kommentar

Når fremtidsbedriftene flytter ut, hva står igjen i Norge? 

Professor Bram Timmermans ved Norges Handelshøyskole stiller spørsmålet etter nyheten om at robotselskapet 1x flytter hovedkontoret til USA. 

Administrerende direktør i 1X Technologies, Bernt Børnich, sammen med roboten EVE, og professor Bram Timmermans ved Norges Handelshøyskole.
Administrerende direktør i 1X Technologies, Bernt Børnich, sammen med roboten EVE, og professor Bram Timmermans ved Norges Handelshøyskole.
Publisert

1X Technologies har bestemt seg: hovedkontoret flytter til USA. «Vi måtte flytte for å overleve», sa selskapets leder. 

Exit-skatt, ubrukelige opsjonsordninger og manglende evne til å tiltrekke global kompetanse gjorde at Norge ikke lenger var et alternativ. Tidligere i år tok også Cognite en lignende beslutning og flyttet ledelsesfunksjonene ut, veksten skal hentes i USA. To selskaper, samme mønster. Ingen av dem avskriver Norge helt, men begge sier det samme: Norge er ikke lenger tilstrekkelig. 

Det er skaleringen som teller

Det er ikke mangel på gode ideer eller dyktige gründere som er utfordringen. Når vi ser på det norske gründerlandskapet, kan vi vise til mange etableringer med stort potensial. 

Selskaper som 1X og Cognite har demonstrert at det finnes verdensklasse teknologi og forretningsmodeller også her hjemme. Men det er i skaleringsfasen den virkelige verdiskapingen skjer, og det er der Norge svikter. 

Kampen om de beste hodene er global, og Norge fremstår som et tungrodd land å rekruttere til. Exit-skatt gjør det dyrt å flytte hit, opsjonsordninger som ikke fungerer gjør det lite attraktivt å jobbe for vekstselskaper, mens reguleringen er uforutsigbar og prosessene trege. 

Det er vanskeligere å vokse globalt med Norge som base. Dette handler ikke bare om enkeltbedrifter som velger det beste for seg selv. Det handler om at vi systematisk har bygget et system som favoriserer det trygge og kjente framfor det som vokser og utfordrer.

Når motorene forsvinner

Når vekstselskaper flytter ut, mister vi mer enn arbeidsplasser og skatteinntekter. Vi mister selve motorene i et innovasjonsøkosystem. 

Sterke vekstselskaper skaper det økonomene kaller agglomerasjonseffekter: de tiltrekker leverandører, konkurrenter og kompetanse som alle lærer av hverandre. 

De skaper en dynamikk hvor tidligere ansatte starter egne selskaper, hvor vellykkede gründere blir investorer i neste generasjon, hvor suksesshistorier inspirerer flere til å satse.

Når 1X og Cognite flytter ut, tar de med seg denne dynamikken. Vi står igjen med færre rollemodeller, mindre erfaringsbasert kunnskap om hvordan man bygger globale selskaper, og svakere nettverk mot internasjonale markeder og investorer.

Samtidig forsvinner den generelle etterspørselen etter høykompetent arbeidskraft som stimulerer til utdanning og kompetanseutvikling. Det bremser den industrielle oppgraderingen slike bedrifter driver frem. 

Signaleffekten som forsterker seg selv

Når hovedkontorene flytter, sender det et tydelig signal til internasjonale investorer og talenter: Norge er et sted man kan starte, men ikke et sted man kan skalere. 

Dette svekker både kapitaltilgangen og evnen til å tiltrekke de beste hodene. Signaleffekten forsterker seg selv. Jo flere som flytter, jo mindre attraktivt blir Norge som base for ambisiøse selskaper. 

Vi risikerer å havne i en negativ spiral hvor fraflyttingen av noen få sentrale aktører gjør det enda vanskeligere for de neste å bli værende.

Hva skal komme etterpå, om ikke dette?

Spørsmålet er ikke om Norge skal konkurrere med Silicon Valley på alle områder. Det er om vi skal ha selskaper som våger å vokse stort, eller om vi skal nøye oss med å være gode på å starte småting andre kan kjøpe opp og videreutvikle andre steder.

Hvis vi lar fremtidsbedriftene forsvinne ut av landet, velger vi i praksis bort muligheten til å bygge en ny økonomi. 

Vi risikerer å ende opp som en avansert oppstartsfabrikk, god til å produsere ideer og tidlige prototyper, men uten evne til å høste den virkelige verdiskapingen som kommer når ideene skal bli til globale selskaper.

For uten sterke vekstselskaper som blir værende, vil vi ikke ha kreftene som driver innovasjon fremover, skaper attraktive jobber og gir oss evnen til å møte fremtidens omstillinger.

Når morgendagens bedrifter pakker og drar, står vi igjen med gårsdagens økonomi. 

Spørsmålet er ikke bare hva vi mister, men hva vi velger å ikke bygge. For uten bedriftene som våger å vokse stort, blir Norge et sted hvor fremtiden starter, men ikke hvor den fullføres.