Bringebærbonde mener teknologigrep gir bedre avlinger

En varm junidag tar Shifter turen ut av hovedstaden for å møte bringebærbonde Roy Andersen. På en vakker gård rett utenfor Drøbak, med åker så langt øyet kan se, ligger Bringebærlandet. Der har Andersen og kona, Åse Marit Thorbjørnsrud, dyrket bringebær siden 2009. I dag produserer de bær, bringebærvin og frosne, sjokoladedekte bringebær som selges i butikker rundt om i landet.

Før Roy flyttet hit i 1988 sammen med sin kona, jobbet han som journalist i Oslo.

– Vi flyttet ut hit for å komme vekk fra byen. Åse Marit er smykkekunstner og har et studio her på gården. Etter hvert ønsket vi å dyrke bær, og naboen sa han kunne hjelpe oss med det. Både jeg og kona er oppvokst med bærbusker og frukttrær, så der hadde vi litt erfaring.

I 2009 planter de det første bringebærfeltet og etablerer et gårdsutsalg. Bærene selger ut på svært kort tid.

Etter hvert etablerer de et selskap med navnet Bringebærlandet, utvider antall bærfelt og selger stadig flere bær om sommeren.

Bonden går high-tech

Det er ikke bare-bare å lykkes med bringebær, og bonden benytter stadig ny teknologi for å optimere vanningen og dermed øke og bedre avlingene. 

– Bringebær er kresne. De trenger rikelig med sol og er veldig avhengig av jordsmonn, om det er grus, sand eller leire, forklarer bonden.

Bare i bringebærfeltene til Andersen finnes det ulike typer jordsmonn. Noen felt har mye leire, mens noen har mest sand. De med sand trenger dobbelt så mye vann som de med leire, forklarer Roy.

– Vanning er avgjørende for å lykkes med bringebær. Bærene er jo 90 prosent vann, så det sier seg selv at de trenger mye av det for å vokse.

– I 2012 var jeg på et bærmøte. Der var det litt ulike aktører på stands som presenterte produktene og tjenestene sine. Det var slik jeg møtte Agdir.

Agdir er en norsk softwaretjeneste som tilbyr en digital plattform for gårdsdrift. Integrert med løsningen, kan man kjøpe fysiske jordsensorer fra det finske tech-selskapet Soilscout. Disse ligger 15 og 25 cm ned i jorden i bringebærfeltene og måler blant annet vannbalansen.

– Agdir installerte alt for meg. La sensorene i bakken og koblet alt sammen. Det var veldig enkelt. Dessuten har de utrolig god kundeservice, som er veldig viktig når man holder på med landbruk, der teknologien av og til svikter. 

Ville hatt mye mindre avlinger uten

– Det er klart at uten Agdir og SoilScout, ville avlingene våre vært mye mindre. Sensorene sørger for at vanningen vår blir bedre tilpasset behovet i jorden, som både gjør at avlingene blir bedre og at vi ikke sløser med vannet, sier Andersen.

– Vanningen foregår gjennom dryppslanger, noe som gjør at hekkene holder seg tørre og ikke utsettes for soppangrep i samme grad som hvis vi hadde brukt vannkanoner, forklarer han. 

Andersen viser frem pumpeanlegget til vanningssysteme. Tidligere ble det drevet av en traktorpumpe, men nå er den erstattet med en elektrisk pumpe som får strøm fra et solcelleanlegg og en pakke med brukte elbilbatterier.

Dermed har han også redusert klimautslippet på gården, noe han tror mange andre bønder som må bruke dieselaggregat der det ikke er strøm også kan gjøre.

Vil ha droner og roboter

Når Shifter spør om det er barrierer for at bønder skal ta i bruk mer teknologi, svarer Roy:

– Det er landbruket og Forsvaret som er best i landet på å ta i bruk ny teknologi.

– Naboene mine her borte kjøpte roboter som gjør nesten alt for dem, både såing, gjødsling og plukking. Det kunne jeg også tenke meg etter hvert.

– Og så ønsker jeg meg droner til å overvåke bringebærfeltene. De kunne målt nitrogennivåene i bladene ved hjelp av infrarødt lys.  

Bonden understreker at de er heldige som bor i nærheten av forskermiljøet på  NMBU.

– Vi har tilgang på veldig gode ressurser og flinke folk som utvikler ny teknologi for landbruket. Flere av de som jobber her som plukkere om sommeren er PhD-stipendiater.

– Som jeg pleier å si: Ingen får røre bringebærbuskene mine uten en doktorgrad, ler bonden.

Verdensledende agritech-hub

Med på turen til bringebærfeltene er også Tore Østgård, Næringssjef i Akershus, Lars Birger Salvesen, KrF fylkesråd for næring, idrett, mangfold og helse, og hans politiske rådssekretær Constance Thuv.

Fylkeskommunen har nylig vedtatt den nye landsbruksstrategien for Akershus, som skal bidra til økt matsikkerhet i Norge ved bruk av teknologi i landbruket.

– Vi har en av verdens ledende Agri-tech hubs her i Ås, nemlig Agrator ved NMBU. Der har de blant annet utviklet landbruksroboten Thorvald, i samarbeid med Saga Robotics, som har blitt en kjempesuksess, sier fylkesråd Salvesen.

– Det er et veldig godt tech-miljø og mange studentbedrifter i NMBUI (skolens studentorganisasjon), legger han til.

Salvesen kan fortelle at hele 20 prosent av landets kornproduksjon er i Akershus.

– Vi satser nå på mer teknologi i jordbruket, ikke gjennom subsidiering av bønder eller bedrifter, men gjennom startup hubs og tilrettlegging for de som vil lage og utvikle ny teknologi for landbruket, sier han.

– Vi får da et større fokus på lokalmat og lokal teknologi, og vil være bedre rustet for fremtiden, avslutter han.