Studie: Akseleratorer gir eksplosiv ansettelsesvekst, men dobler risikoen for konkurs

Norske akseleratorprogrammer er svært effektive for å få startups til å ansette flere, men de aller fleste mislykkes i å øke verken omsetning eller lønnsomhet på kort sikt. Samtidig dobles nesten risikoen for konkurs for selskapene som deltar.

Det er den slående konklusjonen i en ny masteroppgave fra Handelshøyskolen ved Universitetet i Stavanger.

– Når det offentlige, via ordninger som Siva og Innovasjon Norge, investerer betydelige summer i disse programmene, er det avgjørende å vite om de faktisk leverer det de lover, sier Rune Høyvik Rosnes, en av forfatterne bak studien.

Han og medforfatter Håkon Esfandiari Dirdal tegner et bilde av akseleratorer som tveeggede sverd.

 – Funnene våre skildrer akseleratorer som effektive katalysatorer for ansettelser, men utilstrekkelige, på egen hånd, til å løfte finansiell ytelse og stabilitet, heter det i studien.

En unik norsk kontekst

I det som omtales som den første kvantitative studien av sitt slag i Norge, har Dirdal og Rosnes analysert regnskapsdata for 285 startups som deltok i åtte SIVA-tilknyttede akseleratorprogrammer mellom 2019 og 2023. Disse ble sammenlignet med en kontrollgruppe på 855 selskaper med lignende kjennetegn.

Ifølge Rosnes var det på høy tid med en slik studie.

– Mye av den internasjonale forskningen kommer fra en amerikansk forretningskultur, preget av privat kapital med skyhøye krav til rask vekst. Norge har et annet økosystem, med et betydelig innslag av offentlig kapital og en høyere andel av ansatte som jobber i offentlig sektor. Derfor trenger vi egne data, forklarer han.

Vokser raskt – og dør fortere

Det mest positive funnet er at akselerator-selskaper ansetter i et forrykende tempo.

• Ett år etter programmet hadde selskapene økt antall ansatte med 31 prosent mer enn sammenlignbare selskaper som ikke deltok.

• Over en treårsperiode var ansettelsesveksten hele 51 prosent høyere for en mindre gruppe selskaper med tilgjengelige data.

Intervjuer med tidligere deltakere bekrefter at programmene førte til «økt ambisjonsnivå» og ga tilgang til bedre rekrutteringsnettverk. Flere uttalte at de «ville forblitt små» uten akseleratoren.

Men medaljen har en mørk bakside. Veksten i antall hoder følges ikke av vekst i inntekter. Studien fant ingen statistisk signifikant forskjell i omsetning, produktivitet eller avkastning på kapital.

Enda mer graverende er funnet om overlevelse:

• Deltakerne hadde 2,2 ganger høyere odds for å gå konkurs sammenlignet med kontrollgruppen. Studien fant en noe lavere, men fortsatt forhøyet risiko for de aller yngste selskapene.

Forskerne peker på en mulig forklaring på paradokset: Når selskaper oppfordres til å skalere teamet raskt uten at inntektene følger etter, øker presset på likviditeten, og dermed også konkursfaren.

Solide funn, tross begrenset data

Rosnes er tydelig på at selv om data over en lengre periode er å foretrekke, er funnene robuste.

– Selv med «kun» 285 analyserte selskaper er funnene statistisk signifikante og kan brukes til videre slutninger. Robusthetsanalyser, hvor vi for eksempel ser på en treårsperiode for en mindre gruppe, viser en enda høyere ansettelsesvekst på 51 prosent, påpeker Rosnes. Han legger til at når 2024-regnskapene er klare, vil datagrunnlaget øke til rundt 400 selskaper.

Høyaktuell problemstilling

Funnene lander midt i en strategisk diskusjon om virkemiddelapparatet.

– At USA i slutten av 2024 lanserte sin første nasjonale, forsvarsrettede akselerator, og at Norge nå planlegger en lignende nasjonal satsing, gjør funnene våre ekstremt relevante. Vi må vite hva som fungerer før vi skalerer opp nasjonale initiativer, sier Rosnes.

Forfatterne konkluderer med at akseleratorer fungerer som en katalysator heller enn en komplett løsning. De etterlyser bedre støtte i etterkant for å hjelpe selskapene med å omgjøre veksten i teamet til varig suksess.

Etterlyser mer data fra Siva

Basert på funnene kommer Rosnes med en klar oppfordring til en av de sentrale aktørene i økosystemet.

– Vi vil oppfordre Siva til å etablere en åpen oversikt over sine akseleratorprogrammer og hvordan selskapene de «behandler» presterer over tid. Bedre data og mer åpenhet er avgjørende for at både akademia, næringsliv og myndighetene kan ta bedre beslutninger, avslutter Rosnes.

Siva: – Interessante funn, men «fail fast» kan være et suksesskriterium

Siva, som opererer det nasjonale inkubasjonsprogrammet, berømmer forfatterne for en grundig og spennende studie. 

Andreas K. Enge, direktør for strategi og samfunnskontakt i Siva, påpeker imidlertid at funnene må tolkes med varsomhet, da studien ikke skiller mellom ulike typer akseleratorer.

Han forklarer at akseleratorer ofte brukes som et verktøy for å vurdere selskaper før et eventuelt opptak i Sivas mer omfattende inkubasjonsprogram.

– Når akseleratorprogram brukes i tidlig fase, kan det være et suksesskriterium at noen av bedriftene avsluttes tidlig – «fail fast» – for å spare gründeren og inkubatoren for unødvendig ressursbruk. I disse tilfellene forventer vi at flere av bedriftene faller fra, sier Enge.

Han medgir at dersom den økte konkursrisikoen også gjelder for selskaper i senere faser, er det «mer overraskende, og ikke et ønsket resultat».

Peker på andre studier og manglende data

Enge understreker at akseleratorer kun er ett av flere verktøy som brukes av de 36 innovasjonsselskapene i Sivas nettverk. Han viser til en større studie SSB gjorde for Siva i 2018, som så på hele inkubasjonsprogrammet.

– Resultatene fra den analysen viser at deltakelse i et av Sivas programmer er forbundet med signifikant mervekst i både salgsinntekter, antall ansatte, verdiskaping og produktivitet, sier Enge, og legger til at en ny, lignende effektstudie er planlagt.

Siva stiller seg også undrende til hypotesen om at programmene har et særskilt fokus på ansettelser fremfor inntekter. 

– Så vidt vi kan lese ut av undersøkelsen, sier den ikke noe om dette. Siva har heller ikke data som understøtter denne hypotesen, sier Enge.

Jobber med oversikt

På den direkte oppfordringen fra forskerne om å lage en åpen database, svarer Enge at Siva er i gang med å forbedre sine interne oversikter over selskapene i inkubasjonsprogrammet. Han vil likevel ikke love full åpenhet.

– Oversikten er først og fremst for intern bruk, og vi har ikke kommet langt nok i arbeidet til at det er naturlig å vurdere om den skal, eller kan, gjøres åpent tilgjengelig, sier han.

Han presiserer også at selskaper som kun deltar i et privatfinansiert akseleratorprogram hos et av innovasjonsselskapene, uansett ikke vil være en del av denne oversikten. Enge konkluderer med at funnene fra studien er interessante og vil bli tatt med i det videre utviklingsarbeidet i godt samspill med resten av virkemiddelapparatet.