Hvert år deler Innovasjon Norge ut 50 millioner kroner til investeringsmiljøer rundt om i landet, med oppdrag om å plassere pengene i innovative vekstselskaper yngre enn fem år.

I sommer fikk 15 ulike miljøer tildelt enten tre eller fire millioner kroner.

I en ny evaluering av den fire år gamle ordningen foreslås det å konsentrere ordningen. Færre forvaltere bør få kontroll over mer penger, mener Menon Economics, som har laget rapporten for Innovasjon Norge.

«Vår vurdering er at større rammer fordelt på færre miljø, vil gi forvalterne en bedre mulighet til å promotere ordningen og videreutvikle egen kompetanse og erfaring i segmentet,» heter det i rapporten.

Ny rapport: Slik gikk det da Innovasjon Norge satset millioner på startup-investorer

Ambisjon og intensjon

I evalueringen nevnes det ikke et konkret antall forvaltere, men taket for hvor mye én kan få, som i dag er fem millioner, foreslås opphevet. Det samlede beløpet rundt 25 millioner bør imidlertid opprettholdes, ifølge rapporten, inntil tydeligere resultater foreligger.

De søknadene som skiller seg særlig ut med tanke på investeringskompetanse, exit-kompetanse og som viser til gode og etablerte rutiner for seleksjon og oppfølging av eierskapet, bør prioriteres, mener Menon.

– Å styrke musklene blir alltid tatt positivt imot, sier Håvar Risnes, leder for Startup og Scaleup i «hele Sunnmøres innovasjonsselskap», ÅKP. De har mottatt og forvaltet penger fra presåkornordningen i flere runder.

– Men det må sees i forhold til hva som er ambisjonen med ordningen og hvilken fase den skal virke i. Vi opplever dagens beløp som relevant, legger han til.

Ålesund-selskapet konsentrerer seg om investeringer i Møre og Romsdal, og hovedsakelig i maritim næring.

Risnes er ikke redd for at selskapet skal falle utenfor ordningen dersom en konsentrering av midlene skal gjennomføres, blant annet fordi selskapet investerer i svært internasjonalt orienterte og industrinære selskaper.

– Vi har en sterk posisjon på feltet og er veldig opptatt av å løfte frem selskap som står tett på markedet og jobber med vekstfinansiering. Andre steder blir disse midlene brukt på tidlig teknologiutvikling, for eksempel. Vi tror det er viktigere å jobbe tett på industrien.

ÅKP-toppen oppfordrer også politikere og forvaltning til å tenke nøye gjennom intensjonen bak en eventuell endring.

– Ordningen mobiliserer kompetent eierkapital i en fase der fondstrukturene ikke nødvendigvis er så aktive. At man i tidlig vekstfase får med personer som har bygd industri, tror vi er veldig viktig som aktiv eierkapital. Hvis hensikten skal være å mobilisere fondskapital alene, er det feil vei.

Grepene som skal rydde opp i pengestrømmene fra det offentlige

Skalafordeler

En annen av forvalterne som fikk tre millioner i årets tildeling, Victrix, forteller at de opplever stor interesse i deres engelnettverk for å plassere penger i tidligfaseselskap. Interessen er også økende blant mer etablerte investorer uten erfaring fra tidligfaseinvesteringer, ifølge dem.

– Vi mener at presåkornordningen har gjort aktivaklassen tryggere og mer tilgjengelig for engelinvestorer, fordi ordningen bidrar til kvalitetssikring av selskapene ved at de får tilført kompetanse, kapital og tett oppfølging i en kritisk etablerings- og tidlig utviklingsfase, sier styreleder Espen Askvik.

Han har seks års erfaring fra investeringsdivisjonen til Orkla, både som porteføljeforvalter og finansanalytiker, og mener en konsentrasjon av presåkornmidlene kan være positivt.

– Det er helt åpenbare skalafordeler ved forvaltning av denne aktivaklassen. Vi har i dag stor pågang fra selskaper som ønsker tilgang til kaptital, kompetanse og nettverk fra oss. Dessverre må vi si nei til flere henvendelser fra selskap vi tror på. For vår del ville økte rammer medvirket til at vi kunne gjennomført flere investeringer og ytterligere øke vårt fokus og satsing på denne aktivaklassen, forteller han.

En insiders guide til striden om Investinor: Tap og vinn

Gjennomgang

Den nye evalueringen går inn i en rekke innspill til den pågående gjennomgangen av virkemiddelapparatet.

For øvrig viser evalueringen at ordningen har potensial til å være et kostnadseffektivt virkemiddel, og at man har lykkes med å utløse privat kapital. Det er imidlertid for tidlig å konkludere om den er levedyktig på sikt, heter det.

– Samtidig som vi får validert arbeidet vi har gjort, er det nyttig med et kritisk blikk, sier Rannveig Fadum, ansvarlig for Presåkornfondet i Innovasjon Norge, og legger til:

– Selv om vi ikke mener at vi har skylapper, peker rapporten på enkelte ting vi kanskje ikke hadde tenkt på. Så dette er en nyttig gjennomgang for oss.

Det er allerede bestemt at såkornsordningene til Innovasjon Norge skal flyttes til Investinor.