kommentar

Det er ikke antall møter eller workshops som avgjør om et innovasjonsselskap lykkes

Norge og Europa sakker akterut i et teknologisk kappløp med USA og Asia. Ikke fordi vi mangler kunnskap og innovative ideer, men fordi vi i mindre grad klarer å skalere teknologi- og kunnskapsbedrifter. Konsekvensen er at bedrifter flytter ut. I Norge skjer det oftere enn i våre naboland. Her er fem oppfordringer for økt innovasjonskraft:

Styret i FIN – Foreningen for innovasjonsselskaper i Norge: Asbjørn Lilletun (Norinnova), Daniel Ras-Vidal (Kjeller Innovasjon), Eldrid Rudland (Skåppå), Ingrid Sommerli (KPB), Willie Wågen (Sustainable Energy).
Publisert Sist oppdatert

Samtidig som vi nå må styrke vår forsvarsevne og totalberedskap, står Norge foran flere, store omstillinger. Vi skal skape nye arbeidsplasser, kutte utslipp og sikre fremtidig velferd. I denne transformasjonen spiller innovasjonsselskapene en nøkkelrolle. Gjennom teknologioverføringskontorer (TTO-er), inkubatorer, katapultsentre og klynger bygges det bro mellom forskning og næringsliv, og tusenvis av gründere får hjelp til å realisere sine ideer.

Men for at denne infrastrukturen skal gi maksimal effekt, må virkemiddelapparatet og politiske beslutningstakere gjøre noen viktige grep. Vi har derfor fem oppfordringer til det nye Stortinget: 

1. Bruk det vi har – ikke bygg parallelt 

Norge har en solid innovasjonsinfrastruktur. Den er bygget opp over flere tiår, med regional forankring og nasjonal kompetanse. I iveren etter å styrke innovasjonskraften kan det være fristende å etablere nye parallelle strukturer i virkemiddelapparatet. Det vil ikke bare være kostbart og tidkrevende – det vil også fragmentere innsatsen og svekke effekten. Vi må heller styrke og videreutvikle det som fungerer, og sørge for at eksisterende aktører får rammevilkår som gjør dem i stand til å levere enda bedre. 

2. Samarbeid på tvers – kompetanse skal være tilgjengelig uansett hvor bedriften er 

Innovasjon kjenner ingen grenser. En gründer i Tromsø skal ha like god tilgang på kompetanse som en i Oslo. Derfor trenger vi nasjonale programmer som legger til rette for samarbeid på tvers av innovasjonsselskaper. Ved å koble sammen miljøer og dele ressurser, kan vi sikre at bedriftene får tilgang til den beste kompetansen – uavhengig av geografi. 

3. Tidligfasekapital må alltid være tilgjengelig 

Uten risikokapital stopper innovasjonen. Det hjelper lite med gode rådgivere og sterke nettverk hvis gründerne ikke har penger til å utvikle produktet sitt. Derfor må det alltid være tilgjengelig tidligfasekapital i innovasjonsinfrastrukturen. Dette er ikke bare en investering i enkeltbedrifter – det er en investering i Norges fremtidige verdiskaping. 

4. Mål det som betyr noe – ikke bare aktivitet 

Virkemiddelapparatets oppdragsbrev og rapportering må fokusere på effekt. Det er ikke antall møter eller workshops som avgjør om et innovasjonsselskap lykkes – det er hvor mange bedrifter som vokser, hvor mye kapital som utløses, og hvor stor verdiskaping som skjer. Mål reell samfunnsøkonomisk effekt. 

5. Kostnadsdekning er avgjørende 

Innovasjonsselskapene løser samfunnsoppdrag og skal verken gå med overskudd eller underskudd. Det må innføres et tydelig prinsipp om full kostnadsdekning for aktører som TTO-er, inkubatorer, katapultsentre og klynger. I dag dekkes ikke de reelle kostnadene, noe som svekker bærekraften og kvaliteten i arbeidet. Nasjonale føringer må sikre rettferdig, forutsigbar og bærekraftig finansiering i hele virkemiddelapparatet. 

Innovasjonsselskapene er mer enn et støtteapparat – de er selve motoren i Norges omstilling. Skal vi lykkes med å skape nye arbeidsplasser i hele landet og løse de store samfunnsutfordringene, må vi bruke ressursene våre klokt. Det krever samarbeid, langsiktighet og en tydelig nasjonal strategi. FIN står klare til å bidra – men vi trenger at virkemiddelapparatet og politikerne spiller på lag.