De største summene fra Innovasjon Norge har i stor grad vært forbeholdt store selskaper i tradisjonelle bransjer; shipping, for eksempel, er en gjenganger under miljøteknologiordningen - som utløser de største tilskuddene.

Nå har det statlige innovasjonsselskapet innvilget et tilskudd på 38,5 millioner kroner til Spacemaker. Det er tidenes fjerde største tilskudd under ordningen. I tillegg har AI-bedriften fått innvilget et risikolån på 10 millioner kroner.

– Støtten vil gjøre det mulig for oss å akselerere våre ekspansjonsplaner ytterligere. Den vil både hjelpe oss med å tilpasse vår programvare til behovene i hvert marked, og til å utvikle helt nye funksjoner som kan styrke våre kunders satsing på digitalisering og bærekraft, sier medgründer og teknologisjef Carl Christensen i Spacemaker.

Skalering

I løpet av 2020 har selskapet gått inn i tre mye markeder, Finland, Frankrike og Danmark, der de for tiden gjennomfører ulike pilotprosjekter. Her hjemme har Spacemaker gjort seg bemerket i byggebransjen, og har inngått avtaler med både AF Gruppen og Obos.

– Vi er de første til å skape en digital løsning for eiendomsutviklingens tidlige fase, som betyr at vi opererer i et såkalt «greenfield», sier Christensen og utdyper:

– Det finnes ingen eksisterende kode eller programvare å støtte seg på. Vi har tatt på oss en enorm oppgave, som krever store mengde forskning og utvikling.

Han anslår at 70 prosent av de ansatte til Spacemaker er «data scientists», fysikere, matematikere eller systemutviklere som bruker komplekse teknologier som kunstig intelligens, maskinlæring, optimering og simulering for å utvikle nye måter å løse utfordringene på.

– Å skalere denne type dyp teknologi på tvers av mange markeder, og å gjøre den tilgjengelig for en stor mengde brukere er meget komplekst, og krever vesentlige investeringer, slår Christensen fast.

Globalt potensiale

– Å utvikle teknologi, og særlig disruptiv teknologi i en global konkurranse, har både høy markeds- og teknologisk risiko. Vi har ikke mange selskaper på dette området, men de vi har, er veldig aktuelle for våre ordninger, fordi vi kan risikoavlaste, sier administrerende direktør Håkon Haugli i Innovasjon Norge om tildelingen.

Han mener Spacemaker er stjerneeksempelet på typen bedrifter Innovasjon Norge kan hjelpe til neste nivå, og mener flere i segmentet bør undersøke mulighetene for slik støtte.

– Jeg synes det er ekstra interessant at dette handler om kunstig intelligens. Man kan spørre seg om vi i det hele tatt kan lykkes i Norge med det være seg KI, 5G, stordata, alle slike ting, når de globale gigantene investerer tungt i dette? I dette tilfellet så vi et potensial til at Norge kan lykkes innenfor en spiss, krevende del av kunstig intelligens.

Han forklarer plasseringen under miljøteknologiordningen med en «klar klimaside, for eksempel smarte byer».

– Hva må Spacemaker gjøre for å forsvare å motta så mange millioner av offentlighetens penger?

– Vi er inneforstått med at vi tar en risiko her. Det er ikke gitt at det går bra. Det er variabler i alt det vi bidrar med: eksport, sysselsetting, produktivitet. Men jevnt over skal bedriftene vi gir til, gjøre det bedre enn de på samme område som ikke får, sier Haugli.

I 2017 fikk Distruptive Technologies 40 millioner kroner fra samme ordning til å stoppe energisløsing.

– Er det et signal om at flere i dette segmentet bør prøve seg på større summer fra dere?

– Det er ikke et tilsiktet signal, for vi forholder oss til det som kommer inn og vurderer hver enkelt søknad. Men det vi har sett, er at teknologi har blitt en tydelig fellesnevner i mye av det vi gjør. Sånn sett kan det lønne seg å sjekke mulighetene.