Slik ble Signicat Europas største selskap for eID uten å forlate Trondheim

Er det mulig å bygge et internasjonalt, suksessrikt tech-selskap med hovedkontor i Norge?

I den til tider heftige debatten om gründervilkår i forkant av Stortingsvalget, har det innimellom fremstått som om svaret på det spørsmålet er nei.

Men som alltid finnes det unntak. Et av dem er fintech-selskapet Signicat som, uten at det har endt i store overskrifter, har bygget Europas største aktør innen elektroniske ID-løsninger med en portefølje som inneholder 36 forskjellige eID-løsninger à la BankID, mens hovedkontoret fortsatt ligger i Trondheim.

Hoppet av fra Kantega

Det som i 2006 begynte med at fem gründere av IT-konsulentselskapet Kantega valgte å skille ut arbeidet som var gjort med å bygge en BankID-løsning for Sparebank 1-alliansen i et eget selskap, har i dag blitt til et europeisk konsern med virksomhet i 13 land, over 600 ansatte etter det siste oppkjøpet, samt milliardomsetning og solide overskudd de siste to årene.

– Vi har aldri hatt noen ulempe av å ha vokst fra Trondheim. Tvert imot. Vi har alltid måttet reise ut av byen for å møte kunder. I begynnelsen gikk turene til Oslo, etter hvert så ble det Amsterdam, Berlin, London og så videre, sier Gunnar Nordseth til Shifter.

Han var en av de fem som brøt ut av Kantega og den som tok rollen som daglig leder. Han ble i jobben frem til begynnelsen av 2020, da han tok et skritt til side og ble leder for innovasjon og strategiske partnerskap i selskapet. Det jobbskiftet og hva som har skjedd etterpå skal vi komme tilbake til, men først må det forklares hva som skjedde i selskapet frem til da.

Først ble de størst i Norden

Signicat hadde på organisk vei vokst seg til posisjonen som Nordens ledende eID-aktør gjennom tette samarbeid med selskapene bak BankID i Norge og Sverige, NemID, som det danske alternativet hette på den tiden og finske FTN (Finnish Trust Network).

Signicat var også en nøkkelaktør da de nederlandske storbankene skapte IDIN, som er det nederlandske svaret på BankID, i andre halvdel av 10-tallet.

– Vi hadde blitt markedsleder i Norden. Vi ville ta den suksessen ut i Europa. Nederland var en gyllen anledning for oss å etablere oss utenfor Norden, forteller Nordseth og fortsetter:

– Det fikk oss til å innse at det ville ta for lang tid å vokse kun organisk. Vi trengte noen som kunne akselerere prosessen inn i nye markeder og gjøre oss i stand til å vokse gjennom oppkjøp.

Nordic Capital ga vekstkraft

Den aktøren ble PE-fondet Nordic Capital som i 2019 kom inn som ny hovedeier i Signicat. Nordic Capital kontrollerer fortsatt omtrent 70 prosent av aksjene i Signicat og har vært avgjørende for den videre vekstreisen.

Bak den første halvdelen sto en investor på hjemmebane. Trondheimsbaserte Viking Ventures kom inn som minoritetseier året etter oppstart og investerte som en del av en plan som ble lagt allerede da embryoet til Signicat befant seg i en kuvøse hos Kantega.

Nordseth innrømmer at begge rundene har hatt god timing. Viking-avtalen ble klar rett før finanskrisen slo til, mens Nordic-avtalen kom til i en periode med god tilgang på risikokapital.

Har aldri følt flyttepress

– Dette er jo på mange måter en klassisk skaleringsreise. Men som ikke helt passer inn i dagens narrativ om at det ikke lar seg gjøre å skalere et selskap fra Norge. Har dere noen gang følt et press å flytte fra Trondheim?

– Det har faktisk aldri vært et tema i våre vurderinger opp gjennom årene, selv om det går å mene at det finnes noen ulemper med å være lokalisert i en europeisk avkrok, noe jeg må si Trondheim er, sier Nordseth.

– Men på noen avgjørende tidspunkt i Signicats utvikling har det også vært en stor fordel. Vi var en del av et pionermarked på digitalisering og utviklingen av elektronisk ID. Det har gitt oss et forsprang. Vi sitter med mye mer erfaringsbasert kunnskap enn kolleger og konkurrenter i land som ikke har hatt elektronisk ID like lenge som i Norge og Norden, legger han til.

Har kjøpt åtte selskaper på seks år

Det før oss over på de siste årenes oppkjøpsbaserte vekstreise til Signicat. Siden 2019 har selskapet kjøpt åtte europeiske selskaper, Dermed omfatter virksomheten i dag 12 ulike produktfamiljer, blant annet digital signering av dokumenter og kundesjekk, som er samlet på en skybasert plattform. 

Den oppgaven har ligget på danske Asger Hattel, som tok over etter Nordseth i 2020, og som for et år siden stolt kunne fortelle BankShift at rekordåret 2023 endte med at konsernet passert én milliard i omsetning for første gang og resultatet etter skatt endte med et overskudd på 37 millioner kroner.

 – Jeg vil si at strategien med strategiske oppkjøp av lokale markedsledere og teknologiske enere som har blitt lagt til vår europeiske plattform, har virket, sa Hattel til BankShift.

Både omsetning og gevinst fortsatte oppover i 2024.

Derfor tok gründeren et steg tilbake

Plattformsstrategien har gitt Signicat over 20.000 kunder i 45 land. Hovedvekten finnes innen regulerte bransjer som bank og finans, betaling, leasing, fintech-selskaper, forsikring og mobilitetsselskaper. På kundelisten finnes internasjonale giganter som Visa, Mastercard, Santander og Allianz. DNB, Bank Norwegian og Telia er andre kunder.

Akkurat den delen av jobben er ikke noe Nordseth savner veldig mye.

– Etter hvert som selskapet vokste og ble større, ble det mindre rom til å jobbe med det som på en måte er min godfot. En ny eier var derfor en gylden sjanse til å overføre de oppgavene som jeg ikke synes var så interessante, og som for å være ærlig, jeg kanskje ikke var den rette til å utføre, sier Nordseth.

EU-direktiv skaper muligheter

Han trives bedre i skjæringspunktet mellom produkt-, markedsstrategi og forståelse av de regulatoriske og kommersielle kreftene som påvirker markedet. Hvilke muligheter ligger i EIDAS 2.0-direktivet og planene på en europeisk ID-lommebok, også kalt «EUDI Wallet», eller i EU antihvitvaskingsdirektiv, AMLR, og den kommende oppdateringen av betalingstjenestedirektivet – PSD3.

– Alt dette skaper masse muligheter og vi må posisjonere oss for å utnytte dem, sier han.

I en e-post utdyper Asger Hattel hvor aktivt selskapet tar del i det arbeidet.

«Vi er med på å fastsette standardene for eIDAS 2.0 og deltar i fire av de store pilotprosjektene for European Digital Identity Wallet: EWC, Nobid, We Build og – gjennom vårt nylige oppkjøp av Inverid – Aptitude. Det betyr at vi ikke bare utvikler innovative løsninger for våre kunder, men også er med på å forme et av Europas viktigste initiativer innen digital identitet», skriver Hattel.

Nordseth mener en del av hemmeligheten til at selskapet spiller en slik rolle, henger samme med at man fortsatt nyter godt av utferdstrangen som har preget selskapet fra starten.

– I denne perioden hvor vi har drevet med M&A har vi møtt hundrevis av selskap. Selskap i store europeiske land, som har vært besynderlig provinsielle, som har klart å etablere en posisjon i hjemmemarkedet, men som har hatt liten interesse for å satse på noe mer, sier Nordseth og fortsetter:

– For meg så illustrerer det at vi har hatt flere fordeler enn ulemper med å være i Norge, fremfor å sitte midt i en metropol eller en annen plass nede på kontinentet. Vi har hatt et insentiv til å bli utadvendte og internasjonale, og møte kundene der kundene er.

Ikke noe hinder å starte i Norge

– Så hva er ditt råd til norske gründere som teller på knappene om de skal bli i Norge eller om de skal starte et annet sted?

– Hvis ideen og gjennomføringskraften er god nok, tror jeg ikke at det å være i Norge er noe stort hinder. Men det er uten tvil en fordel å kunne komme inn veldig tidlig innen ny teknologi som vi gjorde med elektronisk ID, eller om man har noe annet unikt å bidra med.

– Har formueskatten på noe tidspunkt vært en utfordring?

– Jeg vil si at formueskatten ikke har vært en utfordring på den måten at den har hindret oss i å vokse eller gjøre det vi mener har vært rett for selskapet. Fokus har vært et helt annet sted, hvordan lykkes med internasjonal vekst. Det har handlet om produktstrategi, markedsstrategi og finansiering av vekst. Når det er sagt, vil jeg legge til at formueskatten kan oppleves tyngende for oss gründere og nøkkelpersoner individuelt, men det er en annen sak.

– Hvordan påvirker den raske utviklingen innen kunstig intelligens et selskap som Signicat?

– For oss som ID-selskap handler det først og fremst om å klare å henge med utviklingen og finne mottiltak på nye forsøk på identitetssvindel ved hjelp av «deepfakes». Det er et våpenkappløp der vi må ligge i forkant, så vi investerer mye i bygge opp kompetanse, systemer og modeller.