Er Norge i ferd med å bli en europeisk innovasjons­taper?

Tobias Studer Andersson

Innovasjonsdirektør og leder for Sopra Steria Scale Up Scandinavia

Anita Krohn Traaseth

Styreleder Startup Norway og styremedlem i det Europeiske Innovasjonsrådet (EIC)

Åpen innovasjon er en strategi som går ut på at en virksomhet åpner opp og ikke bare stoler på at internkunnskap, lange R&D-løp og egne ressurser for innovasjon er nok. Virksomhetene som jobber med åpen innovasjon kombinerer egen kompetanse med ekstern ekspertise fra blant annet startups, for å akselerere egen innovasjonstakt.

Nylig lanserte Sopra Steria, INSEAD og Ipsos rapporten «Open Innovation Report 2023», der over 1600 startups og etablerte virksomheter ble intervjuet på tvers av Europa.

Kun 16 prosent av de etablerte virksomhetene i Norge mener at startupsamarbeid er kritisk for egen kjernevirksomhet, mens det i Europa er 84 prosent. Hvorfor? Rapporten inneholder også flere interessante paradoks: På den ene siden er Norge en Europa-vinner når det kommer til andelen av store etablerte virksomheter som har samarbeidet med startups, men ligger helt i bunn når det gjelder å anse åpen innovasjon og samarbeid med startups som strategisk viktig. Vi har et høyt antall etablerte bedrifter (62 prosent) som lanserer samarbeid for å pilotere og eksperimentere med nye produkter og løsninger, men er de som strever mest i Europa med å skalere resultatene. Hvorfor har det blitt slik?

En delforklaring kan være at i Norge vurderes slike samarbeid mer som en spennende læringsarena, enn som en avgjørende betydning for konkurransekraften. Dårlige erfaringer og lav måloppnåelse historisk kan være en forklaring på lav prioritering. Uteblitte resultater kan henge sammen med mangel på forankring i toppledelsen, at samarbeidene stort sett drives av ildsjeler i en avdeling som mangler ressurser, struktur og oppfølging på lang sikt. Samarbeidene blir da aldri en fullintegrert del av strategien, og innsatsen blir mer tilfeldig og kortsiktig. Disse delforklaringene bekreftes også i rapporten som årsak til at man ikke lykkes med gode resultater av åpen innovasjon, og her ligger da Norge på Europatoppen. Det er en pallplass vi ikke burde feire.

Åpen innovasjon har for lengst passert «hype-kurven» og blitt en forutsetning for å konkurrere, for å holde seg relevant. Det norske mantraet 'samarbeide når man kan, konkurrere når man må', må høyere opp på agendaen igjen, og det helt uavhengig om man er en stor eller liten bedrift, etablert eller nystartet. For nå har resten av Europa har våknet opp og prioriterer dette i større grad enn oss. Da hjelper det lite å ha en historikk hvor vi kan vise til en høyere andel som har hatt samarbeid.

Disruptiv teknologi, økt globalisering, kampen om talentene, økonomisk tøffere tider, samt økt nasjonal og global konkurranse, er å regne som den nye normalen. For å navigere i dette terrenget og opprettholde konkurransekraften, er slike samarbeid en absolutt forutsetning. De europeiske selskapene samarbeider nå aktivt med startups for å utvikle nye tjenester og produkter på kortere tid til en lavere kost. Målet er å raskt sette dem til live på det globale markedet for å rekke å svare på endrede markedsbehov.

I det Europeiske Innovasjonsrådet (EIC) har slike samarbeid vært i fokus siden 2017, med svært effektive resultater både for de etablerte selskapene og startupsene som er involvert. Over 63 ulike prosjektsamarbeid er initiert med over 100 europeiske deltagende bedrifter som Novo Nordisk, Roche, Siemens Energy, Telefonica og mange flere. Over 1200 startups har blitt koblet opp mot disse store europeiske selskapene og inngått reelle avtaler om pilotering og andre samarbeid innen seks måneder. Tilbakemeldingene på disse fasiliterte samarbeidene har oppnådd en tilfredshetsgrad på 100 prosent. I Norge viser rapporten at kun 44 prosent var fornøyde med måloppnåelsen med samarbeidet.

Vi sender nå ballen videre til eiere og norske toppledere i etablerte bedrifter: Åpen innovasjon må settes høyere på agendaen, både i styrerommene og på ledermøtene i 2023.