Finansdepartementet, her ved finansminister Siv Jensen (Frp), har kommet med nye Skattefunn-instrukser.

Strammer inn Skattefunn: Nå må selskapene garantere at de ikke er i trøbbel

Regjeringen med nye retningslinjer.

Publisert Sist oppdatert

I vår ble det kjent at opptil 2.000 selskaper som har fått Skattefunn-støtte siden 2014, risikerer å måtte betale tilbake til sammen én milliard kroner til staten.

Årsaken er at myndighetene ikke har tatt i betraktning deler av EØS-regelverket om ulovlig statsstøtte til selskaper "i vanskeligheter", den såkalte GBER-bestemmelsen.

Fakta: Skattefunn

  • Skattefunn-ordningen ble opprettet i 2002 for å motivere norsk næringsliv til mer forskning og utvikling. Ordningen er en skattefradragsordning der støtten gis som fradrag i utlignet skatt.
  • Forskningsrådet rapporterte at 4.570 bedrifter søkte støtte i 2018 og anslo at det ville utløse 5,7 milliarder i budsjetterte skattefradrag – en økning på over 200 prosent siden 2010. Over 4.700 prosjekter søkte om godkjennelse i 2017.
  • Etter godkjennelse fra Forskningsrådet kan bedrifter trekke 20 prosent av prosjektkostnadene av på skatten. Bedrifter med underskudd får pengene direkte utbetalt.
  • Skattefunn er en forkortelse for Skattefradrag for forskning og utvikling i et nyskapende næringsliv.

(Kilder: Forskningsrådet, NTB)

I et nytt brev fra Finansdepartementet til Skattedirektoratet går det frem at nye kontrolltiltak innføres umiddelbart for å hindre at mer støtte deles ut i strid med regelverket.

Alle selskaper som har fått godkjent sine prosjekter i år skal i forbindelse med skatteoppgjøret i mai gjennom en egenerklæring, der de må bekrefte at selskapet ikke var i "vanskeligheter", etter ESAs definisjon.

Eksempler på virksomheter som vil falle under denne kategorien, er foretak som har tapt mer enn halvparten av aksjekapitalen og annen innskutt kapital (små og mellomstor bedrift yngre enn tre år er unntatt reglene), bedrifter som har en særlig høy gjeldsgrad, er under konkursbehandling eller har bedt om gjeldsforhandling.

Det er ikke uvanlig at startups og vekstselskaper som driver med langsiktige utviklingsprosjekter, men har sterke investorer i ryggen, faller inn under definisjonen.

Vurderingen av hvorvidt selskapet er i en vanskelig situasjon skal i Skattefunn-sammenheng skje på tidspunktet da søknaden om støtte godkjennes, ifølge de nye retningslinjene. Normalt skal det siste avlagte regnskapet legges til grunn for vurderingen.

Ingen avklaring om tilbakebetaling

Det største spenningen i Skattefunn-saken er imidlertid knyttet til eventuell tilbakebetaling av allerede utbetalte penger.

Dette tar departementet ikke stilling til i brevet, men skriver at de "vil søke å innhente informasjon" om omfanget av støtten som potensielt er gitt i strid med ESA-bestemmelsen bakover i tid.

Informasjonen som hentes inn skal brukes "for å kunne vurdere om slik eventuell støtte kan ha påvirket det indre markedets funksjon," heter det i brevet. Slik påvirkning er avgjørende i spørsmålet om støtten skal kunne kreves tilbake.

(Presisering 03.12.19: I en tidligere versjon av denne saken kunne en formulering gi inntrykk av at reglene om tap av aksjekapital og annen innskutt kapital gjaldt SMB yngre enn tre år. Det riktige er at slike bedrifter er unntatt disse reglene.)