Spiff-gründer Carl-Nicolai Wessmann mener sparehistorikk er vel så relevant som for eksempel egenkapital i en totalvurdering av om en person får boliglån.

Spiff henter millioner til funksjon som skal dra brukerne raskere inn i boligmarkedet

Investorene blar opp for å la appens sparehistorikk spille en avgjørende rolle.

Publisert Sist oppdatert

Spiff har hentet 4,6 millioner kroner i egenkapital fra eksisterende investorer og samtidig fått et risikolån på 2 millioner kroner fra Innovasjon Norge.

Totalen på 6,6 millioner kroner skal sørge for "uforstyrret jobbing" med selskapets mange parallelle spare-prosjekter i minst ett år, forteller gründer Carl-Nicolai Wessman.

Spiff hentet penger sist i 2019, da etter en tøff periode med tom lommebok og påfølgende permitteringer. Wessman fortalte i fjor at han var nære ved å gi seg.

Nå kan Spiff skilte med 50 prosent vekst blant appens aktive brukere, og antall kroner spart steg fra 76 millioner kroner i 2019 til 117 millioner kroner i fjor.

Totalt er det spart 245 millioner kroner i Spiff appen.

– Vi er godt rustet for å bli en betydelig aktør innen fintech i Norden, noe vi alle nå jobber for, sier Knut Asplund, selskapets styreleder og investor, til Shifter.

Intelligent sparing

Wessmann har tidligere annonsert planen om å kapre ungdommene til egen app og letter nå på sløret hva gjelder en planlagt boligsparing kalt "Intelligent Boligspar" med støtte fra Innovasjon Norge.

To av ti spareplaner i Spiff er ifølge Wessman forbeholdt bolig.

– Mange unge sliter i dag med å komme seg inn på boligmarkedet fordi de ikke oppfyller kravet til egenkapital. Da er det rett og slett ganske usosialt at kun de med foreldre som har råd til "å backe deg", likevel får innpass, sier Wessman.

Han mener sparing i Spiff kan være en vel så god indikator på om brukeren er en god eller dårlig betaler - og dermed om personen oppfyller kravet til boliglån.

– Vi sitter på et datasett som i dette tilfellet er helt unikt, sier Wessman.

Spiff skal i første omgang lansere en BSU-konto i appen, men målet på sikt er at dokumentert sparing skal bli en standard komponent i kredittsjekken.

Prosjektet er helt i startfasen, men Spiff er i dialog med bankpartneren BN Bank og ledende finansaktører på kredittscoringsmodeller.

– I dag er det nåtidsbildet som avgjør om du får boliglån, men vi sitter på sparehistorikk og mener den er like relevant i en totalvurdering, sier Wessman.

Mange aktører

Spiff har ifølge gründeren 12.300 aktive brukere som sparer, og tross et stadig trangere marked i spare- og investeringssegmentet, mener han appens største konkurrent er "fast cash" og det han kaller "forbrukskarusellen".

– Vi er den eneste uavhengige spareaktøren som kun har ett mål for øye; å hjelpe deg å spare penger. Vi skal endre folks vaner, sier Wessman.

Han viser til at én av fem sparer i aksjer og fond, og mener det innebærer at 80 prosent må lære hva slike investeringer faktisk innebærer først.

– Mange økonomer mener det å spare i bank er dumt, men det å spare i seg selv, handler om at du ikke bruker penger du ikke har. Det er det første viktigste grepet å ta i sin personlige økonomi, legger Wessman til.

– Hvordan skal dere selv tjene penger?

– Partnerne våre ser at vi når ut til en yngre målgruppe på en måte de ikke klarer. Det er de villige til å betale for, sier han, men innrømmer:

– Det har vært det mest utfordrende; å finne ut hvordan vi skal tjene penger på en god måte, men vi ser nå at vi kan gi banker gode sparekunder. Det ser også investorene våre.