Tana-utfordrer henter 446 millioner

Det AI-drevne notatverktøyet Granola har truffet en nerve i markedet, spesielt blant investorer og gründere. Siden lanseringen for ett år siden har selskapet sett en ukentlig brukervekst på 10 prosent, mye takket være jungeltelegrafen. 

En viktig årsak ser ut til å være at brukerne benytter appen til mer enn bare møtenotater, inkludert personlige notater, noe som gir AI-en et bredere datagrunnlag for innsikt.

Appen kommer i så måte i konkurranse med norske Tana som også har disse funksjonalitetene.

Medgründer Chris Pedregal forteller til TechCrunch at den organiske veksten og de utvidede bruksområdene har vært sentrale. 

Runden på 43 millioner dollar ble ledet av Nat Friedman og Daniel Gross’ venturefirma, NFDG. I runden verdsettes Granola til 250 millioner dollar. 

Gen Z-drevet Wave Ventures henter 80 millioner – jakter unge nordiske talenter

Andre investorer er Lightspeed og Spark, samt kjente engleinvestorer som Shopify-sjef Tobias Lütke, Vercels Guillermo Rauch, Replits Amjad Masad og Linears Karri Saarinen. 

Totalt har selskapet nå hentet 67 millioner dollar.

Parallelt med finansieringen lanserer Granola nye samarbeidsfunksjoner. Dette skal gjøre det mulig for brukere å dele transkripsjoner og notater med kolleger, og la AI-en dra nytte av et bredere sett med notater for å generere innsikt. 

Brukere kan opprette egne mapper for ulike samarbeidsscenarioer som salgsmøter, kundetilbakemeldinger og ansettelser. Det blir også mulig å dele møtenotater med personer som ikke bruker Granola, slik at de kan stille spørsmål til AI-en.

Satsingen på team-funksjonalitet plasserer Granola i et stadig mer konkurranseutsatt marked, hvor aktører som Read AI, Fireflies og Otter allerede tilbyr lignende funksjoner, og hvor større produktivitetssuiter som Notion og Tana også lanserer egne AI-notatverktøy. 

Størst verdi i applikasjonslaget? 

Siden lanseringen av generativ AI og store språkmodeller, har investorer og gründere debattert hvem som vil sitte igjen med mesteparten verdiene som skapes. 

Lenge så det ut til at markedet så for seg at nettigiganter som Google og Microsoft og brikkeprodusenter som Nividia ville tjene mest på AI-bølgen, men i det siste har ventureinvestorer, som for eksempel Sequoia under sine AI-arrangementer, argumentert for at «applikasjonslaget» (application layer), altså mindre startups eller apper som evner å bruke LLMer til å rette gode nisjeprodukter mot brukerne, ville kunne bli et veldig mye større marked. 

Under AI Ascent la investoren frem spådommer om at AI vil kunne ta over for hele programvaremarkedet og hele det gigantiske tjenestemarkedet, riktignok på lang sikt. De tror også at «applikasjonslaget» vil bli mye større enn LLM-leverandørene som OpenAI og Anthropic.

Ett år med salgsprosess: – Man blir avkledd og alle skavanker blir bemerket