❞ Vi kan jukse på måter som andre land ikke kan

Om man skulle observert det norske startupmiljøet utenfra, kunne man fort ha trodd at hele greia var en slags uformell tankesmie for skattepolitikk. Det kan hvert fall virke sånn til tider. Mang en gründer har ytret seg om exitskatt, til tross for at de færreste noen gang kommer til å måtte betale den. De kan også få deg til å tro at den eneste grunnen til at det er mangel på vellykkede tech-startups i Norge, er på grunn av en formuesskatt på én prosent. 

Personlig mener jeg at hele greia er en stor avsporing. Ikke fordi skattesystemet i Norge på noen måte er optimalt for gründere, men fordi det uansett ikke ville vært den vidunderkuren folk hadde håpet på. Et godt økosystem for startups handler om mye mer enn skatt, og kapitalen og talentet hadde uansett ikke kommet seilende inn over natten.  

Norge kan bli et massivt økosystem for tech-startups, men da må vi tenke større enn skattelette. Det vi trenger er et skikkelig urettferdig konkurransefortrinn, som aller helst får folk til å kalle oss juksemakere. Heldigvis har vi et ess i ermet, i form av et enormt oljefond. Vi kan jukse på måter som andre land ikke kan.  

Så her er planen: Vi oppretter et statlig selskap som skal bygge ut enorme datasentere, og gir hver startup i Norge en haug med gratis GPU-kapasitet. Det ville gitt norske startups et solid (og urettferdig) konkurransefortrinn. I tillegg ville det beskyttet Norge mot den geopolitiske risikoen det er at USA i dag kontrollerer hele verdikjeden for kunstig intelligens.  

Å bygge norske startups 

Kunstig intelligens former fremtiden, og AI må ha GPU-er for å kjøre. I motsetning til den programvaren vi har bygget i de siste tiårene, er AI ekstremt ressurskrevende. Æraen for SaaS med marginalkostnad lik null er over, for AI koster flesk.  

Dette er en uvanlig situasjon for de fleste startups. Tradisjonelt har teknologi vært en stor utjevner. Vi har sett langt flere tech-startups enn f.eks produksjonsstartups, fordi kapitalbehovet i starten er så mye lavere. Du kan bygge en Facebook-konkurrent i din egen garasje. Og selv om du nå kan bruke kunstig intelligens til å bygge produkter raskere og billigere enn tidligere, stemmer ikke det helt hvis du bygger et AI-produkt (og det gjør vi jo alle). Skal du ha AI må du ha tokens, og tokens er dyrt.  

I vår startup, Embroidery, må vi være ekstremt forsiktige med vår token-spend. Vi kan ikke utforske alle de mulige måtene vi kunne brukt AI til å løse sikkerhetsutfordringer på, rett og slett fordi det er for dyrt. Vi kunne hentet VC-kapital for å bruke på tokens, men det sender jo bare hele investeringen rett tilbake til USA, i stedet for å bruke den her, for eksempel til å skape arbeidsplasser.  

Dette er en utfordring alle startups i verden kommer til å møte i årene som kommer. AI er ekstremt nyttig og ekstremt dyrt. Å gi norske startups gratis tilgang til kraftige GPU-er og annen regnekraft er den typen fordel som kan utgjøre en reell forskjell. For våre utenlandske konkurrenter ville det føltes ekstremt urettferdig. Og det er akkurat det vi vil.  

Geopolitisk Risiko 

Men det er også andre grunner til at en stor statlig eid utbygging av datasentre er viktig og verdifull. 

For de som ikke har fulgt med, har Donald Trump innført eksportkontroll på Anthropic, som innebærer at deres beste offentlig tilgjengelige modell, Fabel, ikke kan tilbys til personer uten amerikansk statsborgerskap. Anthropic så seg nødt til å fjerne tilgangen for alle, ettersom de ikke har noen måte å verifisere brukernes statsborgerskap på (ikke noe BankID her, altså). Trump har også blokkert slippet av GPT-5.6, og Sam Altman har uttalt at han kjemper hardt for at modellen skal være tilgjengelig for alle, ikke bare for amerikanerne.  

Med andre ord har amerikanske myndigheter sterke meninger om hvem som skal ha tilgang til AI, og det kommer ikke som noen overraskelse at det ikke er en høy prioritet å sikre tilgang for oss med rødt pass. Og selv om det er fristende å legge skylden på republikanerne, ville det vært naivt å tro at demokratene ønsker mindre AI-regulering. Dette er et av de sjeldne temaene hvor man finner tverrpolitisk enighet i USA. 

Samtidig finnes det nå eksepsjonelt kraftige modeller med åpne vekter, som er tilgjengelige. GLM-5.2 er laget av et kinesisk selskap og er på nivå med noen av de beste amerikanske modellene som er tilgjengelige i dag. Problemet er bare at modellene krever GPU-er med mye mer kraft enn hva du kan fyre opp hjemme.  

Det er umulig å forutsi hvordan AI-utviklingen blir fremover, eller under hvilke omstendigheter. Men som nasjon bør vi være forberedt. Vi kan ikke risikere å havne i en situasjon hvor vi er utestengt fra å bruke kunstig intelligens, spesielt ikke i en verden hvor AI i økende grad handler om nasjonal sikkerhet. For å beskytte oss selv bør vi ta grep allerede nå.  

Å vinne er ikke alltid fair play 

Personlig kommer jeg ikke til å sitte på benken og vente på politikerne. Før noe av dette blir aktuelt vil vår egen startup være forbi stadiet hvor vi trenger gratis regnekraft, så dette handler ikke om meg og mitt. Men hvis Norge skal utmerke seg internasjonalt må vi innse at det ikke alltid handler om rettferdig konkurranse. Forholdene som skaper suksesshistorier i USA er ikke forholdene som fungerer i Norge. Hvis vi vil at Norge skal vinne, må vi bruke det Norge er gode på. Og i en tid der store kapitalinvesteringer gir fordeler, er det en enorm styrke å ha en godt finansiert stat som er komfortabel med å drive statlige virksomheter. Det bør vi bruke til å bygge ut vår regnekraft, og vi bør begynne nå.