Ap-leder Jonas Gahr Støre (t.h.), Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum og SV-leder Audun Lysbakken (t.v.).

Slik stiller det nye flertallet seg til de viktigste gründersakene

Opsjonsbeskatningen virker trygg, men hva med resten av fanesakene til gründer-Norge?

Publisert Sist oppdatert

Saken oppdateres fortløpende. Savner du en sak? Send ditt innspill til oss, så sjekker vi for deg!

Opsjonsbeskatning

Etter mye lapping på en gammel løsning, skrotet Solberg-regjeringen hele ordningen og foreslo en ny type opsjonsbeskatning før sommeren. Shifter kjenner til at det har vært en intens dragkamp mellom embetsverk, som har vært mot store endringer, og politikere i denne saken. Den foreslåtte ordningen ligger tett opp mot den som finnes i Sverige, og er noe norske gründere lenge har etterspurt. Forslaget er bredt omfavnet av oppstartsmiljøet, som nå krysser fingrene for minimale endringer når saken etter hvert skal behandles på Stortinget.

Arbeiderpartiet har lenge vært tydelige på at de vil ha ny opsjonsbeskatning, og har dette nedfelt i sitt program. Gitt den brede støtten i miljøet, er det svært sannsynlig at forslaget som nå skal til behandling, vil stå seg. SV har også programfestet å legge til rette for opsjonsordninger for ansatte i vekst- og oppstartsbedrifter. Men vil embetsverket gå en runde til, med nye politikere å forholde seg til?

Gründerpermisjon

Under valgkampen brukte flere prominente regjeringspolitikere tid på å fronte et forslag om såkalt gründerpermisjon; en ordning som skal gi heltidsansatte rett til seks måneders ubetalt permisjon for å utforske egne forretningsideer. Blant annet besøkte finansminister Jan Tore Sanner Antler, og møtte Plaace-gründer Snorre Jordheim Myhre, for å snakke om løsningen. Forslaget er foreløpig på utredningsstadiet.

Venstresiden har sagt lite om en slik ordning, og Shifter har foreløpig ikke fått noen avklaring på hva de ulike partiene mener om saken.

Gründervisum

I 2019 bekreftet den avtroppende Solberg-regjeringen overfor Shifter at den jobbet med en egen visumløsning for gründere utenfor EØS. Dette var også en del av Granavolden-plattformen. Løsninger for bedre tilgang på internasjonal kompetanse har vært etterspurt av oppstartsmiljøet lenge. Arbeidet har imidlertid stagnert. I fjor ble Shifter fortalt at saken ble utsatt på grunn av koronakrisen. Siden har det blitt avholdt høring om saken, som ble avsluttet i februar. Nå er saken «til vurdering» i Arbeids- og sosialdepartementet, får Shifter opplyst.

Arbeiderpartiet har flere ganger sagt at gründervisum er en mulig vei også for dem, så gjenstår det å se om det blir satt på hurtigspor etter regjeringsskiftet.

Statlige investeringer

Den avtroppende regjeringen har etter hvert satt sin lit til statlige investeringsselskaper, spesielt Nysnø Klimainvesteringer og Investinor. Store endringer i denne strategien er lite sannsynlig med det første. Arbeiderpartiet vil evaluere virkemiddelapparatet for å sikre riktig tilgang på kapital i en tidlig fase, herunder Argentum og Investinor, mens Senterpartiet er opptatt av å sikre at Investinor AS og andre statlige investeringsfond skal kunne investere direkte i bedrifter og virksomheter og kunne ha en langsiktig strategi for slike investeringer.

Det kan dog tenkes at mandatet til slike investeringsfond kan få en justering som i større grad vektlegger klimasaken - eller tydeligere politiske føringer, om du vil.

Virkemiddelapparatet

  • Innovasjon Norge: Det pågår en større gjennomgang av virkemiddelapparatet i embetsverket, og den stanser ikke selv om landet får ny regjering. Struktureringen av Innovasjon Norge er i spill, og her kan Senterpartiet få mye å si. For eksempel kan det tenkes at det fylkeskommunale eierskapet på 49 prosent opprettholdes, i motsetning til hva gjennomgangen har foreslått (flytt alt til departementet). Arbeiderpartiet vil på sin side gi gründere én kontaktperson å forholde seg til i møte med det offentlige støtteapparatet, og samordne virkemidlene mer.

I gründerpolitikken kan skillelinjene mellom Ap og Sp bli tydelige, og her kan senterpartistene hente støtte fra partiet de egentlig ikke vil samarbeide med, nemlig SV. Sosialistisk Venstreparti har tatt til orde for nye støtteordninger for gründere i distriktene, som nok er musikk i ørene for en senterpartist, og har programfestet å desentralisere Innovasjon Norge.

  • Skattefunn: Ordningen som gir selskaper skattefradrag for forsknings- og utviklingsprosjekter, er svært populær. Nær sagt alle oppstartsbedrifter som driver med teknologiutvikling drar nytte av ordningen.

Sentrale SV-skikkelser, deriblant Torgeir Knag Fylkesnes, Kari Elisabeth Kaski og Lars Haltbrekken - alle aktuelle statsrådkandidater, ønsker å utvide og spisse ordningen.

I løpet av den foregående regjeringsperioden har trioen foreslått å opprette en ny ordning under Skattefunn, forvaltet av Forskningsrådet, som skal gi skattelette for forskning på og utvikling av ny teknologi samt produksjonsmåter og forretningsmodeller som fører til utslippskutt og sirkulær økonomi – altså resirkulering, reparasjon og gjenbruk. Forslaget innebærer også at det kan gis skattelette for omstilling til sirkulære produksjonsmåter og forretningsmodeller.

Denne ordningen skal være gunstigere enn den ordinære Skattefunn-ordningen, for å gi bedrifter incentiv til å velge denne.

Den samme trioen har foreslått å endre Skattefunn, slik at det ikke gis skattefradrag til prosjekter som utelukkende har som formål å øke lønnsomheten i petroleumsnæringen.

  • Miljøfunn: SV-trioen Kaski, Fylkesnes og Haltbrekken har også foreslått å innføre en ny Funn-ordning ved navn Miljøfunn. En slik ordning skal gi skattefradrag for forskning og utvikling innen miljøteknologi og sirkulære produksjonsmåter og forretningsmodeller, og for omstilling til slike.

For å skape incentiv til grønn forskning og utvikling skal den nye ordningen være gunstigere enn Skattefunn.

Kapitalfunn: En gjennomgang Shifter gjorde i 2019, viste at ordningen som ga inntektsfradrag på 22 prosent av investeringer på opptil 500.000 kroner i oppstartselskap, ble lite brukt. I fjor doblet derfor regjeringen ordningen. Arbeiderpartiets fremste gründerpolitiker, Torstein Tvedt Solberg, har tidligere sagt til Shifter at partiet ønsker seg en bredere ordning som treffer flere bedrifter, samt få større og flere typer investeringer inn i ordningen.

  • Eksport: En Menon-rapport fra 2020 pekte på store utfordringer i norsk eksportaktivitet. I den sammenheng uttalte Arbeiderpartiets stortingsrepresentant Terje Lien Aasland til E24 at Norge trenger skjerpede virkemidler i en ny tid, hvor olje- og gassvirksomhet ikke lenger blir en like viktig drivkraft.

Foruten den pågående virkemiddelgjennomgangen, ønsker Ap å etablere et eget akseleratorprogram for vekstbedrifter med “særlig eksportpotensial” for å styrke kapitaltilgang i en tidlig fase.

Offentlige anskaffelser

Shifter har nylig rapportert om misnøye med vilkårene som stilles i den ferske Startoff-ordningen, som legger til rette for at det offentlige kan kjøpe flere tjenester fra oppstartsbedrifter. Ordningen i seg selv har derimot blitt godt mottatt.

Arbeiderpartiet har langt på vei fredet ordningen, inntil flere erfaringer er innhentet. Samtidig vil Ap ha flere mindre kontrakter på anbud, for å gjøre det offentlige innkjøpsbudsjettet på 600 milliarder kroner tilgjengelig for flere og mindre aktører.