Slik skal Revolut erobre verden – peker ut lokale banker som hovedkonkurrenter

(LONDON) Det var stinn brakke da digitalbanken Revolut inviterte til åpning av det nye globale hovedkontoret på Canary Wharf i London tirsdag. Til og med Storbritannias finansminister Rachel Reeves tok turen innom for å hylle det hun kalte den «klarest lysende fintech-stjernen» i landet og reisen selskapet har gjennomført de siste ti årene.

Det var et selskap som strutter av selvtillit som sto for vertskapet. Gründer Nik Storonskys store visjon er å gjøre Revolut til verdens første virkelig globale bank, og det meste går hans vei om dagen.

Revolut-topp: – Før nyttår kommer vi til å ha 500.000 kunder i Norge

3 x 100

– Det langsiktige målet er 100 land, 100 millioner kunder og 100 milliarder i årlig omsetning. For fem år siden sa vi 100 millioner, nå sikter vi litt høyere, sa Nik Storonsky og serverte et kjent mantra med en liten tvist og et sjeldent smil.

Når det gjelder de tre 100-målene ligger selskapet utvilsomt best an til å nå kundemålet først. Ved årskiftet hadde Revolut 52,5 millioner kunder. Nå har de passert 65 millioner og 100-millionerstreken ventes å passeres litt ut i 2027.

100 land vil ta lengre tid. I dag har Revolut etablert seg i rundt 40 land. Nærmest venter etablering i Mexico, India - og Sør-Afrika, som første land på det afrikanske kontinent. Målet er å være på plass i ytterligere 30 land før 2030.

– Vi har en «license-first»-tilnærming. Det gir tillit hos kundene og lar oss lansere hele produkttilbudet fra dag én. Skal kundene  få den fulle Revolut-opplevelsen må vi kunne tilby alt vi ønsker. Vi har prøvd med e-pengelisenser og betalingslisenser, men det gjorde produktene for svake, forklarer Revoluts banking-sjef Sid Jajodia, som delte scenen med Storonsky og prøvde å forklare hvordan man bygger en global bank.

Heftig inntektsvekst

Omsetningsmålet kan også bli tøft, selv om inntektene vokser så det knaker. I forrige uke kom banken med en liten forsmak på tallene for andre kvartal. Disse kunne fortelle at inntektene vokste med 46 prosent fra samme periode i fjor og landet på 1,01 milliarder pund, cirka 13,5 milliarder kroner. På årsbasis estimerer Revolut at inntektene kan ende på 4,1 milliarder pund. Da er det langt igjen til 100 milliarder, men med globale ambisjoner og betydelig teknoligekspertise kan det muligens gå raskere enn man skulle tro.

– Ser du på de tradisjonelle bankenes kostnadsstrukturer, har de utgifter knyttet til fysiske filialer, gamle fragmenterte teknologiplattformer og systemer som ikke snakker sammen. Fordelen for Revolut er at vi har bygget én modulær teknologiplattform. Det gir oss operasjonell skalering. Hver ny kunde som legges til koster nesten ingenting ekstra, og det gjør at vi kan gå inn i nye markeder mer effektivt, forklarer Jajodia.

Det betyr ikke at det er «one size fits all». Banken tilpasser seg ethvert marked og lokale regulatoriske krav, datalagring, KYC og kundehehov. 

– I India er UPI den viktigste betalingsmetoden, i Brasil er det Pix, i Europa har du Wero og andre systemer. Vi integrerer lokale betalingsmetoder for å gjøre appen så lokal som mulig, legger han til.

Umulig å konkurrere mot

Plattformen vil gjøre Revolut nesten uovervinnelige i det lange løp, mener Revolut-sjefen. Og når han får spørsmålet om hvem han ser som hovedkonkurrentene, kommer det et kjapt, brutalt, rakt-på-sak-svar på typisk Storonsky-vis: 

– Tradisjonelle banker, lokale banker. Vi har skalaen, utviklerne, produktsjefene og datavitenskapsfolkene. De har ikke sjans til å matche det. Vi forbedrer våre produkter kontinuerlig, og til slutt blir vårt tilbud så mye bedre at det blir umulig å konkurrere mot.   

Det er et svar som også norske banker burde lytte nøye til. Hittil har Revolut vært en outsider for spesielt interesserte. Men også i Norge seiler Revolut i medvind, og må begynne å bli tatt på alvor. Noe markeds- og vekstsjefen Antoine Le Nel forteller mer om i denne artikkelen.

Systematikk og skjønnhet

Revoluts egen maskin for å utvikle nye produkter og tjenester, som nærmest fungerer som interne startups, der et dedikert team får et romslig budsjett og 12-18 måneder på seg for å finne ut om det har vært et godt «bet», for å bruke Revoluts egen terminologi. Det har gitt både kjempesuksesser og fiaskoer - og en majoritet greie tjenester. 

Storonsky beskriver det på følgende måte:

– Først må man tydelig identifisere kundens problem og løse det enkelt og elegant. Brukergrensesnittet må ha minst mulig informasjons­tetthet, mens kompleksiteten ligger i logikken i bakgrunnen. Antall klikk for å løse et problem må være minimalt. For å bygge gode produkter, må man ha systematisk tenkning, men også en sans for skjønnhet. Løsningene må føles vakre. Da får man elegante, enkle produkter.

Nylig lanserte Revolut for eksempel mobiltelefoni, eller mer presist en e-sim-tjeneste som gjør at den globale Revolut-kunden vet at det alltid finnes datatrafikk tilgjengelig uansett hvor i verden hen ender opp. En annen litt mer uventet satsing er minibanker i Spania, slik at folk kan ta ut ekte penger.

Verdsettelsen fikk nytt løft

Denne tech-tilnærmingen er det som gjør at Revolut lenge har vært Europas mer verdifulle fintech-selskap. Da ansatte og aksjonærer nylig fikk mulighet til å selge aksjer, økte forspranget ytterligere. Salget ble gjort til en verdsettelse av selskapet på 75 milliarder dollar,  knapt 750 milliarder kroner. Noe selskapet hinter om vil bli nivået i en kommende kapitalrunde.

Selv om Revolut for lengst er blitt et lønnsomt selskap, med raskt voksende inntekter, vil det trenges påfyll av kapital. Frem til 2030 planlegger Revolut investeringer for 10 milliarder pund, cirka 135 milliarder kroner, med mål om å skape 10.000 nye jobber.

Fire milliarder pund går til hjemmemarkedet i Storbritannia, der Revolut med banklisensen på plass virkelig skal bli en A-til-Å-bank for både privatkunder og bedrifter. 1,2 satses på å bygge opp Paris som hubben for Revolut i Vest-Europa. Fra før av styrer Revolut mye av virksomheten i EU fra Litauen, der selskapet fikk sin første banklisens i EU. 500 millioner pund skal gå til å styrke aktivitetene i USA.

En verdsettelse på 75 milliarder dollar gjør at Revolut er verdsatt til nesten like mye som den britiske storbanken Barclays. Til tross for at den på de fleste vis er mye større.

Balanseuavhengig

Storonskys forklaring fra scenen er som alltid dønn alvorlig og konstaterende.

– Det er to grunner. Den første er at vi ikke er avhengige av balansen. 95 prosent av inntektene våre kommer fra abonnement og internasjonale gebyrer, som gjør oss mer like et softwareselskap enn en bank. Derfor prises vi som et softwareselskap.

– Den andre grunnen er at bankmarkedet er ekstremt fragmentert. I nesten alle land finnes det fra ti til flere hundre banker. Hver bank er profitabel, men ingen er globale. Derfor ser folk potensialet i at vi kan bli en global aktør som tar markedsandeler fra mange små lokale banker.