Låntakeren gikk konkurs, men Fundingpartner mener det som da skjedde viser at det ikke er så farlig å låne bort penger til gründere

Det er omtrent tre år siden Fundingpartner lanserte «venture debt» som et finansieringsalternativ for norske oppstartsselskaper i skaleringsfasen.

For gründer og daglig leder Geir Atle Bore, som tok med seg idéen om «venture debt» hjem fra USA, har det nesten vært en misjon å få etablert låneformen i Norge.

Et mål han i prinsippet har vært alene om i Norge. Så langt har låneformen ikke hatt veldig stor innvirkning i det norske gründermiljøet. Av de totalt 593 lån som Fundingpartner har formidlet på sin folkefinansieringsplattform er det ikke mer enn 10 som har vært «venture debt»-lån.

Tanken med «venture debt» er at er et selskap skal kunne forlenge rullebanen til selskapet uten å måtte utvanne gründere og eksisterende eiere. Det er låneform som ikke har samme krav til sikkerhet og lønnsomhet som et vanlig bedriftslån, men som ser desto mer nøye på forretningsmodell, ledelse og eiere.

– Siden dag én har ett av de første spørsmålene fra våre folkeinvestorer vært hvorfor de skal investere i «venture debt», når de kan velge å plassere pengene direkte som venturekapital og håpe på fantasiavkastning. Det er blitt oppfattet som omtrent like risikofylt, sier Geir Atle Bore til Shifter.

LES MER: FundingPartner formidlet lån til QuickOrder for 15 millioner - Over 1000 långivere kan bli rammet 

Første konkurs

I sommer skjedde det som et folkefinansieringsselskap til enhver pris prøver å unngå – konkurs i et av selskapene det var lånt ut penger til.

Konkursboet til Quickorder kjøpt opp

Når Quickorder i sommer kastet inn håndkleet hadde selskapet to utestående lån hos Fundingpartner, på henholdsvis fem og til millioner kroner. Til sammen hadde lånene 1042 långivere, men siden folkeinvestorene kunne delta i begge lånene var det sannsynligvis ikke over 1000 unike långivere. Ved konkursen var 5,4 av de 15 millionene tilbakebetalt.

– Quickorder er det første og hittil eneste av våre «venture debt»-lån som har endt med konkurs.

I det etterfølgende booppgjøret deltok Fundingpartner aktivt for å sikre at den norske og danske delen av virksomheten ble solgt sammen. Dermed fant man til slut en kjøper i danske Shopbox som betalte 28 millioner kroner for boet.

Fikk pengene tilbake med lite rente

Det var tilstrekkelig med penger til å sikre at også Fundingpartners folkeinvestorer fikk pengene tilbake til tross for at lånene hadde 2. prioritetspant i driftstilbehør, varelager og kundefordringer, samt en morselskapsgaranti.

– Våre investorer fikk pengene tilbake og tre prosent rente, mens de som investerte i «equity» i samme selskap fikk null. Tre prosent er langt fra de 12 som lånet var på, men vi mener jo at det likevel er bevis for at modellen vår ikke er så «risky» som mange har trodd, sier Bore og fortsetter:

– «Venture debt» er ikke venturekapital. Det er låneprodukt som så lenge det gir god rente, kan være mer interessant fra et risikoperspektiv enn å delta i en emisjon.

Vil bli strengere

Bore mener det ytterst handler om hvordan man ser på sikkerhet. I dette tilfellet fantes det ikke noen eiendom å falle tilbake på, men Fundingpartner-sjefen mener at et selskap som har gode gjentakende inntekter, eller har hentet penger til en høy verdsettelse, med stor sannsynlighet vil kunne bli kjøpt opp uansett, skulle alt gå galt.

– Dette er jo også en av grunnene til at vi bare har gitt «venture debt»-lån til scaleups og ikke til startups. Det må finnes inntekter og/eller verdi i selskapet, sier Bore.

– Med det sagt, fremover vil vi nok bli enda strengere på inntektssiden til selskapene vi til slutt låner ut penger til.

Ettersom «venture debt»-lånene bare utgjør drøyt 1,5 prosent av antallet lån, er innvirkning på virksomheten som helhet begrenset. Der er det fortsatt lån til eiendomsprosjekter som er lokomotivet, og årets tredje kvartal blir med all sannsynlighet de neste beste i Fundingpartners historie målt i utlånsvolum. Første kvartal i år vil fortsatt være det beste med 292 millioner kroner.

LES MER: Den norske utlånsgründeren tror myndighetenes redningsaksjon har hindret et konkursras i tech

Har nesten doblet rentene

– Hvordan har dere turt å gjennomføre så mange eiendomslån de siste månedene? Er du ikke redd for å bli sittende med flere konkursbo som har lånt penger via dere?

– I de refinansieringslån vi gjennomfører nå, er husene stort sett bygget klart, men ikke solgt. Byggerisikoen er borte, men salgsrisikoen er igjen. Utbygger får et nytt lån og 12 måneder på seg å selge. «Loan to value» er nå ofte på 70 prosent. Da har de fortsatt 30 prosent å gå. Spørsmålet blir da tror du eiendomsprisene skal ned 30 prosent på et år? Det tror ikke jeg, sier Bore.

At risikoen har økt betraktelig er åpenbart. Fundingpartner har strammet inn på belåningsgraden, men mange banker har strammet inn enda mer. Ifølge Bore, er det banker som ikke låner ut til mer enn 40-50 prosent av et eiendomsprosjekts antatte verdi.  

Rentene på Fundingpartners lån er i tillegg nesten doblet på ett år. Fra 8-9 prosent i fjor høst til 15-16 prosent nå.

– Våre renter har økt mye mer enn vanlig boligrente, men det er jo fordi det er risiko i eiendom. På den andre siden, hvis du får 16 prosent rente og pant i en bygning i Oslo og oppleve en 30-prosentig nedgang i prisene for du taper pengene, er det en bedre risikojustert avkastning enn å putte de samme pengene på Oslo Børs, som er på all time high nå, sier Bore.