❞ Europas neste vekstbølge ligger i energi, infrastruktur og sikkerhet

Historisk sett har Europa tatt enorme innovasjonssprang innen fysikk, astronomi, matematikk og mekanikk. Italienske, nederlandske og danske vitenskapsmenn har blant andre skapt banebrytende oppdagelser som har ført til alt fra dampmaskiner og navigasjon til dagens industrimaskiner og motorer.

Gjennom den industrielle revolusjonens tidsalder har Europa vært ledende, men har i de siste tiårene sett seg forbigått av Kina og USA – takket være globalisering, effektiv handel og selvtilfredshet.

I dag er vi dypt avhengige av teknologi kjøpt, drevet og kontrollert utenfor Europa. Det gjelder særlig de industriene som beskytter borgerne våre og driver den mest vitale digitale infrastrukturen i samfunnet. Tenk på hvor avhengige vi er av systemer fra amerikanske Microsoft og Palantir eller kinesiske elbiler og solceller.

Det er nærliggende å tenke at Europa bare har mistet gnisten. Det er ikke tilfellet, tvert imot.

I mitt daglige arbeid som investor på tvers av Europa opplever jeg rå innovasjonskraft og talent som matcher Silicon Valleys hjerner. Men det er ikke nok. Vi gjør tydeligvis noe galt når vi fortsatt lar det gamle kontinentet med de gode verdiene og medmenneskelig­heten sakke etter teknologisk så vel som økonomisk.

Et skifte i tenkemåten

Hvis Europa ønsker å gjenopprette sin suverenitet og akselerere den økonomiske veksten, krever det at vi gjør oss mer uavhengige av andre lands teknologi og energi. Det er alle etter hvert enige om. Vi skal ikke produsere alt selv i Europa, og vi kan ikke bli helt uavhengige. Det trenger vi heller ikke.

Men det er behov for et skifte i måten å tenke på når det kommer til å bygge, velge ut og integrere teknologier. Det gjelder for eksempel håndtering av digital infrastruktur og sikkerhet.

Politiet i Danmark kjøper Palantir-programvare, til tross for at det amerikanske selskapet og dets kontroversielle toppsjef er støttet av Trump-administrasjonen. Dette er den typen valg som må endres. Disiplin og risikovilje er det som driver den endringen. Store selskaper og offentlige institusjoner må gå foran og inngå avtaler med nye leverandører og bygge løsninger i stor skala, selv når det føles overveldende og med hindringer underveis.

Jeg tror at Europas neste generasjon av kategoridefinerende selskaper vil oppstå der strategisk nødvendighet møter kommersiell skalerbarhet. Disse selskapene kommer til å bli bygget i Europa med utsikt mot de globale markedene, og det krever en skala, risikovilje og kapital som vi må innstille oss på.

De siste tre årene har gjort poenget umulig å ignorere. Krigen i Ukraina har vist hvor raskt energi og forsyning blir en del av sikkerhetspolitikken. Den aktuelle situasjonen i Midtøsten understreker det samme. Og Trumps tariffer, uforutsigbarhet og respektløse linje overfor Europa — ikke minst når det gjelder Grønland — har minnet oss om hvor raskt spillereglene kan endres utenfra.

Fra forskning til frontlinje

Verdenssituasjonen og utfordringene kan føles abstrakte. La meg derfor forsøke å gjøre det svært konkret gjennom selskaper jeg følger tett via våre investeringer i Europa.

I Tyskland bygger ARX Robotics robotteknologi til forsvar og sikkerhet. Løsningene spiller en aktiv rolle i Ukraina-krigen, og selskapet bygges med rekordhastighet ved hjelp av dyktige medarbeidere i Tyskland og en rekke omkringliggende land, med risikovillig kapital fra venturefond og EU.

Svenske Blykalla utvikler og bygger små modulære reaktorer for å levere neste generasjon ren energi. Teknologien er kritisk for å skape energiuavhengighet i Europa, men skalering krever store summer og myndighetenes vilje til å godkjenne alternative energiformer.

Sparrow Quantum er et godt eksempel på fremtidens kritiske digitale infrastruktur. Selskapet arbeider med kvanteteknologi og bygger hjernen — eller brikken — til kvantedatamaskiner. Det er enormt komplekst, og grunnlaget for selskapet stammer fra 25 års forskning ved Niels Bohr Instituttet. Selskapet kan bli globalt ledende på området.

To norske selskaper fra vår portefølje forteller den samme historien. Sonair utvikler 3D-ultralydsensorer for autonome roboter, og 7Analytics bruker kunstig intelligens til å forutsi urban flom med en presisjon som kan endre måten byer håndterer klimarisiko på.

Disse selskapene er av strategisk betydning for Europa innen forsvar, energi og digital infrastruktur. De er i verdensklasse når det kommer til innovasjonshøyde og timing for hva Europa trenger.

Europa kan godt være stedet der globale vinnere skapes innen nettopp energi, klima, digital infrastruktur og forsvar. Spørsmålet er om det også skal være stedet der selskapene blir store og dominerende globalt.

Vi må i Europa tørre å ta kalkulerte risikoer, tørre å feile og tørre å drømme stort. Vi må holde våre strategisk kritiske selskaper på europeiske hender, noe som også betyr å unngå eierskap og salg til fremmede makter, inkludert USA. Det krever kapital, mye kapital, som europeiske regjeringer, pensjonskasser og fond må gjøre tilgjengelig så raskt som mulig. Det blir god butikk, det blir godt for Europa og godt for folket — hvis vi tør.

Reodor girer opp: øker staben med femti prosent og hanker inn gründere fra Noddi og Palett