FINTECH

Fintech ikke lenger investorenes favoritt

Investeringene i finansteknologi falt med 83 prosent i Europa i første kvartal, ifølge en sammenstilling fra technettstedet Sifted. Tall fra Shifters egen emisjonsdatabase viser en lignende utvikling i Norge.

Investorene kaster seg ikke lenger over fintech, men aktører som Armando Coppola (høyre) ser fortsatt muligheter i b2b-segmentet, hvor Daro Navaratnams (høyre) Dintero og Andreas Mjeldes Two opererer.
Publisert

Europeiske selskaper i alle tech-sektorer har merket kapitalkrisen det siste året, men ingen bransje har vært hardere rammet enn fintech.

Første kvartal 2022 ser nå ut til å ha vært «peak fintech». Da dro europeiske fintech-selskaper inn hele 9,7 milliarder dollar, drøyt 100 milliarder kroner, i investeringer.

To serie D-runder fra det britiske betalingsløsningsselskapet Checkout.com (cirka 10 mrd. kr) og den franske neobanken Qonto (cirka 6 mrd. kr) var lokomotivene, men samtlige av de ti største rundene i første kvartal 2022 var såkalte megarunder, altså transaksjoner på 100 millioner dollar eller mer.

Kraftig ras

Det står i sterk kontrast til tallene for første kvartal i år. Totalt hentet europeiske fintech-selskaper to milliarder dollar, tilsvarende omtrent 21 milliarder kroner i første kvartal 2023. Det viser tall det britiske technettstedet Sifted har hentet inn fra Dealroom.

I år var det bare to runder som kunne betraktes som mega - britiske Around hentet drøyt tre milliarder kroner til sin forbrukslånsvirksomhet, mens franske Legder fikk påfyll med cirka 1,1 milliarder til sin kryptoinfrastruktur.

Det var 83 prosent ned fra samme periode året før, da fintech-selskapene hentet hele 9,7 milliarder dollar, drøyt 100 milliarder kroner.

Omtrent det samme i Norge

Tall fra Shifters emisjonsdatabase viser at årets første kvartal har vært tregere enn for et år siden, også i Norge.

Hittil i år har Shifter registrert fintech-investeringer for 40 millioner kroner. Da teller vi ikke Twos kjemperunde på 184 millioner kroner, fordi den faktisk ble gjennomført i fjor høst.

I første kvartal 2022 hentet norske fintechs 807 millioner kroner. 600 av disse kom riktignok fra storrunden til Dune Analytics, men selv hadde tatt bort den viser de norske fintech-investeringene et ras som ligger nært opp mot det europeiske.

Får ikke lenger mest penger

Vel så problematisk for fintech-selskapene kan det være at investorene nå velger å flytte penger til andre sektorer. Sifted skriver at fintech har fått den største delen av kaken hvert år helt siden 2018.

I første kvartal 2023 fikk både deeptech- og klimatech-selskaper mer penger enn fintech-ene. Til og med helsetech, som historisk har hentet betydelig mindre penger, var nesten likt med fintech.

B2B er «hot» - B2C «not»

Er så alt bekmørkt for fintech-bransjen? Nei, ikke for alle deler av den. Litt forenklet kan man oppsummere investorenes interesse med at B2B er «hot» og B2C «not».

I første kvartal i år ble det gjort 135 investeringer i B2B-fintechs og bare 35 i B2C-selskaper.

Den labre B2C-interessen henger i høy grad sammen med makrobildet i verden. Høy inflasjon, renter som skyter i været og generell økonomisk uro, påvirker interessen for forbrukerrettede tjenester,

Lysten til å investere i krypto falt også sammen. 343 millioner dollar i første kvartal i år var bare en tidel av investeringene i samme periode året før. Riktignok skal det kanskje ikke helt skyldes på makrobildet, men vel så mye på den nærmest endeløse av rekken av kollapser i kryptokollapser i 2022.

Et bedre eksempel for å illustrere skiftet fra forbruker til foretak, er «buy now, pay later», forkortet til BNPL. Under pandemien tok interessen for BNPL-selskapene av fullstendig. Klarna var et kort øyeblikk like mye verdt som Nordea, og Afterpay ble det største australske oppkjøpet noensinne da Jack Dorseys Block bladde opp 255 milliarder kroner for selskapet.

Med stigende renter og synkende forbruk i fjor, gikk det raskt utfor med hele den forbrukerrettede BNPL-bransjen. I november i fjor fortalte investorer til Sifted at de ikke ville ta i disse selskapene med ildtang.

Norske eksempler

Det står i sterk kontrast til B2B-selskapene som driver med BNPL - i Norge først og fremst kjent gjennom Two.

Andreas Mjelde & Co hadde for eksempel ikke noen problemer å hente 184 millioner kroner i fjor høst, noe som verdsatte selskapet til drøyt 800 millioner kroner. Og de rundt titalls konkurrentene har til sammen hentet mer enn tre milliarder kroner siden starten av 2022.

Ett annet godt norsk eksempel på at B2B-rettede fintechs vekker interesse, er Dintero. Rett før jul i fjor hentet selskapet 30 millioner kroner fra blant annet Schibsted Ventures og Bring Ventures. Ikke noen kjempeemisjon, men det oppsiktsvekkende var at gründer Dino Navaratnam hadde økt verdivurdering på selskapet fra 200 til cirka 500 millioner kroner på drøyt et halvår - mens så godt som resten av tek-sektoren har kollapset hva gjelder verdivurderinger.

Ser bare på infrastruktur

Det kanskje tydeligste eksempelet på at dette skiftet finner sted også hos investorene i Norden, dukket faktisk opp her i Shifter i forrige uke.

Svenske Armando Coppola, som leder Fintech Fund I i investeringsfondet Wellstreet, sa det rett ut:

- Du kan kalle meg kjedelig, men jeg ser aldri på B2C. Jeg investerer bare i infrastruktur-selskaper.

Abonner på nyhetsbrevet FinShift

Hold deg oppdatert på det siste og viktigste om fremtiden innen bank- og finansbransjen

Ja, takk!