Hvert år registreres det cirka 30.000 nye aksjeselskaper i Norge. To ting som et nytt aksjeselskap trenger fra dag én, er bankkonto og regnskap. 

Folio-gründer Dag Olav Norem, mener Brønnøysundregistrenes nylige lansering av digital selskapsetablering fundamentalt endrer forutsetningene for hvem som vil levere både konto og regnskap til de nye bedriftene.

– Med dette vil pendelen i «kampen om kundeflaten» svinge fra regnskapssystem til bank. Men kun de bankene som evner å bygge et effektivt samlebånd for antihvitvask, aksjekapitalbekreftelser og API-innsending til Brønnøysund, sier Norem, da han skal forklare hvorfor han mener nyheten fra Brønnøysund er noe mer enn en fortelling om offentlig effektivisering.

Store tidsbesparelser

I midten av november lanserte Brønnøysundregistrene en API-basert løsning som skal radikalt endre tidsbruken for å starte et AS, Med digital selskapsetablering skal det bli mulig å etablere selskap på under 24 timer, i stedet for uker som det har tatt med dagens registermelding.

Banktrio i tet for ny løsning som minimerer tiden det tar å starte nytt selskap

Tidsbesparelsene kommer i begge ender av prosessen. 

For gründerne kan utfyllingen av informasjon om det nye selskapet i høy grad automatiseres, men ikke minst blir det mulig å opprette og få godkjent en bankkonto der aksjekapitalen kan plasseres i den samme prosessen. Alle stegene kan gjennomføres i bankens flater.

Brønnøysundregistrene på sin side sparer enormt med tid på saksbehandlingen av hvert nytt selskap. Med strukturerte data i et API, kan detaljer som stifternes og styrets identitet, eierskap, adresser, selskapets vedtekter og næringskode kontrolleres automatisk heller enn av en saksbehandler.

Tre aktører i

Tre aktører har deltatt i utviklingsarbeidet. Sparebank 1 Utvikling, Folio og DNB har hver for seg samarbeidet med Brønnøysundsregistrene om å lage integrasjoner med API-et.

– Det er helt avgjørende at både det offentlige og banker legger til rette for at flere lykkes med å starte og drive en bedrift For oss i Sparebank 1 var det helt selvsagt å være med på å legge til rette for dette, sa Marianne Bakke, konserndirektør for bedriftsmarked i SpareBank 1 SR-bank i forbindelse med lanseringen da alliansens egen tjeneste Starte AS ble presentert.

– Å få gjort alt det som kreves for å starte et aksjeselskap i en løype, mener vi er en fin løsning, utdyper Bakke overfor BankShift.

DNB velger egen vei

DNB har derimot valgt å begynne med enkeltmannsforetak.

– Vi driver og tester løsningen nå. Testingen vil avgjøre når det blir «launch», men vi opplever at vi har kommet langt, sier DNBs Rikard Søreng, som er ansvarlig for innovasjon, konsepter og kundereiser i bedriftsmarkedet til BankShift.

Han legger til at banken etter hvert også vil legge til muligheten for å opprette aksjeselskap.

– Det viktigste med digital selskapsetablering er at den gjør prosessen mer smidig for selskapene. Forhåpentlig opplever kundene en slik tjeneste som mer effektiv enn alternativene. Selvsagt hjelper det oss med å skape dialog inn mot det nye selskapet, sier Søreng.

«Må være bank for å levere»

Norem er litt mer direkte i sin analyse av konsekvensene.

– Bankene som bygger på toppen av Brønnøysunds APIer vil kunne levere et organisasjonsnummer mye raskere enn om en bruker skal gå manuelt via Altinn. Innbetaling av aksjekapital på en bankkonto er en sentral del av brukerreisen, og er umulig å levere om du ikke er en bank. Eller har tett samarbeid med en bank, slik Folio har med Sparebanken Vest.

Selv om det ikke er noe som hindrer at nye aktører vil koble seg til Brønnøysunds API, tror Norem de færreste vil ha kraft og ressurser til å gjøre det, og at nye selskaper i stadig større grad vil gå veien via en av de tre nevnte aktørene.

– Vi tre kommer etter hvert til å snappe opp nesten alle nye selskaper før de er født, sier Norem.

Vokser via Stiftemaskinen

For Folios del går den veien via tjenesten Stiftemaskinen.no, som helt siden starten har vært Folios fremste kilde til nye kunder. Ifølge Norem blir nesten et av fem nye AS-er registrert via Stiftemaskinen i dag. Det gjør dem til en betydelig aktør, men ikke den største.

Det er fortsatt DNB. Ifølge Rikard Søreng er banken med på å etablere et sted mellom 20.000 og 25.000 selskaper, men det er både enkeltmannsforetak og aksjeselskaper. Hvor mange som er AS-er, ønsker han ikke å si.

Norem forteller at nesten en tredjedel blir startet med hjelp fra regnskapsførere. I de tilfellene blir banken den som regnskapsføreren foretrekker. 

– Vi vil gjerne at det skal bli Folio. Neste utvidelse av Stiftemaskinen vil være å kunne velge regnskapsfører fra stiftelsesøyeblikket.

Har også ambisjoner om å vokse 

Folio-sjefen er ikke den eneste som har forventninger om styrke posisjonene. en markedsandel han håper på å forbedre fremover.

– Vi har absolutt ambisjoner om å ta markedsandeler i dette segmentet, sier Bakke i SR-Bank og legger til det gjelder for hele Sparebank 1-alliansen ikke bare hennes egen bank.

En annen sak Folio og Sparebank 1-bankene har til felles, er at de også ser muligheter til å kapre kunder på regnskapssiden i omtrent samme øyeblikk som det nye selskapet blir opprettet.

– Hver gang DNB kommuniserer noe nytt, får vi en strøm av nye kunder

I markedsføringen av den nye digitale selskapsetableringen fra Sparebank 1 følger et tilbud om seks måneders gratis regnskap fra Sparebank 1 Regnskap, som er basert på samarbeidet med Unimicro.

– Når du har fått en konto og aksjekapitalen innbetalt, er det ganske logisk å tilby å få det bokført i regnskapssystemet også, sier Marianne Bakke.

Kan starte AS via Fiken  

Folio har ikke en egen regnskapsløsning, men etter at regnskapsleverandøren Fiken i fjor sommer investerte 40 millioner i Folio, er Fiken blitt helt integrert med alt Folio gjør.

Så pass at det er mulig å starte AS direkte hos Fiken, med etablering via Stiftemaskinen, bankkonto fra Sparebanken Vest og regnskap fra dem selv.

– Kan man tilby en ny bedrift både bank og regnskap i det øyeblikk det blir født, skal det ganske mye til at bedriften flytter et annet sted etterpå, sier Norem.

Det er det Norem innledningsvis mener med at banksiden kan få tilbake initiativet i «kampen om kundeflaten». For eksempel at DNB og Sparebank 1 samarbeid med Unimicro etter hvert får full uttelling og at det blir i bank-eide regnskapssystemer som småbedriftene vil styre sin virksomhet.

Tror fordelene er begrenset

Søreng i DNB er ikke like overbevist om at det å være først med å integrere seg med API-et til Brønnøysund også vil spille over i varige fordeler på regnskapssiden.

– Det gir oss en head start, men andre vil også koble seg til APIene og det vil være mange andre veier enn oss tre når du skal starte selskap. Det tar også noe tid før behovet for et regnskapssystem oppstår. Den eventuelle fordelen i «kampen om kundeflaten» tror jeg enn så lenge er veldig begrenset. De etablerte ERP-aktørene har fortsatt en sterk posisjon, men vi skal gjøre så godt vi kan for å skape gode kundeopplevelser på våre premisser, sier han.

Bankkontoen er grunnmuren

For Norem er det ikke avgjørende hvem som faktisk blir ERP-leverandør til et selskap som etablerer seg via Folio og Stiftemaskinen. Folio samarbeider i dag tett med Fiken om deres segment, men samarbeider gjerne med komplementære regnskapssystemer.

– Da vi startet Folio prøvde vi å identifisere hva som er vanskeligst å flytte på. Bankkontoen er grunnmuren, og så kommer regnskapet. Vi er én av tre aktører som er i stand til å levere en komplett løsning for et stort volum av nye selskaper.

Denne saken ble først publisert på Shifters søsterside Bankshift.