Norsk økonomi står i krevende omstillinger.

Abelia representerer kunnskaps- og teknologibedrifter som gjør omstilling mulig. Hele 80 prosent av produktivitetsveksten i Norge siden tusenårsskiftet er drevet frem av teknologi og digitalisering.

Kall de gjerne problemløserne i økonomien, de som leverer forskning, innovasjon og teknologi til nye, så vel som til etablerte deler av næringslivet.

Vi heier på næringsminister Vestre. Det er lenge siden næringsdepartementet har hatt en minister som er mer opptatt av innovasjon. Vi er imidlertid bekymret for kriseforståelsen hans når han lener seg på den innovasjonsaktiviteten som i dag skjer i etablert næringsliv.

Hvem ga Abelia rett til å definere hva som er «gamle næringer»?

Norge mindre omstillingsdyktig

Fakta er at Norge for hver dag som går blir mindre omstillingsdyktig. Sist uke kom Global Innovation Index. Her faller Norge tilbake til en 22. plass.

Vi underpresterer på innovasjon, gitt våre (høye) investeringer. Andre undersøkelser viser at norsk næringsliv frakjøres på områder som robotisering, kunstig intelligens og skyløsninger. Her satser bedrifter og myndigheter kraftig i landene rundt oss.

Dette må vi ta på alvor. Vi er derfor glade for Vestres bestilling til Abelia om en ambisiøs vekstplan for tech-næringslivet. Den skal han få!

Vårt poeng er at omstilling av norsk økonomi ikke handler om å bygge havvindparker fremfor oljerigger. Utfordringen er langt mer grunnleggende enn som så. Det er ikke nok å fortsette som energi- og råvareprodusent, hvis vi skal opprettholde norsk levestandard i en fremtid der energiproduksjonen skal flyttes bort fra ekstremt lønnsomme fossile kilder.

Pessimistiske

Vi trenger en næringspolitikk for å slippe til de radikalt nye ideene, også de ideene som ennå ikke er født.

Vi må sørge for at vi tilrettelegger for at arbeidskraft, kompetanse og kapital tilflyter næringer som både har stort vekstpotensial og som samtidig peker mot et næringsliv som kan tjene penger uten å forbruke naturressurser.

Det verste er hvis politikken bidrar til å hindre dette, slik vi har mange eksempler på.

Definisjonsmakten teller. Dersom vi i dag tenker at det er de etablerte som skal definere morgendagens satsninger, kan vi da ha særlig håp om at Norge i 2030 eller 2040, skal kunne ligge fremst i verden på å utvikle de radikalt nye løsningene som verden trenger?

Vi er dessverre foreløpig pessimistiske.

På torsdag skal næringsministeren legge frem sitt første statsbudsjett. Vi håper Abelia da kan skryte av næringsministeren for å legge frem et budsjett som styrker norsk innovasjonsevne.

Vi krysser fingrene for at det blir startskuddet for en ny næringspolitisk dreining i Norge. En dreining mot en politikk som tilrettelegger for at det nye næringslivet vokser frem.

Da kan vi med hånden på hjertet si at vi har en næringsminister som også er en omstillings- og innovasjonsminister.

«Næringsminister Vestre må å slutte å la eksisterende sektorer i politikk og næringsliv få definisjonsmakten for hva vi skal satse på»