole og lærer å synge “ta en potet”. De elsker det og er stolte av å være norske.