-
Principal Software Engineer, AI | Bislab
-
Product Manager, Self-Service Growth | Unleash
-
Senior Technical Project Manager | Nofence
-
Marketing Manager | Auk
-
Growth Specialist | Noteless
-
Digital Innovation Consultant | BAHR
-
Head of People and Culture | Noteless
-
Strategisk rådgiver og prosjektleder - M365 | Frend
-
QA Automation Engineer | Emma Systems
-
CTO | Kilter
usa
Visumsjokket: Kan koste techbransjen i USA mange milliarder
Trumps avgiftsøkning kan koste opptil 5,5 milliarder dollar årlig, ifølge Techcrunch.

USAs president Donald Trump økte i forrige uke avgiften for H-1B-arbeidsvisum drastisk, fra 2000–5000 dollar til 100.000 dollar (rundt én million norske kroner) per søknad.
Endringen kan koste teknologibransjen 5,5 milliarder dollar årlig, melder TechCrunch.
Av de 85.000 nye H-1B-visumene som utstedes hvert år, går cirka 55.000 til IT-relaterte jobber. Tidligere kostet det teknologibransjen mellom 200 og 400 millioner dollar totalt å ansette disse arbeiderne.
– Jeg har ikke råd til å betale 100.000 dollar, sier Amr Awadallah, grunnlegger av AI-oppstarten Vectara, til TechCrunch.
I likhet med han, har flere uttalt at millionregningene trolig vil ramme oppstartsbedrifter hardest, mens store teknologiselskaper vil kunne håndtere kostnadene.
– Konsekvensene vil bli alvorlig for konkurranseevnen og innovasjonen til mindre startups sammenlignet med de store selskapene, sier Awadallah.
H-1B-visumet lar selskaper hente kvalifisert arbeidskraft fra utlandet til yrker som IT og ingeniørfag. Mer enn 700.000 mennesker bor i USA på et slikt visum, skriver nettavisen.
Kritikere av avgiftsøkningen har påpekt at visumet har hjulpet folk som senere har startet eller ledet selskaper verdt flere milliarder dollar. Tidligere innehavere inkluderer Googles Sundar Pichai, Microsofts Satya Nadella og Elon Musk.
De som er for avgiftsøkningen hevder at techselskapene bruker H-1B visumet til å erstatte amerikanske arbeidere med lavere betalte ansatte fra utlandet.
Amerikanske oppstartsbedrifter utforsker nå alternativer som fjernarbeid og internasjonale kontorer for å unngå de høye avgiftene, skriver nettavisen.