Den amerikanske tech-investoren og startupmentoren Sean Percival mener amerikanere kan skryte på seg lange arbeidsdager fordi kommer sent på jobb og sløser bort tiden til å diskutere Trump og Game of Thrones. Men én ting må nordmenn bli bedre på.

-- Jo mer tid jeg tilbringer i Norge, jo mer føler jeg at både jeg og samfunnet rundt meg endrer seg, sier Sean Percival. Shifter møter ham i forbindelse med hans ny bok "Working with Norwegians", en oppsummering av hans tre år i norsk business, først som investor gjennom 500 Nordics, etterhvert som velkjent startup-mentor.

Mannen som skriver under pseudonymet «The Loud American», mener at han er blitt mer ydmyk. Samtidig har han også sett hvordan ting har endret seg raskt i startupmiljøet rundt ham.

-- For tre år siden var interessen for tech liten, men nå er det enormt med aktivitet. Se på Huddly, se på reMarkable, se på hvor mange 100-millioners selskap det har vokst frem, sier Percival.

Intense dager

Han kom i utgangspunktet til Norge for å starte en nordisk avdeling av det kjente tech-fondet 500 Startups, før han på godt startup-vis "pivoterte". Percival, med sin bakgrunn fra Myspace og diverse andre fremgangsrike amerikanske startups, gikk i stedet "all in" som fødselshjelper for et voksende norsk miljø av inkubatorer og akseleratorer.

Den overaltværende startupmentoren er nå inne i en intensiv periode. Han har ikke bare gitt ut bok. Men søknadsfristen til andre runden i Katapult-akseleratoren, der han er "operating partner", går ut i disse dager. I fjor søkte 600 selskaper seg til programmet, som skal gi fart på startups som vil gjøre verden til et bedre sted. I år blir det trolig enda flere søknader, og kvaliteten er høyre, ifølge Percival som leder arbeidet med å plukke ut kandidater.

Katapult-merkevaren er bedre kjent nå enn første gangen, og suksesshistorier som for eksempel klimastartupen Chooose har fått flere av de fremste selskapene til å søke. Noe som gjør amerikaneren fornøyd.

-- Det er ikke et mål i seg selv å ha flest mulig søknader. For det hjelper lite dersom selskapene er for ferske, sier Percival om det han beskriver som et luksusproblem når de nå skal sette seg ned for «screene» seg frem til de beste.

Norsk effektivitet

Etter rundt tre år der han har levd og åndet i norske startup-miljøet, nå også med norsk kjæreste, har det skjedd et og annet med den tidligere så hardbarkede investoren. I boka legger han ikke skjul på at han etter hvert har fått stadig mer sans for «den norske levemåten». Han ser også den amerikanske og norske arbeidsformen i et litt annet perspektiv enn tidligere. Percival bruker mye plass på å fortelle leseren hvordan nordmenn frykter risiko, og at dette hemmer dem, men det er spesielt en ting som har gått opp for den Los Angeles-fødte investoren.

-- Nordmenn er utrolig mye mer effektive enn amerikanerne. De får ting gjort, og så går de hjem. Hvis du sitter på jobb til ti om kvelden, da gjør du ikke jobben din, da sløser du bare med tid.

-- Men på hvilken måte er amerikanerne ineffektive?

-- Nordmenn starter arbeidsdagen tidligere. I Silicon Valley starter man ofte mellom klokken ti og 12. Så da må du jo jobbe til sent på kvelden. Hvis du ikke jobber til klokken 20 har du jo ikke engang jobbet en hel arbeidsdag.

Sinkes av småprat

Det er også mindre småprat på norske arbeidsplasser, som følge av den norske væremåten, ifølge Percival som vier mye plass til nettopp dette i boka.

-- Det er småprat her i Norge også, men det er raskt over, og så går folk tilbake til arbeidet. I Amerika kan det fortsette i «evigheter». Amerikanske arbeidsplasser begynner egentlig ikke å røre skikkelig på seg før klokken 12, og så tar vi halvannen times varm lunsj. Nordmenn tar en halvtimes ofte kald lunsj, så er det tilbake på arbeid.

Han tror den amerikanske kjatrekulturen også skyldes at det strømmer på med mye dårlige nyheter, i en helt annen skala enn i Norge.

-- Hver eneste dag i Amerika har vi et eller annet drama. Det er kriminalitet, det er Trump, det er korrupsjon.

Pop-kulturen er også ekstremt sterk, og han viser til den storstilte produksjonen av amerikanske TV-serier, og hvordan dette er et yndet samtaletema blant de ansatte i Silicon Valley.

-- Vi er helt hekta på å prate om slikt. Den siste episoden av Game of Thrones kan diskuteres i det lange og brede. Her i Norge snakker man jo også om dette, men det holder med to minutter.

Holder hviledagene hellig

I boka skriver han også om hvordan nordmenn verner om fritiden sin, og advarer utlendinger mot å legge møter til ettermiddagene, og særlig da fredager. Og feriene er "no go", samt helligdagene:

«Norwegians will even take just about every religion’s holiday off work, even though very few Norwegians are religious themselves.”

Han viser også til at man i Amerika ikke har den samme tradisjonen for at foreldre forlater arbeidsplassen tidlig for å hente små barn i barnehage eller på skole.

-- Her i Norge kan du gå fra jobben for å hente dem, uten at noen mener at du ikke anstrenger deg for å gjøre det beste for selskapet.

I USA blir det sett på som et handikap dersom du har barn, og at få gründere har det, eller iallfall viser det.

-- Én -- det er krevende å få det til. To -- investorene er fordomsfulle. Jeg merket det selv da jeg skulle hente kapital som småbarnsfar og gründer, ja selv om min business hadde foreldre som målgruppe.

Noen av investorene var litt mer subtile, mens andre var direkte.

-- Noen spurte om jeg virkelig kunne gjøre dette med to barn. Plutselig innså jeg hvordan en del kvinnelige gründere har det. I Norge ville ingen tvile på at en med barn kan få til ting, mener Percival.

Må jobbe mer første året

«The Loud American», som han kaller seg, har her i Norge forsøkt å finne balansen mellom den norske levemåten og den «urgency» som må til for å bygge en startup. Han er fortsatt opptatt av at gründere ikke kan ta like mye fri som folk i samfunnet ellers. Han mener at de må jobbe minst et år før de kan koste på seg ferie.

-- Jeg ser fortsatt gründere som tar seg fri hele juli det første året. Du kan bare ikke gjøre det. Dette året er så kritisk viktig for å bygge et fundament for selskapet.

Hvis du senker tempoet i denne fasen, tror han det er vanskelig å lykkes.

-- Men når du har kommet et steg videre, fått ansatte og andre ting på plass, da kan du ta deg litt fri, slappe og kose deg, påpeker han.

Ville "revet" folk i fillebiter

Han mener han har blitt en «mykere» mann av å bo i Norge, og i det siste har han tenkt på hvordan han nå opererer på en annen måte, særlig i business, og spesielt når det er ting som ikke fungerer like bra.

-- Den gamle versjonen av meg selv ville ha "revet" folk i fillebiter, jeg ville vært «ondskapsfull» og «superamerikansk». Jeg ville hatt en langt mer truende tone. Men her i Norge har jeg innsett at det handler om å løse problemer i fellesskap, bygge tillit.

Hjemme i California måtte han være tøff, det var den måten det måtte gjøres på.

-- Her er jeg roligere, mykere, og jobber for å finne en felles løsning.

Misforsto tillit

500 Nordics ble aldri noen stor suksess, og fondet ble etter hvert faset ut, til tross for at det hadde mektige 500 Startups fra Silicon Valley i ryggen.

-- Det viktigste jeg har lært, og grunnen til at jeg feilet, var at jeg ikke forsto hvordan tillit virket. I Amerika får du tillit dersom du gjør det bra, og du blir sett opp til.

Da han kom til Norge, tenkte han at alt kom til å gå glatt, fordi han kom fra et av de største og mest berømte venture-fondene i Amerika: «People should be dying to work with me».

-- Denne erfaringen viste seg å ikke være så viktig. Jeg var uansett bare en utlending som kom inn, og jeg kom inn med en oppfatning om at jeg var «den beste». Jeg burde vært mer ydmyk, bygget tillit, ta noen innledende små prosjekter, for å bygge et fundament, før jeg forsøkte å hente millioner av dollar til fondet.

I stedet begynte han på de store tingene med en gang.

-- Det var ikke så rart at det ikke funket.

Sparer skituren

I boka viser han til at det er en del ting man kan gjøre for å få tilliten, slik som å gå på langrenn sammen med nordmenn. Selv har han kjøpt seg langrennsski, men ennå ikke brukt dem. For ham er det snowboard som gjelder.

-- Jeg skal bruke dem i år. Men jeg tror kanskje jeg skal spare ski-debuten til en virkelig god business-mulighet. For jeg tror en nordmann ville blitt stolt av å ta meg med ut på min første langrennstur. Og så kunne vi spist kvikklunsj sammen og bygget ytterligere tillit, sier Percival.

Nylig var han på God Morgen Norge, der han blant annet var gjest sammen med Grünerløkka-kongen Jan Vardøen.

-- Du er jo etter hvert blitt velkjent i startupmiljøet. Føler du at du starter på nytt igjen når du beveger deg utenfor miljøet?

-- Jeg føler at de fleste eldre ikke forstår hva entreprenørskap handler om. Jeg tror amerikanske foreldre forstår slikt bedre. Det er et generasjonsskifte. De har gjerne vært gjennom de tøffe tidene, og synes de har det bra nå, og stiller spørsmål ved om det er nødvendig å endre noe.

Forventninger

Han tror det vil bli spennende for Norge, og spesielt bli interessant når dagens elever går ut av skolen om litt.

-- Det viktige nå er å legge infrastrukturen. Det er ikke bare for mitt eget ego, at jeg er med på å bygge akseleratorer, inkubatorer og programmer.

-- Du reiser mye, til og fra Amerika og ulike steder i Europa, kommer du egentlig til å bli boende her i landet?

-- Folk spør alltid «hvorfor Norge?», og så «blir du her?». Da svarer jeg at jeg har noen ferdigheter som bare er relevant for en viss periode. Jeg vil at Norge skal etablere seg som tech-nasjon, og jeg ønsker å bidra. I boka skriver jeg at jeg kan dra i morgen, eller jeg kan bli for evig. Uansett hva som skjer vil Norge alltid bli en del av meg, sier Percival.

Han jobber nå også andre steder, som i Estland.

-- Du sier at dine erfaringer bare vil bli relevante i en viss periode, hvordan fornyer du deg, og når blir kunnskapen utdatert?

-- Når det er 20 akseleratorer her i Norge, er jeg kanskje ikke nødvendig lenger. Men jeg tror eneste måten å fornye seg på er å skape og bygge. Jeg er faktisk inne i noen startups på denne måten, men jeg snakker aldri om denne delen. Det gjør at jeg kan holde meg aktiv, og «keep my hands dirty». Jeg er jo fortsatt programmerer og designer, og jeg liker jo å gjøre dette.

Podcast alert! Christine har tatt permisjon fra jobben for å starte et selskap. I episode 5 diskuteres kjønn og entreprenørskap.

Last ned podcasten i Itunes eller den podcast-klienten du måtte bruke. 

Hør episoden her.