Etter en bølge med protester fra folkefinansierings-bransjen, som vil, men ikke får være påkoblet det nye gjeldsregisteret, vurderer regjeringen nå å utvide ordningen.

Folkefinansierings-aktører som FundingPartner, Perx og Monner har på kort tid formidlet lån til "folk flest" for flere hundre millioner kroner.

Likevel fikk de i september beskjed av Finanstilsynet om at de ikke får være påkoblet det lenge etterspurte norske gjeldsregisteret, som ble innført i sommer. Samtidig viser nye analyser gjennomført av nettopp dette registeret at gjelden til norske husholdninger er hele 53 milliarder kroner høyere enn de 117 milliardene tilsynet selv har lagt til grunn.

– Folkefinansieringselskap driver med blant annet forbrukslånsgjeld som burde rapporteres inn til gjeldsregisteret for å sikre et ansvarlig lånemarked, på lik linje med hvordan finansieringsforetak gjør dette i dag, sier Geir Atle Bore, gründer og daglig leder i FundingPartner.

Han har høstet bred støtte for standpunktet, ikke bare blant liknende aktører i markedet, men også fra gjeldsregisteret selv og Forbrukerrådet.

– Konsekvensen ved at vi ikke rapporterer inn er at det skapes et hull i informasjonen fra gjeldsregisteret. Det rammer norske forbrukere, som kan ende opp med å få for mye gjeld, sier han.

Vurderer utvidelse

Så langt har Barne- og familiedepartementet holdt fast ved at folkefinansieringsforetakene ikke kan pålegges å utlevere gjeldsopplysninger til registeret, slik loven er i dag, fordi de ikke er kredittytere. Av samme grunn kan disse aktørene heller ikke få utlevert gjeldsopplysninger fra registeret, mener regjeringen. En større evaluering av hele ordningen er planlagt til 2021.

Nå kan det likevel se ut som at protestene har nådd lydhøre ører i regjeringsapparatet.

"Samtidig ser departementet problemstillingen ved at folkefinansieringsforetak ikke er innlemmet i gjeldsinformasjonsordningen," skriver de i en e-post til Shifter. Dette gjelder også for andre typer kreditt, som boliggjeld og bilgjeld, legger de til.

"Departementet vurderer derfor løpende om gjeldsinformasjonsordningen bør utvides," heter det i e-posten.

De skriver også at det er "for bastant" å anta at utvidelser i ordningen ikke vil gjøres før evalueringen i 2021.

"Passivt" og "paradoksalt"

– Slik jeg tolker svaret fra departementet sier de at de er enig i problemet, men ikke akter å gjøre noe med det før om flere år. Det er altfor passivt, og jeg håper de endrer mening slik at vi får et mer komplett gjeldsregister som fungerer etter hensikten nå, sier Bore.

Daglig leder Morten Grusd i Perx mener regjeringens signal om at en utvidelse av gjeldsregisteret til å også omfatte ulike former for sikret gjeld, som bolig og bil, er godt nytt. Han mener at også studiegjeld bør komme inn i ordningen.

Les også: Banksjefen tar over roret i Perx

– Det er først når det er på plass at man har et gjeldsregister som er fullt ut i stand til å beskytte forbrukerne gjennom gode kredittbeslutninger, sier han.

Samtidig ser han ingen grunn til at gjeldsregisteret ikke umiddelbart utvides til å omfatte folkefinansierings-aktører, så lenge det kun omfatter usikret kreditt.

– Vi ønsker å gjøre et så godt kreditthåndverk som mulig for å ta riktige beslutninger, og da er det paradoksalt at myndighetene ikke legger forholdene til rette for dette umiddelbart, sier Grusd.

Les også: FundingPartner kaster seg ut i nytt marked: Fulltegnet usikret lån til venture-selskap