Ole-Christian Eid, Daniel Hopen og Rolf Petter Hernæs i Spoortz

Spoortz har en fot inne hos alle særforbund i idretts-Norge. Nå vil teknologiselskapet ut av landet

350.000 personer fordelt på 750 idrettslag bruker i dag plattformen Spoortz. Med nesten 11.000 idrettslag- og klubber i Norge, ser selskapet for seg solid vekst også de neste årene.

Publisert Sist oppdatert

–Hvor mange klubb-logoer ser du ikke fra 1836? De kan konsolidere og slå seg sammen, men medlemsmassen som ligge i bunn, består. Det samme gjelder behovet for administrasjon. Sånn sett er vi veldig heldige, sier daglig leder i Spoortz, Ole-Christian Eid.

Spoortz kaller seg selv et «programvarehus for idretten» og tilbyr en plattform for administrative funksjoner rettet mot klubber og idrettslag.

Det er 55 særforbund i Norge. Eid forteller at de har kunder som er representert i samtlige forbund.

Gjennom Spoortz kan klubber sette opp treninger, kamper, kommuniserer med trenere, medlemmer og foresatte. Publisere nyheter, fakturere og generell medlemshåndtering.

Medlemmer kan betale kontingent gjennom appen, melde frafall fra trening eller melde seg på turer, arrangementer, etc. Trener reserverer bane og nødvendig utstyr, basert på hvor mange som stiller på trening til et gitt tidspunkt.

I appen har brukeren også oversikt over rabatter fra sponsorer.

Det er mange digitale tjenester idrettslag- og klubber kan bruke i dag. Men ifølge Eid, er det få aktører som samler alt på ett sted.

– Målet med Spoortz er å bli en «one shop stop» for alt en idrettsklubb trenger i den daglige driften, sier Eid.

Teamet i Spoortz består av 16 personer og noen hunder. Selskpaet holder hus i lokaler på Ullevål stadion i Oslo

20 millioner i ARR

Den største inntektskilden til Spoortz er en årlig lisens kundene betaler for å bruke plattformen.

Hvor mye hver klubb betaler, er basert medlemstall, og kan sprike fra «noen tusenlapper» til flere tusen kroner. En klubb på rundt tusen medlemmer, betaler et sted mellom 12-15.000 kroner årlig.

Selskapet sikter mot 20 millioner kroner i ARR mot slutten av 2021 (annual recurring revenue).

I tillegg tar Spoortz 2,5 prosent av alle transaksjoner. Det er typisk medlemsavgift, kontingent og betaling for turer og arrangementer.

Sportz har 350.000 brukere fordelt på 750 lag og klubber i Norge. Det er 10 787 idrettslag på landsbasis, så gründerne ser fortsatt potensiale for vekst.

– Vi ser for oss at vi kan ta større markedsandeler de neste tre årene. Men på et tidspunkt treffer vi en «peak». Det er derfor vi allerede har planlagt å ekspandere ut fra Norge, sier operasjonssjef Rolf Petter Hernæs.

Identifisert 151.000 mulige kunder

Første land Spoortz sikter mot er Storbritannia. Der er de allerede etablert gjennom Deltager.no, som er medeier i selskapet.

– England er notorisk trege på digitalisering av alt som har med bank og betaling. Blant idrettslag går det mye i cash og WhatsApp. Ved at vi allerede har et team på plass, tror vi på et raskt fotfeste. Vi har allerede identifisert 151.000 klubber som potensielle kunder, sier Hernæs.

For å få bygge produktet videre, og få til ekspansjonen, trenger Spoortz penger. I første omgang ser de for seg å hente mellom 5 og 10 millioner kroner fra nåværende og nye investorer.

Så lenger sikt vil det øke til mellom 5 og 10 millioner dollar.

– Det blir litt mer institusjonelle behov fremover med de summene vi trenger for å gjøre den ekspansjonene så raskt som mulig, sier Hernæs.

Har bra kunder

Gründerne har selv vært aktive i sport og idrett i oppveksten. Det var gjennom egen erfaring de så at det var behov for et selskap som kunne samle alle administrative oppgaver på et sted.

Slagordet om Mer sport, mindre admin blir godt tatt i mot av idrettlag over hele landet

Selv om kundene krever mye, ofte til alle døgnets tider, forteller team Sportz at de skummer fløten av B2B-kunder.

– Det er et tverrsnitt av den norske befolkningen vi jobber med. Alle har en positiv innstilling og er lidenskapelig opptatt av klubben de jobber for, om de er frivillige eller ansatte, sier Eid.

– Det er grunnen til at vi har kommet så langt: Vi jobber med ildsjeler og møter de i det «spacet » de er mest «happy». De er veldig åpne for selskaper som tar breddeidretten på alvor og tilbyr tjenester som gjør det mulig for dem å bruke ressursene på det som er aller viktigst, sier Hernæs.