innlegg

❞ Vi trenger ikke å bli svenske for å bli gode til å bygge tech-selskaper

I mange år har det norske gründermiljøet hatt et tydelig mål: Hvordan blir vi mer som Sverige, skriver Murshid Ali og Sujith Nair. 

Murshid Ali og Sujith Nair skriver om hvordan Norge bør bruke sine styrker.
Publisert

Flere enhjørninger. Flere akseleratorer. Flere programmer. Mer tempo.

Sveriges suksess er reell. Få land på samme størrelse har skapt flere globale startups eller bygget et tettere støtteapparat rundt entreprenørskap. Det gjør Sverige til et naturlig forbilde.

Men her er det også viktige forskjeller.

Et godt gründermiljø fordrer at det er et mangfold av aktører som spiller på lag: Staten, gründere, investorer, store selskaper, universiteter offentlige aktører – alle bidrar med sitt for å skape nye muligheter, særlig i tidlig fase.

Norge har blitt bedre de siste tiårene.

Økosystemet blitt bredere: flere inkubatorer, flere akseleratorer, flere støtteordninger og flere initiativer. I utgangspunktet er dette positivt. Skattetrykket har økt, men det er en annen diskusjon.

Utfordringen oppstår når øko-systemet vokser for raskt, og det blir for fragmentert.

Koordinering blir det store problemet. Gründere finner det vanskelig å finne gode innganger til kunder og samarbeidspartnere.

Regionale mekanismer som lokale inkubatorer bidrar ofte til fragmentering fremfor samarbeid på et nasjonalt nivå.

Store etablerte selskaper opplever noe lignende. Mange ønsker å samarbeide med startups, men opplever at det er et utfordrende landskap å bevege seg i. Det er et klart skille mellom det «etablerte» og det «innovative».

Sverige hadde en god løsning på dette.

De begynte først med å undersøke og sammenligne inkubatorer og akseleratorer på tvers av landet, og så tok de lærdom av de beste løsningene.

Deretter fikk oppstartsbedrifter, gjennom Ignite Sweden, direkte tilgang til store og etablerte selskaper gjennom en kuratert anbudsprosess. De etablerte selskapene betalte for løsningen, og tok dem i bruk, mens startups fikk tilgang til mange mulige kunder gjennom en strukturert prosess.

Dette gjorde det mulig for det svenske økosystemet å utvikle en helhetlig strategi for å støtte og utvikle dyp tech- og bærekrafts orienterte oppstartsbedrifter.

I Norge kan dette bli gjort på en enda bedre måte.

Her har vi færre, men mer spissede aktører, sterkere nasjonal koordinering og tydeligere roller. Økonomisk geografi spiller en stor rolle: shipping, fiskeri, energi og havnæringer er globale styrker med dype røtter i økonomien.

Equinor har i mange år allerede fungert som en krevende kunde, og et internasjonalt springbrett for mindre teknologiselskaper. Dette har gitt grobunn for noen av de mest innovative miljøene globalt her i Norge.

Internasjonalisering har sådan også skjedd når Equinor drar til utlandet, velger de norske underleverandører.

Denne strategien bør utnyttes til det fulle.

Tilsvarende initiativer kan utformes for å koble sammen store norske selskaper innen shipping, fiskeri og energi. Det som trengs, er et rammeverk og insentiver for samarbeid.

Mindre «programmer» og «støtte», men mer direkte interaksjon, kjøp og salg, mellom norske veletablerte selskaper og startups. Et riktig steg i denne retningen er den nylige etableringen av Ignite Norway, finansiert av Innovasjon Norge.

Det høres enkelt ut, men at et velrenommert selskap kjøper tjenester og løsninger fra en startup vil ha mye større positiv påvirkning for gründerne enn bare støtte. Det vil gi dem kredibilitet, og referanser til å kunne selge tjenestene sine til flere.

De store selskapene i shipping, fisk og energi vil også kunne ta norske startups internasjonalt, som en forlengelse av et samarbeid. Slike partnerskap kan bidra til å utvikle oppstartsbedrifter i disse og tilgrensende næringer, slik at de kan bli globale aktører med base i Norge – uten å måtte flytte til «Silicon Valley».

Norge trenger ikke bli Sverige.

Vi kan bli best i verden på hva vi allerede er gode på, og det vil være med på å skape et sterke innovasjonsmiljøer, jobber og en sterkere økonomi – lenge etter at oljen er ferdig.