Strikkeentusiast og gründer Marte Stenvaag synes det var vanskelig å finne oppskrifter som passet hva hun selv ville strikke. Så hun søkte etter en programvare hvor hun kunne designe sitt eget strikkeprosjekt, men det fantes ikke noe.

Nå har hun sammen med Ingrid Volden Smehagen hentet én million kroner fra Forskningsrådet og lansert Dreamknit – en nettside der strikkere kan designe sin egen genser og kjøpe oppskriften.

På nettsiden får kunden selv bestemme garntype, størrelse, passform, hals og ermer på genseren sin. Dersom en vil ha oppskriften på designet sitt må en betale for den.

Røkke har 200.000 timer igjen å leve, og har lagt en plan: Nå ber han unge gründere skynde seg

Ettertraktede

Studenter fra Industriell økonomi og teknologiledelse bader ofte i et hav av jobbmuligheter etter endt studie. Smehagen hadde allerede signert kontrakt med en godt etablert bedrift, og ble nødt til å ta et valg. Selv om Smehagen trodde på produktet, hadde hun ingen anelse om hvor mye de ville klare å selge. I tillegg ville hun få langt mindre lønn enn i jobben i Oslo.

– Vi nok får maks en tredjedel av lønna, sier Smehagen.

Samtidig er det muligheter for mye høyere lønn i fremtiden, for markedet er stort. Bare i Norge finnes det rundt en million strikkere, som kan ønske å kjøpe en oppskrift fra Dreamknit. Fra lansering har det vært gode responser fra brukerne.

– Det har vært helt overveldende engasjement rundt lansering! Utrolig hyggelig at så mange følger med og sender oss meldinger, forteller Stenvaag.

Lynlæring

Å starte opp egen bedrift har hatt både fordeler og ulemper for damene bak Dreamknit. Selv om Stenvaag og Smehagen må klare seg med mye mindre penger, sitter de nå igjen med både eierskap og læringsutbytte. Studentene har gjort seg viktige erfaringer. I løpet av en arbeidsdag får de arbeide i flere felt.

– Det er alt fra progging til administrativt, til å ta bilder til markedsføring og økonomi, sier Stenvaag.

De har også intervjuet og ansatt to full-stack utviklere. De får en erfaring det ville tatt mange år å få i et større konsern, påpeker de.

De nye topplederne trenger ingen følelsesladde statsministre som forteller dem at dette er «the world's moment of truth»

Alltid litt stressa

Til tross for det store læringsutbyttet, er gründertilværelsen slett ingen dans på roser. Dersom noe skal være lærerikt, må det være utfordrende.

– Du er jo alltid litt stressa. Men vi lever jo veldig godt med at hvis alt går til helvete, så har vi fått utgjort og lært så mye på veien. Og med utdanningen vi har, så har jeg en sikkerhet ettersom jeg alltid kan få meg en jobb, sier Stenvaag.

Tid har det heller ikke vært mye av. Det var særlig utfordrende i studietiden da de samtidig skulle skrive master.

– Det gikk akkurat, med du brenner jo lyset i begge ender. Vi er egentlig litt takknemlig for koronatiltakene, da vi fikk arbeidet masse med Dreamknit, forteller gründerne.

Hjelp fra universitetet

NTNU i Trondheim tilbyr hjelp til studenter som har en ide de ønsker å realisere. For Dreamknit-gründernes del startet det med at Stenvaag sendte ideen sin til Spark* NTNU. Her kan studentene få gratis veiledning for å starte en bedrift. Samtidig hadde gründerne faget «Teknologibasert forretningsutvikling» sammen, hvor studentene knytter pensum mot en startup. Her ble de enige om å arbeide med ideen som etter hvert ble Dreamknit.

På toppen av dette kan en få kontorer i opptil ett år på Gründerbrakka på NTNU Gløshaugen. Gratis kontorer i oppstarten har gjort det mulig for bedriftene å bruke midler på å utvikle produktet.

Forskningsmillion

I tillegg til veiledning og kontorer, har Dreamknit fått finansiell støtte fra Trønderenergi og Forskningsrådet.

– Midt i masterkjøret kastet vi oss rundt og sendte inn en søknad om en million kroner fra Forskningsrådet, og til vår store glede fikk vi innvilget søknaden. Da ble det i stedet for konsulentjobb i Oslo å satse videre på egen bedrift, og nå sitter vi på Gründerbrakka sammen med en fin gjeng.