Innlegg

«Alle fikk med seg den russiske skandalen på Slush, men her er 7 ting du også bør vite fra Europas viktigste pitchekonkurranse»

Tech handler så klart om geopolitikk, men for meg er Slush 100 først og fremst en studie i de viktigste trendene innenfor startups som vil endre verden, skriver investor Fredrik Winther i Katapult.

Fredrik Winther fulgte pitchekonkurransen på Slush, der den russiske gründeren Anastasha Mirolyuba først vant, men så tapte førsteplassen.

Når fem av verdens beste venture-miljøer plukker en vinner blant 100 godt kvalifiserte selskaper, så forventer man kvalitet. I år ble vinneren et britisk selskap med russiske gründere. Selv om seieren ble trukket tilbake to dager senere. Både av Slush, av investorene, og av selskapet selv. Startups er også geopolitikk. Det bar også Slush preg av.

På årets «Slush 100», pitchekonkurransen for tidligfase tech-startups, skulle vinneren få 10 millioner i investering fra Northzone, Accel, Lightspeed, NEA og General Catalyst. Noen av verdens beste venturemiljøer kjent for selskaper som Meta, Stripe, AirBnb, Snap, Uber, Spotify, Salesforce, Slack og Klarna. Altså ikke nybegynnere.

Finalistene var valgt ut fra totalt over 1000 søkere, og kriteriet for å være med er enkelt: Du kan ikke være eldre enn tre år, ikke ha hentet mer enn 5 millioner kroner i investorkapital, og levere på impact (gjøre verden til et bedre sted).

Hvorfor sitter du her?

Hvordan vet man egentlig om et selskap virkelig er bra? At det vil skåre høyt både på impact og samtidig potensielt returnere fondet ditt? Helst mange ganger. Hvordan vet man at det kan skalere på teknologi, treffer et stort marked, at nettverkseffekter slår til, at det løser noe verden virkelig trenger - og ikke minst har det beste teamet i verden på gjennomføring? Svaret er at «det vet du ikke». Men du kan øke sjansene for å treffe om du kjenner «målestokken». Slush 100 er en slik målestokk.

«Halla, bli med bort på hovedscenen ‘a, Sanna Marin er der, det er noe om tech-strategi for Europa i en ny geopolitisk verden. Ganske relevant nå. Noe for deg!»

Sant nok, men jeg ble sittende på den minste scenen som bare har plass til rundt 300 av de 2700 påmeldte investorene, eller 12000 deltakerne. Slush er definisjonen på FOMO. Enten man er der eller hjemme. Gresset er alltid grønnere på en annen scene, på et annet side-event, på en karaokebar, eller i en annen badstu.

Personlig har jeg alltid likt pitchescenen best. Det er såklart gøy å se kjente enhjørningsgründere og legendariske investorer live, eller kvinnelige statsminister-helter, eller EU sin nye satsning for å danke ut Kina og USA, der unionen mobiliserer 55 milliarder euro til startups. Men de kan du også se og høre «all over internett». Eller daglig i de mange virkelig gode tech- og VC-podcasts som popper opp. 100 godt selekterte nye og ukjente tech-startups er ikke så ofte man får servert. Per definisjon.

Målestokken

Når man investerer i tidligfase-teknologi, så er det først og fremst veldig mye ustrukturerte data som skal crunches, analyseres, sammenlignes - og veddes på. Den aller beste måten å bli god på å skille snørr og smoothie, er å se og møte veldig mange selskaper. Og så backe det med data. Akkurat som for annen trendspotting så holder ikke data alene. I Katapult alene har vi screenet over 4000 selskaper bare i år, og vi bygger også nye digitale AI-verktøy og trener algoritmer for å gjøre deler av jobben enklere og mer treffsikker. Tidligfase-investeringer handler om å finne enda mer treffsikre mønstre i stadig mere ustrukturerte data.

Både tilgangen på data og mengden data blir også stadig bedre, konkurransen om de gode analysene hardere, og den kvalitative delen mer avgjørende. Særlig om man skal inn i tidlig fase. Det vil si få et forsprang i den fasen veksttakten er størst - og tilsvarende lønnsom.

Derfor er også den relativt lille pitche-scenen viktigere enn den fremstår. Den er en god anledning til å nerde på trender og kvalitative signaler. Spesielt når grovsorteringen er allerede gjort av noen av verdens beste, og 1000 selskaper har blitt til 100, som blir til 20 - som blir til 1. Da kan man skaffe seg et solid sammenligningsgrunnlag når egne selskaper skal vurderes. Ved siden av investordager som Y-Combinators, eller Katapult sine så klart (5. og 6. desember i år), så er den blant de beste tilgjengelige målestokkene man kan få.

Hva kan vi egentlig lære?

Skreller man bort politikken, så får man ikke se så mye overraskende. Spesielt ikke for de av oss som allerede bruker mesteparten av året på å scanne impact-tech-trender for å investere i startups.

At det ikke er så mange overraskelser, er også viktig. Det er Målestokkens styrke. Da kan man se utvikling og kjenne igjen kvalitet som ikke var like lett å se for noen få år siden. Min første erfaring med Slush i 2015 var sånn sett en øyeåpner. Etter noen år med erfaring fra norske startups fra et veldig umodent norsk gründermiljø, så var forskjellene store. Da kunne man se at en 10er i Oslo var en 5er på Slush, og noe måtte gjøres. Sånn er det definitivt ikke lenger.

Syv år senere er startup-playbooken universelt kjent, og nivået er tilsvarende jevnt over store deler av verden. Veldig mye er endret på få år. I fjor alene var det over 100 geografiske “økosystemer” som fødte enhjørninger. Oslo var et av dem. Og EU har gått fra å være verdens industrielle museum til å kjempe seg opp i tet. I motsetning til i 2016 hvor «alle» fortsatt kom fra vestkysten i USA - eller Kina.

Etter en dag med pitcher kan Slush 100 2022 kort oppsummeres i 7 punkter.

Ikke overraskende er Web 3 fortsatt høyt på lista, og sprer seg ut fra gaming til mer sosiale verktøy. Vi kjenner Sky Mavis-suksessen og Axis Infinity med sin «play to earn»-modell fra norsk kontekst. Det beste caset her var den naturlige fortsettelsen «Learn and earn». Noen pithcer riktignok fortsatt NFT, og alle hadde husket å ta ut referansene til FTX, og noen mener også at man redder verden aller mest med bedre Web 3-spillutviklingsplatformer.

No-code aksellerer over alt. Enten det er for å strukturere dataene dine uten å ha behov for kodere, strukturere interne arbeidsprosesser, eller bare mate inn en eller annen database. Eller rett og slett trene algoritmer selv og bruke AI-verktøy du gjerne skulle hatt, men ikke har ressurser til å kode. Mange har etter hvert erfaring med Open AI-verktøy, GP3-t, eller har lekt seg med grafikk på Dall E 2, nå er det i ferd med å integreres i det meste av SaaS-verktøy.

«Produktivitets-tech for å jobbe smartere, og ikke hardere» er også fortsatt til stede. Der får man også mange verktøy som spinnes ut av tech-gründernes noen ganger nærsynte verden. Som for eksempel Beams som skal sikre at konsentrasjonen din ikke spores av fordi det kommer et pling fra Slack, Snap, Messenger, SMS, mail, WhatsApp, Discord, eller annen pling akkurat når du sonen. Eller nye verktøy for å håndtere kontrakter og avtaler enda smartere. Ikke revolusjonerende, men et fast innslag.

Å gjøre entreprenørskap tilgjengelig for alle, eller demokratisering av “creator tools”, er også en gjenganger i år. Og en av mine favoritter var Ukrainske Zeeley som presist hadde regnet ut at web-baserte business-verktøy ikke er så godt tilgjengelig for de milliardene av mennesker som først og fremst bare har mobil. Både pitchen, løsningen, og teamet var usedvanlig skarpe, og når hele teamet som ser ut som de er 18 år, samtidig som alle har minst 12 år innen ledende tech-selskaper, pluss utdanning, så blir det jo tommel opp.

Bredden av health-tech var også godt representert. Health-tech er naturlig nok et av de områdene med aller høyest betalingsvillighet i verden. Helsa er bokstavelig talt gull verdt. Utfordringen er at den avansert delen, som for eksempel nye metoder for radiologisk analyse, krever tilsvarende medisinsk ekspertise å vurdere. Hvordan skalere når du må deale med innkjøpsregimene i offentlige og private sykehus rundt om i verden? Det er vanskelig å vite uten lang fartstid med akkurat det. Det gjør det ikke mindre viktig, bare vanskeligere å vurdere fra utsiden.

Gut-tech og longevity-tech er mer konsumentrettet og har vært hot lenge av ulike gode grunner. Mens kartlegging av gener har fulgt Moores lov, og gått fra å koste milliarder til å bli noe alle kan gjøre. Hvorfor skal ikke da det samme skje med forståelsen av kroppens bakterieflora og rollen den har for individuell helse og aldring?

Helt siden jeg deltok på management-programmet til Singularity University i 2017, så har jeg fulgt med på dette. Fakta er imidlertid at kartlegging av bakterieflora fortsatt er et mysterium, feltet beveger seg sakte, og de individuelle forskjellene er store, og variablene tilnærmet uendelige. Samtidig så er det lite som er så forførende som longevity-tech. selve ungdomsskilden. Men det er langt igjen og det holder ikke med små poser med fermentert pulver.

I den konsumentrettede helsekategorien var det også alt fra fertilitets-tech, det var “google maps scoringssystem” for handikappede, menstruasjons-tech for å kartlegge og bedre deale med månedens sykluser, psykologi-tech for coaching og semi-online behandling for stress og utbrenthet, og flere forsøk på nye sosiale medie-plattformer som ikke har de stadig mer vanlige bi-effektene depresjon, lavt selvbilde og psykologisk utmattelse.

Kort sagt, med få unntak var «impact-kriteriet» tatt på alvor. Samtidig så var det en relativt tydelig mangel på mer dyptgripende teknologi, lite såkalt deep-tech, og heller ikke overbevisende mye klima-teknologi. Verdens raskest voksende marked. Kanskje på grunn av mandatet til investorene i juryen.

Og årets vinner - som ikke vant

Selskapet Immigram har utviklet en plattform for å hjelpe immigranter med alt av papirarbeid, etablert av to russiske gründere. De vant først investeringen på 10 millioner, for så å dagen etter ikke å gjøre det allikevel.

Tilsynelatende scorer det høyt på alle de rette kriteriene, og var også en av mine topp 5-selskaper. Hadde det ikke vært for krigen og global systemboikott. De har kvinnelig super-gründer (Anastasha Mirolyuba), er etablert i Storbritannia, solid traction, og hjelper talenter og immigranter fra hele verden. De har utviklet godt dokumentert AI-basert bistand for alt fra visumsøknader til å finne fram i jungelen av byråkrati. Det finnes i dag 231 millioner immigranter, det er et «markedet» som vokser fort, og dagens løsninger er mildt sagt elendige. Immigrasjonsprosessene i de fleste land er heller ikke designet med brukervennlighet øverst på agendaen. Med andre ord, alt stemte godt. Bortsett fra gründernes pass, noen russiske engleinvestorer på eiersiden fra før krigen, rykter om en annonse på et russisk jobbsøkernettsted for tech-folk - og tilsvarende oppmerksomhet på nett. Først fra Ukrainske tech-medier, så viralt.

Interessant nok var det også ukrainske Zeeley som fikk andreplassen under finalen. Så får vi se om den poetiske rettferdigheten rydder opp og gir dem seieren og 10 millioner etter at støvet har lagt seg.

Never waste a good recession

Når det har blitt mye politikk i en enkel pitche-konkurranse, noe som var utenkelig for bare et par år siden, så er det lov å legge på et geopolitisk perspektiv.

Slush er også en målestokk for Europa, og gir et bilde av hva slags nytt næringsliv som vokser fram. Og skal man se stort på den geopolitiske storpolitikken, så har det aldri vært mer tydelig enn nå at vi ikke lenger kan lene oss til øst - mot Kina, eller vest - mot USA når nytt næringsliv og fremtiden skal skapes.

Den europeiske økonomien er omtrent like stor som den amerikanske, og fram til nå har vi ligget langt bak i det globale teknologi-racet. Ingen av de nye store tech-gigantene fra de to siste tiår, og som nå dominerer verden på godt og vondt, er europeiske. De var startups for kort tid siden. Nå er de kinesiske og amerikanske giganter, og spiller også rollen som kjernen i den nye geopolitiske kampen. Derfor er det bra at europeisk tech vokser fort.

⅓ av startup investeringer på opp til 50 millioner skjer nå i Europa

I en global målestokk har innovasjon og entreprenørskap definitivt ikke vært europeisk styrke de siste tjue årene. Men endringstakten er høy, og selv midt i en krig og resesjon, så går utviklingen rask. Eller kanskje nettopp derfor.

På ti år har investeringene i europeiske startups gått fra neglisjerbar, til å siste året være en tredjedel av alle investeringsrunder i startups på under på 50 millioner - i verden!

Finansieringen av nye teknologiveddemål og eksperimenter økes raskt. EUs klimareguleringer dytter mer og mer kapital inn i ny teknologi, Europeiske forskningsmiljøene ligger i front på deep-tech, og selv om investeringene i absolutte tall har gått ned siden februar i år, så har mengden ubrukt venture-kapital økt massivt. Både eksisterende fond og nye fond henter mer penger enn før, og det bygger seg opp veldig mye «tørt krutt», som om ikke lenge må investeres. Særlig for fond med tyngdepunkt innen klimateknologi.

Der forrige tiår handlet om tech-disrupsjon, så handler neste om disrupsjon gjennom industriell deep-tech og mangfold av klima-tech. Først motivert av både en altomfattende klimakrise, og nå også av energi- og teknologiuavhengighet og at ingen land lenger ønsker å være avhengige av verdens udemokratiske og uforutsigbare oljenasjoner.

EU satser tungt

Europakommisjonen brukte også åpningen av Slush til å lansere sine nye satsinger som ESCALA-programmet som skal sikre 45 milliarder euro til startups, nye “sandbox”-frirom for testing av teknologi, 100 nye regionale programmer, et mål om rekruttering av 1 million deep-tech talenter, og etablering av nye policy scoreboards for både startups, scaleups, og kvinnelige grundere.

At EU-kommisjonen velger Slush som arena for å lansere nye satsninger er i seg selv et viktig signal.

Og en fun fact: Sist gang jeg talte opp nye VCer i Europa, såkalte “emerging managers”, så var det estimert til hundre - 100! - som etablerer seg bare i 2022. Det er en 10 prosent vekst i et krigs- og kriseår, og en stor andel av dem gjør det nettopp for å posisjonere seg innen deep-tech og klimateknologi. Akkurat der det globale slaget vil stå. Når også europeiske pensjonsfond og godt etablerte institusjonelle investorer melder seg på med tyngde, så går også tech-toget den veien.

Akkurat det samme ser vi også i Katapult. Hvert år screener vi noen tusen klima- og havteknologi selskaper fra hele verden, og utviklingen er tydelig. Europa tar stadig større plass i det som er en av verdens mest attraktive «asset classes» akkurat nå.

Paralellt er det global økonomisk krise. Fra historisk økonomisk analyse vet vi at de som løper litt fortere, utvikler litt mer nye produkter og tjenester, og spesielt de som bygger disruptive og nye løsninger når verden stopper opp. Blant de finner man også morgendagens vinnere.

Eller som det heter på Slush, og presist formulert av Doug Leone etter 40 år som partner i Sequoia:

«En solskinnsdag på racerbanen kan du kanskje klare å passere en konkurrent. På en regnfull dag kan du passere 10».

Startups har definitivt blitt en del av global politikk, og skal du forstå fremtiden er det en fordel å få med seg både den minste og den største scenen på Slush. Neste gang skal jeg prøve å få med meg Sanna Marins versjon om hvorfor Europa ikke bare må være energiuavhengige, men også teknologiuavhengige.

Bare det ikke er samtidig som Slush 100.

Få gratis nyhetsbrev

Abonner på Shifters nyhetsbrev for de siste nyhetene, trendene og analysene.

Ja, takk!