Adnan Afzal

Daglig leder i Drammen Works

Partiene er i gang med å utforme nye programmer for neste valgperiode. Når dette arbeidet nå intensiveres, håper jeg politikerne lytter til den unisone klagestormen som kommer fra startupscenen i hele Norge. Noe av det som har vært mest diskutert, er formueskatt, exitskatt, opsjonsbeskatning og ekstra arbeidsgiveravgift. Alt dette er en betydelig belastning for selskaper med høykompetent arbeidskraft. Vi er nødt til å se hele innretningen og ikke bare delene, mener jeg.

Skal vi få til verdiskaping og flere arbeidsplasser, må de som tør å satse og ta risiko ha forutsigbare og gode vekstvilkår.

Jeg har den siste tiden møtt gründere som på grunn av uforutsigbarheten i norsk politikk kommer til å flytte til USA fordi de mener det er mye lettere der. For Norge er dette tap av kompetanse og verdiskaping.

Regjeringen fjerner heldigvis den ekstraordinære arbeidsgiveravgiften fra 1. januar neste år. Men tenk om politikerne kunne tenkt helt annerledes, at de faktisk reduserer den vanlige arbeidsgiveravgiften, for å fremme nyskaping. Tenk om vi kunne ha fått til en trappetrinns modell hvor f.eks. arbeidsgiveravgiften startet med den laveste satsen som enkelte distrikter i Norge har på 6,6 prosent. For å virkelig å kunne gi de nye gründerbedriftene fart, kunne selskapsskatten også bli halvert første gang selskapet tjener penger.

For å gjøre forslaget med redusert arbeidsgiveravgift konkret, sjekket jeg dette opp med et av teknologiselskapene hos oss i Drammen Works. Dette selskapet har seks ansatte og skal ansette flere i tiden fremover. Under samtalen vår diskuterte vi hva det ville betydd for selskapet, og hvordan de ville ha investert den reduserte arbeidsgiveravgiften.

Daglig leder i dette selskapet sa at de første årene ville ha vært betydelig enklere for å vokse med lettelser i arbeidsgiveravgiften med en trappetrinnsmodell med lav sats på 6,6 prosent og gradvis økt til normal sats. Differansen mellom 14,1 prosent (+5 prosent lønn over 800.000 kr) og 6,6 prosent basert på omsetningen i 2023 ville ha gått til å dekke en heltidsstilling eller blitt investert i å (videre) utvikle ny teknologi. Samtidig som det hadde medført en betydelig økning i budsjettet for forskning og utvikling, nville ha gjort selskapet i stand til å få ny teknologi raskere ut i markedet.

Med incentiver som dette vil man kunne sikre at de blir reinvestert videre for å skape mer. Som igjen vil komme storsamfunnet til gode.

Poenget med å trekke dette som et konkret eksempel er at vi er nødt til å se på hele innretningen på skatter, avgifter og andre regulatoriske krav som ofte kan være til hinder for oppstartsbedriftene. Redusert arbeidsgiveravgift, halvert selskapsskatt kan være noen av incentivene som er med på å legge til rette for at flere gründere kan lykkes, men det alene er ikke nok. Det som er helt sikkert at det er mye mer å ta tak i som politikerne kan endre og justere i takt med utviklingen av startupscenen i Norge.

Tenk om politikerne kan begynne å betrakte på oppstartsbedriftene som ressurser som kan være med på løse faktiske problemer i samfunnet. Isteden driver man og lager nye hindre hele tiden rett og slett på grunn av dårlig politisk håndverk. For å tjene penger, må man bruke noe penger. Det å satse på entreprenørskap vil alltid være en god investering for samfunnet. Uten innovasjon og utvikling stopper samfunnet opp.

Det må være et felles politisk mål om å gjøre Norge til et kraftsentrum for innovasjon og vekst for å tiltrekke internasjonale talenter og investorer.