-- For 10 år siden tror jeg ikke noen tenkte på det engang, men nå er internett et humanitært behov, sier utenriksminister Ine Eriksen Søreide, og blar opp millioner til mer innovasjon i humanitær bistand.

Målet er at innovasjon og digitalisering skal innta bistanden, etter at Innovasjon Norge og Utenriksdepartementet i dag lanserte et nytt program som skal legge til rette for partnerskap mellom humanitære organisasjoner og innovative bedrifter.

I utgangspunktet er det satt av 30 millioner til prosjektet, men 25,5 millioner er det som blir tilskuddet for 2018. Utenriksminister Ine Eriksen Søreide og Innovasjon Norge-leder Anita Krohn Traaseth var på scenen sammen for å fortelle om rammene for det nye prosjektet.

-- Vi opplever at det er en enorm interesse for innovasjon hos de humanitære aktørene. Når vi nå ønsker å inngå mer strategiske partnerskap, så er det nettopp for å gi mer fleksibilitet. Det er ikke bare noe vi vil gjøre fra norsk side, det er en forpliktelse vi har internasjonalt, sa Søreide til salen.

-- Store organisasjoner tenker ofte på risikoen

Olivier Mukuta fra Vipicash og Thea Sommerseth Myhren fra Diwala var to av gründerne som var til stede på lanseringen av programmet, og de var i tillegg på scenen under paneldiskusjonen med Røde Kors og Flyktninghjelpen. Mukuta, som selv har bakgrunn som flyktning og fra han var seks til han ble atten år bodde i en flyktningleir i Malawi, mener bistandsorganisasjonene har større vilje til å tenke nytt.

-- Jeg tror folk har vært usikre på nye ideer til bistandsarbeid, og store organisasjoner tenker ofte på risikoen: "oi, tør vi å teste ut dette?". Så har det utviklet seg en ny kultur, der folk tør å ta sjanser. Vi ser at det kommer løsninger raskere på plass. De vet at man må prøve ting, for å se om de fungerer. Det har ikke organisasjonene gjort før, sa Mukuta til Shifter etter lanseringen av programmet.

Myhren er enig i at det har skjedd en endring i mentaliteten blant bistandstoppene. Hun tror også det er ekstremt viktig at folk får bedre innsikt i det humanitære bistandsarbeidet og situasjonen på bakken, for å forstå behovene til de som mottar hjelpen.

-- Det har lenge vært én form for kommunikasjon om hva folk i krise- og konfliktsituasjoner faktisk trenger, og det er vi nødt til å gjøre noe med nå. Det er viktig å vise at vi må fokusere helt annerledes enn vi har gjort tidligere. Vi må bidra til selvutviklingen, kompetansen, verdigheten og viljen folk har til å jobbe, sa Myhren til Shifter etter lanseringen.

Internett som humanitært behov

Videre sa Søreide at det også vil være viktig å tenke nytt fra politisk hold, ta politisk risiko. Som utenriksminister har hun vært på en rekke konferanser for humanitær bistand, og fortalte publikum om hvorfor også de behovene er i endring.

-- Når mennesker i en fullstendig sønderbombet by møter de første nødhjelpsorganisasjonene som kommer inn, så tenker man at de trenger mat, vann, tepper, medisiner og husly, men noe av det første folk spør etter er internettilgang. De er desperate etter å komme i kontakt med familien sin, som de kanskje ikke har hatt kontakt med på måneder eller år. Og hvordan løser man det best mulig, hvordan ivaretar man det behovet? For 10 år siden tror jeg ikke noen tenkte på det engang, men nå er internett et humanitært behov, sa Søreide.

Bistandens hamskifte

Anita Krohn Traaseth spår at det vil skje endringer i hvordan man leverer humanitær bistand.

-- Som alle andre deler av samfunnet, om det er omstilling i norsk økonomi, eller omstilling i verdensøkonomien, så er det også et hamskifte i hvordan vi leverer humanitær bistand. Det er både en mulighet, men også en utfordring til noe av det etablerte, sa Traaseth fra scenen.

Traaseth fremhevet at hvis det var noe godt som hadde kommet ut av det hun kaller "kapitalismens grådighetskultur", så var det det at den nye generasjonen av startuper -- som både Diwala, Vipicash og andre tilhører -- har ambisjoner om å bidra til reell og positiv forskjell, og at teknologisk innovasjon skal bety noe mer enn bare økonomisk vekst.

-- Folk er desperate når de er i en slik situasjon

Fra scenen fortalte Røde Kors' utenlandssjef, Lars André Skari, og Flyktninghjelpens sjef for utviklingsprosjekter og innovasjon, Marit Glad, om hvordan nyskaping i bistandsarbeidet kan lette bekymringene flyktninger ofte bærer på, og arbeidsmengden for organisasjonenes ansatte.

Glad trakk frem det at flyktninger ofte ikke har identifikasjonspapirer med seg, som en utfordring, og at det ofte er vanskelig å fastsette de ulike familieforholdene. Samtidig trenger også flyktningene tilbud og tjenester som sikrer at de ikke blir lurt av folk de møter på vei til sikkerhet.

-- Folk er desperate når de er i en slik situasjon [som flyktninger], så man må passe på at de ikke blir utnyttet, sa Mukuta i paneldiskusjonen.

Selskapene som ønsker å bidra til den nye innovasjonssatsningen, må forøvrig få norske NGOer til å søke for dem, via Innovasjon Norges nettsider.