Mens resten av Europa har innført EUs folkefinansieringsforordning fra 2020, tviholder Norge på særnorske reguleringer. EU-regelverket har ligget på Finansdepartementets bord siden høringen ble avsluttet i april i fjor og ville ha gitt bedre investorbeskyttelse og økt kapitaltilgangen for små og mellomstore bedrifter.

EUs forordning skiller mellom profesjonelle og ikke-profesjonelle investorer. Dagens norske regulering har en flat investeringsgrense for alle på 1 million kroner. EUs forordning opphever denne grensen for profesjonelle investorer, mens ikke-profesjonelle investorer får kun lov til å investere 1000 euro i hvert prosjekt. Dermed må de minst erfarne spre investeringene sine over mange lån. Noe som senker risikoen betydelig.

Den sterke veksten i folkefinansiering kommer til tross for de særnorske reguleringene som i større grad bremser enn legger til rette for vekst, og er en tydelig indikasjon på at markedet ønsker folkefinansiering. Ikke minst forbrukere som ser etter nye investeringsalternativer utenom bankinnskudd, aksjer og fond. Dette er forståelig, siden bankinnskudd i norske banker gir lav gjennomsnittsrente (1,74%), og børser har hatt dårligere avkastning de siste to årene sammenlignet med tiden før pandemien. Folk ønsker en mellomting mellom bankinnskudd og aksjer som bedre håndterer både prisvekst og en svekket krone.

Rekordkvartal En fersk rapport fra Universitetet i Agder viser at folkefinansiering fortsetter å øke i popularitet. I første kvartal i år ble det samlet inn rekordhøye 813 millioner kroner, en økning på 38 prosent sammenlignet med samme periode i fjor. Ved pandemiens start, i første kvartal 2020, ble det kun samlet inn 155 millioner kroner.

Mange forbinder folkefinansiering med donasjonsløsninger som Spleis, men dette utgjør bare 6,5 prosent av totalen. Over 93 prosent av pengene som ble folkefinansiert i første kvartal i år, ble investert i ulike investeringsplattformer rettet mot næringslivet. Lån til eiendomsprosjekter dominerer med 45 prosent av alle investeringene, og 29 prosent går til investeringer i selskaper. Begge formål bidrar til verdiskapning og arbeidsplasser i Norge. Ta for eksempel bakeriet Ille Brød, som klarte å finansiere videre vekst ved hjelp av kapital fra egne kunder etter å ha fått avslag fra bankene.

Global trend Veksten innen folkefinansiering er ikke noe særnorsk fenomen. I henhold til en rapport utgitt av Cambridge Centre for Alternative Finance i juni 2021, økte global folkefinansiering med 16,2% i 2020 og nådde en total markedsstørrelse på 34,4 milliarder dollar. Dette er en betydelig økning fra 29,6 milliarder dollar i 2019. Tallene understreker den økende populariteten til folkefinansiering som en alternativ finansieringskilde globalt.

Dette er en del av en større trend hvor andelen av verdens finansielle eiendeler i større grad eies, forvaltes og formidles av finansinstitusjoner som ikke er bank. Ifølge Financial Stability Board økte denne andelen fra 48,6 prosent i 2020 til 49,2 prosent i 2021. Dette er en villet strategi fra sentrale europeiske myndigheter, for å sikre bedre finansiell stabilitet og bedre kapitaltilgang for de 99,8 prosentene av europeiske selskaper som tilhører SMB-markedet. Venter ett år på et tja Hvorfor velger flere folkefinansiering? SMB-bedrifter møter ofte rigide krav, lang beslutningstid og lite fleksible lån hos bankene. Derfor velger mange folkefinansiering fordi de ikke har tid til å vente i et år på svar fra banken når lønnsomheten avhenger av å komme raskt i gang med et byggeprosjekt eller en startup.

Investorene, vanlige folk, opplever økte utgifter og ønsker følgelig å få mer ut av sparepengene sine. Folkefinansieringsplattformer gir dem muligheten til å velge prosjekter og ideer de tror på, og samtidig oppnå en høyere gevinst enn ved bankinnskudd. Med renter mellom 7-15 prosent på investeringene, er mange villige til å ta litt høyere risiko for avkastningens skyld.

Nå er det på tide å få på plass de nye EU-reguleringene også i Norge, slik at vi både oppnår bedre investorbeskyttelse, bedre kapitaltilførsel til SMB-bedrifter, og bedre rammevilkår for folkefinansieringssektoren.