FINTECH

Har tapt 150 millioner siden starten – men investorene stiller fortsatt opp med nye penger

2022 ble på mange måter et tapt år, innrømmer Neonomics-sjef Christoffer Andvig, etter å ha rapportert et underskudd på 60 millioner kroner.

For Christoffer Andvig, daglig leder i Neonomics ble 2022 på mange måter et tapt år.
Publisert Sist oppdatert

Neonomics ble startet i 2017, da gründer Christoffer Andvig så muligheten til å effektivisere og forenkle arbeidet med å hente ut data fra bankene og gjøre betalinger som en konsekvens av at EUs betalingstjenestedirektiv PSD2 ble innført. Høsten 2019 ble Neonomics det første selskapet i Norge som fikk innvilget en såkalt PSD2-lisens.

Andvigs mantra helt siden starten har vært at kommunikasjonsutbyttet mellom banker og tredjepartsaktører til hundre prosent skal gå gjennom API-er, og at andre muligheter som «screen scraping» og «reverse engineering» må fases ut raskest mulig.

Det har også gjort at Andvig har vært en av dem som sterkest har kritisert bankene for å somle med å legge til rette for tilkoblinger etter PSD2-kravet.

– Vi hadde jo aldri sett for oss at det skulle ta så lang tid å kjempe kampen mot bankene og prøve å få ting til å fungere som det skal. Ikke minst å gjøre det i et land som Norge, sier Andvig til Shifter.

LES MER: Neonomics laster opp med utenlandsk kapital

Kostnadsgrep gikk ikke helt etter planen

Det å ta rollen som en såkalt API-aggregator og bygge fungerende open banking-infrastruktur har kostet både tid og ikke minst mye penger. Rundt årsskiftet 2021-22 ble det tydelig at selskapet måtte ta grep for å redusere både kostnader og finne nye veier til å øke inntektene.

Det gikk ikke helt etter planen, av årsaker som vi skal komme tilbake til. Dermed endte 2022 med inntekter på 5,7 millioner kroner, kostnader på 65,5 millioner og resultat før skatt med et minus på 60,7 millioner kroner.

Det betyr at Neonomics samlede tap nå er oppe i 150 millioner kroner.

– Det er det et resultat vi er langt fra fornøyde med, sier Andvig, og prøver å forklare hvorfor året endte som det gjorde.

– Vi brukte mye tid på en stor restrukturering av hele produktporteføljen, måten vi leverer produktet vårt på, og sikkerheten og tilnærmingen vår til markedet. Vi så at skalerbarheten i produktet vårt ikke var god nok for å få opp transaksjonsvolumene skikkelig. Denne omstruktureringen var ikke klar før ut i oktober, sier Andvig.

LES MER: PSD2-striden blusser opp: Neonomics varsler Konkurransetilsynet om mulig lovbrudd hos bankene

Måtte ha mer enn bare API

Han forklarer at Neonomics begynte med tanken om å lage et universelt API som skulle fungere overalt. Det førte raskt videre til tanken om en «App Store for Banking», med produkter og tjenester basert på API-et.

– Vi så at kundene våre i langt større grad hadde behov for produktfunksjonene våre på toppen av API-et vårt. Vi brukte mye av fjoråret på å pakketere om disse på en bedre måte.

Et av det mest etterspurte produktene er selskapets løsning for konto-til-konto-betalinger, som på en måte fungerer som en checkout-løsning, selv om det ikke er det. Den kan enkelt integreres på hvilken som helst betalingsplattform,. uansett om det er en webside eller fakturaløsning. Inkassoselskapet Kredinor er en av kundene.

LES MER: Neonomics inngår avtale med Kredinor

Forsinket nøkkelavtale

Universal-API-et som Neonomics har bygget som en infrastruktur for både konto-til-konto- og dataprodukter, er også helt sentralt for avtalen Neonomics inngikk med betalingsgiganten Worldline i fjor høst.

– I november sa du at det var en avtale som ville gi Neonomics «et enormt vekstpotensial». Har dere sett noen resultater av den avtalen?

– Den tekniske integrasjonen er klar, så skal vi gjennom en testprosess i løpet av høsten. Om vi begynner å få inntekter fra den avtalen i høst eller først neste år, tør jeg ikke spå.

– Da blir det ikke noe av ambisjonene om å kunne bli cash-positive i 2023 heller?

– Nei, Worldline skisserte opprinnelig en oppstart i andre kvartal i år. Slik ble det ikke, og volumene fra Wordline ville i år vært kritiske for å bli cash-positive, sier Andvig.

Utsatte Ukraina-avvikling

Heller ikke med kostnadskuttene gikk det helt etter planen. Ved inngangen til 2022 hadde Neonomics 100 ansatte og det var tydelig at nedbemanninger måtte til.

Det som først og fremst pekte seg ut, var kontoret i Ukraina med 17 ansatte. Ifølge Andvig hadde kostnadene der skutt i vært, i tillegg til at det ble stadig vanskeligere å rekruttere nye utviklere.

– Vi hadde egentlig bestemt for å avvikle driften, før krigen kom. Men vi kunne jo ikke sette teamet på gata i en slik situasjon, så den prosessen måtte gjennomføres på en annen måte, sier Andvig.

I dag er Ukraina-kontoret nedlagt. I tillegg måtte mer enn ti personer forlate hovedkontoret i Oslo. I dag har Neonomics 72 ansatte, så nesten 30 prosent av staben er blitt borte på halvannet år.

– Betyr det at 2022 på en måte ble et tapt år for Neonomics?

– Ja, jeg vil si det, sier Andvig.

Investorene med stor tro ... og lommebok

For å kunne overleve som selskap, med underskudd i den størrelsen Neonomics har hatt, trengs det investorer som er beredt til å åpne lommeboken. Det har selskapet heldigvis hatt i det amerikanske familiekontoret Berger Associates og det sør-koreanske investeringsfirmaet TTU Private Equity, som har koblinger til en av Neonomics første engleinvestorer.

I årsrapporten kommer det frem at selskapet ved utgangen av året hadde mottatt til sammen 162,9 millioner kroner i såkalte SAFE-avtaler (Simple Agreement for Future Equity). Det vil si en avtale om å skyte inn penger i utbytte mot å få kjøpe et bestemt antall aksjer i fremtiden, vanligvis i forbindelse med neste emisjon. Berger Associates står for godt over halvparten av pengene, men også Andvigs eget investeringsselskap Chicos Holding har bidratt med 10 millioner kroner.

– Vi har heldigvis fortsatt full tillit fra våre eksisterende investorer, sier Andvig.

Har hentet mer penger i år

– Hvor lenge vil de 162 millioner kronene strekke til?

– Vi har hentet inn ytterligere driftskapital gjennom SAFE-investeringer i år, og mottar løpende funding fra våre hovedinvestorer, så foreløpig er det ubestemt hvor mye og hvor lenge pengene holder, sier Neonomics-sjefen.

Christoffer Andvig og Neonomics har hatt kapitalsterke investorer som har stilt opp i lang tid. Det vil merkes den dagen lånene skal konverteres til aksjer.

Andvig har i dag en eierandel på 47 prosent i Neonomics. Enten direkte gjennom Chicos Holding eller gjennom største aksjonær Fintech Innovation, der Chicos Holding har en eierandel på 51 prosent. Det gir ham dessuten kontroll over 71 prosent av stemmene.

Vil miste kontrollen

– Med tanke på hvor mye penger som er skutt inn i selskapet, vil det være mulig for deg å beholde kontrollen over selskapet den dagen SAFE-avtalene skal konverteres til aksjer?

– Nei, jeg mister kontrollen når SAFE-avtalene konverteres, innrømmer Andvig.

– Hvordan ser prognosene for 2023 ut?

– Det tror jeg skal være forsiktig å uttale meg om. Det er mange avtaler med litt usikre oppstartstidspunkter, som i stor grad vil påvirke hvordan året blir.

– Risikerer det å bli enda et tapt år?

– Nei, vi ser en betydelig økning i aktiviteten på plattformen sammenlignet med i fjor, så inntektene skal absolutt bli større, sier Andvig, og legger til at han også håper å få ned kostnadsnivået en god bit under fjorårets.

Abonner på nyhetsbrevet FinShift

Hold deg oppdatert på det siste og viktigste om fremtiden innen bank- og finansbransjen