Tana-gründer: Visumsjokket kan gi Norge en gyllen mulighet

– Dette er en sjelden mulighet for oss til å posisjonere oss som et attraktivt land for høykompetent arbeidskraft – men da må vi handle nå, sier Tana-gründer Olav Sindre Kriken. 

USA-president Donald Trump har økt prisen på arbeidsvisum for høykompetente utenlandske arbeidere til én million norske kroner (100.000 dollar). 

Millionregningen, som trolig vil gå til de amerikanske techselskapene som i dag ansetter tusenvis fra utlandet gjennom H-1B, har fått flere til å reagere. 

Også Kriken, som selv flyttet over til California for å posisjonere AI-selskapet i det amerikanske markedet tidligere i år, mener gebyrprisen vil svekke amerikansk innovasjon. 

– Gebyret gjør det i praksis umulig for mindre selskap og oppstarter i USA å hente inn internasjonal ekspertise til landet, påpeker han. 

– For de store selskapene blir dette først og fremst en kostnadsøkning, men for gründermiljøer og innovasjon blir det et hardt slag, fortsetter han. 

To grep

For Norge sin del ser han likevel store muligheter for å dra nytte av situasjonen, men da må det gjøres to viktige grep: 

– Vi bør fjerne exitskatten. Så lenge den ligger der, sender vi et signal om at vi ikke er et trygt land å slå seg ned i for ambisiøse internasjonale gründere og spesialister, sier Kriken. 

For det andre må Norge få på plass enklere visumprosesser og hurtigvisum (såkalt techvisum). 

Konkurransen spisses til

Kriken tror den globale konkurransen om høykompetent arbeidskraft vil tilspisse seg. Storbritannia, Dubai, Kina og India har allerede åpnet dørene, påpeker han. 

– Silicon Valley har vært symbolet på muligheter, men når inngangsbilletten blir 100.000 dollar bare for visum, vil flere velge å bygge karriere i Europa eller Asia. Om Norge vil være med i denne konkurransen, må vi fjerne murene vi selv har satt opp, sier han

– Vår rolle kan være å tilby et stabilt, trygt og forutsigbart miljø med høy livskvalitet. Men det krever som sagt at vi legger til rette med bedre skattevilkår og raskere visumløsninger, gjentar gründeren. 

Han mener Europa har en mulighet til å bli et sterkere knutepunkt, men da må kontinentet endre tilnærmingen.

– Europa må kunne jobbe mer som én stat, med færre reguleringer, mindre byråkrati, og likere skatteordninger og insentiv til europeisk satsing, sier Kriken.

Gründeren viser til at etableringsraten for nye selskap i Norge var på sitt laveste på ti år i tredje kvartal.

– Det er et alvorlig problem. Vi kan ikke ha en stat som skal stå for all fordeling av midler, og skaping av arbeidsplasser. Vi har allerede et altfor stort og sterkt byråkrati. Nesten som en ny elite, sier han.

Om gebyrsjokket: Vil skade mindre selskaper