Kitemill produserer teknologi for energiproduksjon med høye droner - noe selskapet fra Voss selv omtaler som fremtidens vindturbiner. Teknologien skal høste bedre vindressurser, være mer skånsom for naturen og koste mindre enn de konvensjonelle.

Selskapet holdt i 2016 norgesrekorden i folkefinansiering. Kitemill hadde hentet 6,4 millioner kroner, men ble slått av Fjong to år senere. Beløper samlet via aksjebasert folkefinansiering har stadig blitt større, og tross en nedgang i det trøblete året som gikk, hentet norske selskaper både 30, 25 og 15 millioner kroner på denne måten i 2022.

Kitemill holder også tritt med denne trenden - og passerte nylig minimumsbeløpet på 24 millioner kroner i en ny folkefinanseringskampanje som ennå ikke er avsluttet.

– Bak strategien folkefinansiering, har vi trukket inspirasjon fra den danske vindindustrien, sier økonomidirektør Asgeir Løno til Shifter.

Han utdyper:

– Det er ingen norske vindturbinprodusenter, mens Danmark er en av de største eksportnasjonene innen vindkraftutstyr i et omfang som kan sammenlignes med omfanget av fiskeeksport i Norge.

– Dette er ikke tilfeldig, sier han.

Investortrio vil bruke kunstig intelligens til å måle hvordan gründere påvirker kloden

Derfor velger de folkefinansiering igjen

Løno viser til at danskene tidlig lagde incentiver som var stabile og viktige i en tidligfase for å skape et hjemmemarked i vindindustri, der aktørene kunne gå lærekurven.

Incentivene var ifølge ham utformet slik at det var den jevne danske som nøt godt av dem, og på et tidspunkt var det 100.000 dansker som hadde eierskap til vindindustrien.

– Dette førte til popularitet for industrien og videre stabilitet i rammebetingelser som var nødvendig for å sikre industrielt lederskap, sier økonomisjefen.

Selv ble Løno først engasjert i Kitemill da han investerte via selskapets første folkefinansieringskampanje i 2016.

– I tillegg til det finansielle, benytter vi nå anledningen til å bygge kjennskap til teknologi og få flere aksjonærer, slik at det blir lettere for for politikere å legge til rette for den utviklingen som trengs for å bygge ny industri.

– Nærmer oss et vippepunkt for teknologien

På eiersiden står også Gjerde-familien, via blant andre Jon Gjerde, en av Kitemill-gründerne, i tillegg til europeiske En-Vision Europe - og Kongsberg Innovasjon.

Jerome Guillet og George Galloway, begge tidligere energi-gründere, er blant de nye eierne. Kitemill har også fått med seg Spirit River Atlas Fund, et internasjonalt tidligfase-fond ledet av Roel Nuyts - med penger og erfaring fra Silicon Valley.

Løno forteller at de også hadde "noen store internasjonale investorer" på besøk i høst, deriblant Bill Gates’ Breakthrough Energy Venture - som kun investerer i teknologier med potensial for gigatonn med utslippskutt.

Gigantene venter ifølge Løno bare på at det norske selskapet skal nå et vippepunkt for teknologien.

– Vi nærmer oss et vippepunkt for teknologien, der risikoprofil og modenhet matcher tilgjengelige midler fra internasjonale VC’er med rett kompetanse til denne typen investering.

– Men det koster å komme seg dit – og da må vi benytte de kapitalkildene som er tilgjengelig til en hver tid, sier han.

Kitemill har også fått 3,4 milloner euro fra EUs Innovation Fund. Pengene er øremerket en helt ny vindpark i Norge.

6 måneder etter oppstarten har de ti kunder og hentet millioner

– Ikke det letteste man kan gjøre

Ellers er det ingen hemmelighet, forteller Løno, at det å finansiere tidligfase "deeptech hardware"-teknologi ikke er det letteste man kan gjøre.

– Og kanskje spesielt nå - selv om energi burde være i skuddet, sier han.

– Vi må i stor grad lære opp potensielle investorer på et felt de knapt har hørt om og ikke føler seg kompetente til å gjøre seg opp en mening om, legger han til - og understreker at selvflyvende fly ikke er verre å få til enn selvkjørende biler.

– Langt enklere, sier Løno.

– Det er få i Norge som har det som skal for å investere i denne typen teknologi, men de fleste foretrekker mer software.