arbeidsliv
Arbeidsgivere vil la AI-agenter trene på private Slack-meldinger
Amerikanske ledere oppfordrer ansatte til å flytte direktemeldinger over i åpne kanaler, slik at AI-agenter kan skanne hverdagspraten for forretningsinnsikt. I Norge utløser slike tiltak drøftingsplikt.
Wall Street Journal melder at flere selskaper nå ber ansatte om å bytte ut private Slack-meldinger med offentlige kanaler.
Begrunnelsen er at verdifull kontekst som beslutninger, kundeinnsikt og uformell koordinering, ligger låst i direktemeldinger som selskapets AI-agenter ikke har tilgang til.
Effekten er at uformell kommunikasjon på arbeidsplassen blir maskinlesbar, søkbar og varig.
Det som tidligere forsvant i en tomannssamtale, blir treningsgrunnlag og kontekst for modeller som oppsummerer, varsler og foreslår.
Kontrolltiltak, ikke produktivitetsgrep
I norsk rett er dette ikke først og fremst et produktivitetsspørsmål. Arbeidsmiljøloven kapittel 9 stiller krav om at kontrolltiltak overfor ansatte skal ha saklig grunn i virksomhetens forhold og ikke innebære en uforholdsmessig belastning.
Arbeidsgiver plikter å drøfte behov, utforming og gjennomføring med tillitsvalgte før tiltaket innføres, og å informere de ansatte om formål og praktiske konsekvenser.
I tillegg gjelder personopplysningsloven. Systematisk analyse av ansattes kommunikasjon krever behandlingsgrunnlag, og samtykke fra ansatte regnes normalt ikke som gyldig grunnlag i et arbeidsforhold på grunn av skjevheten i maktforholdet.
Datatilsynet har tidligere slått ned på arbeidsgivere som har gjennomført innsyn i ansattes e-post uten hjemmel.
Spørsmålet er dermed ikke om norske virksomheter kan koble AI-agenter på Slack og Teams, men om de har gjennomført drøftingene og dokumentert grunnlaget først.
