FINTECH
ZTL-sjefens PSD2-kritikk har stilnet: – Det er nå løftet kommer
– Det har kostet blod, svett og tårer, og fryktelig mye penger, men nå er vi ved det punktet der den stille revolusjonen er i ferd med å ta av, sier Andreas Bjerke, gründer og daglig leder i ZTL Payment Solutions.
Den stille revolusjonen, ifølge gründer Andreas Bjerke i betalingsselskapet ZTL, er EUs betalingstjenestedirektiv PSD2, som ble innført i 2019. At PSD2 i lang tid ikke levde opp til forventningene, er Bjerke med på, men at det er flere som nå mener at PSD2 heller ikke har levert varene, gjør ham litt irritert.
– Da har man ikke skjønt noen ting. Det som er i ferd med å skje nå er en fundamental endring av verdikjeder der gamle tjenester blir levert på en ny måte, sier ZTL-sjefen og fortsetter:
– Vi demokratiserer betalingstjenester for små og mellomstore bedrifter. Gjør dem enkle, billige og ikke minst bankuavhengige.
Har brukt år på å bygge tillit
Det siste er på en måte et innlegg i en debatt som har pågått i mange år. Om de stadig mer utydelige grensene mellom bank og regnskap. Analyseselskapet Cicero Consulting har i et par rapporter belyst «kampen om kundeflaten» og har vist at det er en solid majoritet av bedrifter i det norske SMB-markedet som vil samle og styre bedriftens økonomi i regnskapssystemet. I den siste rapporten var det over 80 prosent som ville det.
Man kan trygt si at ZTL er solid forankret på regnskapssiden i den diskusjonen. I den flerårige oppbyggingsfasen til selskapet, har det å vinne tillit hos regnskapsleverandørene vært et sentralt tema, ifølge Bjerke. ZTL fikk sin såkalte PSD2-lisens i 2020. Den første kunden som tok i bruk ZTL kom på plass i fjor.
Bryter ned barrierer
I dag har man langt på vei fått den tilliten. ZTL har avtaler med over 20 systemeiere og ti av dem har begynt å tilby ZTLs løsning til kundene. Selskapet har også fått mer enn 5000 bedrifter som kunder.
– 2022 brukte vi på å bygge tillit. Vi tok ikke vesentlig betalt for tjenestene våre. Vi ville bare vise at det vi gjør faktisk fungerer. Det har vi gjort, og nå er det mange som ønsker å ta tjenesten i bruk.
Bjerke forklarer det som at ZTL tar ned barrieren for alle som svarer at de gjerne vil ha betalingstjenesten levert i sitt økonomisystem.
– Hele poenget med «open banking» er at det skal være åpent. Du skal ikke endre adferd. Du skal bare få flere verdier, og valgmuligheter i noe du allerede har. Det gjør vi.
LES MER: Tre av fem norske selskaper med PSD2-lisens kritiserer bankenes håndtering
Har gått fra PSD2-kritikk ...
At ZTL-sjefen nå snakker varmt om PSD2 kan muligens fremstå som et paradoks for de som har fulgt med på debatten. Andreas Bjerke har vært en av de mest uttalte kritikerne til bankenes somling med PSD2, sammen med Alf Gunnar Andersen i Horde og Christoffer Andvig i Neonomics.
ZTL var et av selskapene som var med å opprette bransjeforeningen Fintech Norway, og har vært blant de som har jobbet hardest bak kulissene for å få bankenes PSD2-API-er opp på et brukbart nivå, og diskutert regeltolkninger og -formuleringer med Finanstilsynet.
– Det har vært så mye dumheter underveis. En stor bank kom på et tidspunkt med et nytt API som manglet æ-ø-å. En annen hadde ett som lå nede i tre uker, uten at noen gjorde noe med det. En tredje tilbød oss å kjøpe et KID-API for flere millioner, slik at vi kunne validere KID-nummeret i sanntid. Dette til tross for at bankene var pålagt å tilby oss dette gratis i PSD2-direktivet, sier Bjerke.
... til PSD2-hyllest
At han nå ser lyset i PSD2-tunnelen, kan muligens komme av at en aldri så liten milepæl nylig ble nådd.
– Vi gjennomfører noen tusen transaksjoner i uken nå. Vet du hvor mange feil vi hadde sist uke? Null. Det var første gang i historien, sier Bjerke og smiler fornøyd.
– PSD2 begynner faktisk å fungere. Til og med bankene har endelig skjønt at det har en verdi, nå som de ser at trafikken begynner å komme over API-ene.
LES MER: Glad for at Finanstilsynet endrer syn på forsikringsregler for PSD2 ...
Har brukt 90 millioner
Å komme til dette punktet har, som det innledende sitatet antyder, vært en dyr reise. ZTL er en påtagelig bidragsyter til de akkumulerte underskuddene i fintech-bransjen, som rapporten fra Finansforbundet og Ontogeny Group kunne fortelle om.
Siden starten i 2018 har ZTL Payment Solutions hatt inntekter på 90.000 kroner og kostnader på 90 millioner kroner.
Tall som lett skulle kunne få både investorer og revisorer å stille spørsmål. Det har Andreas Bjerke ikke trengt å uroe seg for. Eierne har bidratt med nesten 140 millioner kroner siden starten.
Den største bidragsyteren er Roger Halsebakk, som står bak brønnbåtrederi-giganten Sølvtrans gjennom investeringsselskapet Ronja Capital. Styreleder i ZTL og tidligere Pareto-direktør Anders Hvide har også bidratt med betydelige midler.
– Jeg er for evig takknemlig over å ha eiere som skjønner hva vi prøver å bygge og at det vil ta tid når man er «first mover», sier Bjerke.
Skrudd sammen på en ny måte
Han innrømmer at det å fikse regningsbetalinger gjennom et økonomisystem er blitt gjort før, men at måten ZTL har skrudd sammen delene på, er noe helt nytt.
En regning skal kunne betales på den måten kundene ønsker det, mener Bjerke, og forteller at det bare er 25 prosent av norske bedrifter som har en såkalt remitteringsavtale med sin hovedbank, som i praksis tillater fakturabetaling gjennom regnskapsprogrammet. Hvorfor er det ikke 80? spør han retorisk, og svarer:
– Fordi det er tungvint og fryktelig dyrt.
Å betale regninger er bare en liten del av pakken. Lønn, innenlands- og utlandsbetalinger, inkludert valutaveksling, er andre viktige deler som må være på plass. Det er også en onboarding-løsning som er svarer ut kjenn-din-kunde-krav (KYC) og antihvitvaskingsregler (AML).
– Vi må tilby alt på en gang. Det tar tid og koster penger, sier Bjerke, før han prøver å forklare hvorfor ERP-leverandørene er med på notene.
– Flere av våre partnere har store kostnader med å vedlikeholde integrasjonen med mange ulike banker. Vi tilbyr et API som erstatter alle sammen. 200 banker i Sverige og Norge. Vi tar hånd om all support, om det er bank-, bank-ID-, eller infrastrukturproblemer spiller ingen rolle. Vi tar ansvaret for hele verdikjeden. Hvis kunden vil bytte bank; ikke noe problem! Vi er bankuavhengige.
Strategisk valg
Dermed har ZTL, ifølge Bjerke, nådd det punktet at ERP-leverandørene ser samarbeidet som et strategisk riktig valg.
– Vi er forbi «point of no return» hos flere av partnerne. Flere kommer nå med nye plattformer der ZTL er «open banking»-løsningen. De går ikke tilbake til filbaserte løsninger igjen da.
Ved siden av integrasjonen med ERP-leverandørene, skal ZTL lansere et frittstående, såkalt FX-API, som ikke er basert på PSD2-API-en. Det vil gjøre det vesentlig enklere for småbedrifter å få kontroll over hvor mye en betaling til utlandet vil koste, i tillegg til å gjøre det mye billigere enn hva det er i dag. ZTL jobber også med en egen webportal for kunder som vil gjøre jobben selv.
Midt i intervjuet kommer ZTLs nye kommersielle sjef, Christoffer Thorsheim, inn i diskusjonen. Han begynte i april, etter å ha vært med på deler av MeaWallets reise frem til at de ble solgt til britiske Saltpay.
At ZTL ble neste stopp på veien var, ifølge Thorsheim, kombinasjonen av en kjernevirksomhet (ERP-businessen) med mulighet til stabile gjentakende inntekter fra en kundemasse med lite frafall og en ekstremt skalerbar virksomhet med valutavekslings via FX-API-et.
– Jeg vil jobbe med produkter som i bunn er skalerbare, der jeg kan bidra med å få det gjort, sier Thorheim.
Dermed jobber ZTL også med en ny prismodell som bedre skal reflektere det utvidede produkttilbudet.
Har sluttet med «guestimations»
– I årsrapporten fra 2021 uttalte du at dere skulle være cash-positive i tredje kvartal 2023. I den siste årsrapporten hadde det blitt til første kvartal 2024. Hva er prognosen din nå, når puslespillbrikkene begynner å falle på plass?
– Jeg har tatt mye feil i mine «guestimations» om fremtiden, så jeg vil ha ordentlige svar selv før jeg sier noe igjen, sier Bjerke.