❞ Mens vi venter, drar de beste til USA

De beste selskapene i Europa drar til USA. Faktisk er 25% av amerikanske enhjørninger (selskap verdt mer enn 1 milliard dollar) startet av europeere. Konsekvensen er at kun 8% av verdens vekstselskaper har hovedsete i Europa. Dette er et europeisk problem, og Europakommisjonen ser det. Big Tech er storpolitikk. Og Norge sitter ikke ved bordet.

Frankrike har bestemt at alle statsansatte må bytte fra utenlandske konferanse-apper som Teams og Zoom til franske Visio innen 2027. Europakommisjonens president, Ursula von der Leyen, har lansert “EU Inc.” og proklamerte i Davos at oppstarts- og vekstselskaper er veien til digital uavhengighet fra de store amerikanske og kinesiske teknologigigantene. Med EU Inc. blir det sømløst å starte selskap i EU, investere i selskap på tvers av landegrenser og tilby opsjonsordninger til ansatte med ulike nasjonaliteter. Målet er at regler og langsomme systemer ikke skal stå i veien for rask vekst. På den måten vil teknologiske vekstselskaper velge å starte, bygge og skalere ut fra Europa, ikke USA eller Asia. Den foreslåtte forordningen skal stemmes over i mars. 

Samtidig leverer ikke Norge til douze points. I 2025 hadde vi rekordhøye investeringer i olje- og gassektoren, 275 milliarder kroner, og rekordlave investeringer i oppstarts- og vekstselskap, det laveste siden før pandemien. Uavhengig av om det er et ønsket signal eller ikke, så er det i alle fall ikke en satsing når det kuttes i Innovasjon Norge, verktøy for innovative offentlige anskaffelser skrotes og statlig risikokapital strupes. I europeiske land kommer i snitt 35% av pengene som er tilgjengelige for nye selskaper fra staten, mens tallet i Norge er langt lavere. De norske selskapene som faktisk gjør det godt, som 1X, AutoStore, og Ardoq, kan egentlig ikke kalles norske lenger etter flere investeringsrunder hvor utenlandske (ofte amerikanske) eiere har tatt over. Det finnes nemlig ikke norsk kapital med nettverket og kunnskapen som utenlandske investorer kan by på. 

Med det sagt, så er Norge et bra land å starte selskap i. Vi har ordninger som gjør det mulig å satse – og feile – med støtte fra NAV, og vi har flere gode økosystemer som fostrer fram verdifulle oppstartsselskaper. Det er kort vei til beslutningstakere og vi er et av verdens mest digitale samfunn. Derfor er det ikke så mye som skal til for å løfte innovasjonsnivået vårt til et nivå Ursula hadde vært fornøyd med. For å få til vekst trengs det hovedsakelig tre ting: Tilgang på penger, tilgang på mennesker og et godt regelverk. 

Så min oppfordring til politikerne på Stortinget og i regjeringen er å satse på morgendagens næringsliv og Norges konkurransekraft:

Gjør det enkelt å velge oppstartsselskap og innovasjon, for studenter, arbeidstakere fra inn- og utland, og investorer. 

Sett av penger til fond som satser på teknologiske, ambisiøse selskap. Norge trenger robuste, gode investormiljøer for å kunne vokse frem moderne hjørnesteinsbedrifter som ikke selges til utlandet når det går bra. 

Heng med på hva som skjer i EU nå. Mens vi venter på hvordan EØS-avtalen vil gjøre seg gjeldende, har land i EU, altså våre naboland, allerede fått store konkurransefortrinn med sine nye satsinger. Dette fellesskapet har vi ikke råd til å stå utenfor. 

Norge Inc. kan bli bra, men vi får det ikke til alene.

politikk

EU-Inc legges frem i mars: – Norge må være på ballen