Beredskap

Seriegründeren sitter på forarbeidet til et «digitalt sivilforsvar» og spør om noen er interessert i å ta over

Wemunity skulle samle immune koronapasienter til en parallell dugnad, men da hypotesen falt i grus, pivoterte gründeren hele ideen. Nå er han åpen for å gi bort det populære prosjektet.

Seriegründer Anders Waage Nilsen mener arbeidet bak Wemunity har potensial til å bli et «digitalt sivilforsvar».
Publisert Sist oppdatert

Da landet ble snudd på hodet i 2020, trommet det norske tech-miljøet sammen en tjeneste der immune koronapasienter kunne registrere seg som frivillige hjelpere.

Via Spleis samlet Wemunity over 16.000 kroner til utvikling av den digitale plattformen, som etter planen skulle lanseres så fort det forelå kliniske tester for nettopp immunitet.

Wemunity fikk også et innovasjonstilskudd fra Innovasjon Norge.

Når Shifter ringer initiativtaker Anders Waage Nilsen for å gjøre opp en status på pro bono-prosjektet snart to år senere, tenker gründeren at han burde ha limt en gul lapp på mappa og skrevet; avsluttet. Men han har ikke gjort det - og gjør det ikke nå heller.

– Det ligger et stort og utappet potensial i frivilligheten hos befolkningen under slike krisesituasjoner, og vi gjorde en stor jobb med å kartlegge dette, sier Waage Nilsen.

Hypotesen falt i grus

Han tenker tilbake på et kaos og en vanvittig fin spirit. Folk rakk opp hånda fra alle kanter, og raskt var de flere enn 200 teknologer, designere, leger og prosjektledere i en parallell dugnad om å beskytte de mest sårbare blant oss via immun hjelp.

Blant store aktører bidro Deloitte med et eget juridisk team for å bistå i arbeidet med personvern og helseopplysninger.

Hypotesen om at smittede utviklet antistoffer og dermed var beskyttet mot Covid-19 etter å ha vært syk, falt riktignok i grus etter bare noen måneder, men de frivillige i Wemunity fortsatte å tygge på ideen til det som for eksempel kunne blitt et «digitalt sivilforsvar»; et register der frivillige bidragsytere delte opplysninger om egne kvalifikasjoner og kapasitet til å bidra.

– Det kunne for eksempel være at noen hadde en båt i nærheten av en leteaksjon, har bussertifikat i en evakueringssituasjon, snakker tegnspråk eller har gravemaskin-lappen, sier Waage Nilsen.

Gjorde viktige funn

Wemunity gjorde flere brukerundersøkelser og avdekket minst tre viktige ting:

Det finnes en enorm bredde av kompetanse i befolkningen, dernest et stort ønske om å bidra i krisesituasjoner, i tillegg en vilje om å dele personlig data i en slik tjeneste.

Dataene i et slikt register over frivillige kunne, selvsagt med brukernes tillatelse, for eksempel blitt gjort tilgjengelig for Sivilforsvaret, kommunal beredskap og frivillige organisasjoner, forklarer Waage Nilsen, og viser til Gjerdrum-raset i 2020:

– Da måtte du plutselig ha tusen sengeplasser til evakuerte mennesker i et gitt område, en ganske krevende oppgave å løse over natten. Hvis vi hadde registrert denne typen kapasitet, kunne hjelpen i stedet vært raskt på plass den dagen det virkelig gjaldt.

Pivotering til flyktningleire

Wemunity-teamet snakket med flere aktører i segmentet, men ifølge Waage Nilsen var ideen litt ny for dem.

Det ble derfor vanskelig å finne gode motparter å samarbeide med om videreutvikling av prosjektet.

Waage Nilsens tanker sluttet derimot aldri å spinne, og nå forteller han om et ytterligere brukstilfelle:

Flyktningleire rundt omkring i verden.

– Flyktningeleire er fulle av kompetente folk, men det er krevende å få oversikt over kvalifikasjone, sier han og fortsetter:

– Fra at det kommer vestlig, hvite, velmenende mennesker ned for å hjelpe, kunne flyktningleire raskere kartlagt hvilken kompetanse som fantes lokalt, sier Waage Nilsen - og forklarer at Wemunity kunne fungert som en plattform som kartla slike data på en effektiv måte, i tillegg til å legge til rette for effektiv selvorganisering.

– Et slikt register kunne ha vært utviklet «open source» og fungert i samspill med ulike hjelpeorganisasjoner, legger han til.

Åpen invitasjon til norske startups

Waage Nilsen syns det hadde vært spennende hvis noen ville videreføre prosjektet.

– Vi var flere som jobbet pro bono for å utvikle disse ideene, men vi sleit med å finne gode motparter. Der og da ble det riktig å gi det litt tid og se hvordan pandemien endret samfunnet til slutt, sier han.

Ideelt sett, fortsetter Waage Nilsen, sender han ballen videre til norske oppstartsbedrifter som jobber i skjæringspunktet mellom internasjonal beredskap og nødhjelp - så vel som aktører som jobber med fornying av offentlig sektor.

– Vi har hatt dialoger som tilsier at det kan ligge et større prosjekt her, og personlig håper jeg innsiktene kan bidra til en bedre selvorganisering i flyktningleire.

Tross alt en suksess

Tross at Wemunity ikke ble den tjenesten de opprinnelig hadde tegnet opp, opplever Waage Nilsen prosjektet som en suksess.

– Hvis du får en innsikt og er åpen om den - og gjør den til et felles gode, slik vi hadde et mål om å gjøre fra start, så er det per definisjon en suksess, sier han.

– Noe annet er om du kun måler suksess i størrelse på en serie A-emisjon eller noe annet, men mange norske oppstartsbedrifter står på skuldrene til innsikt som er finansiert av fellesskapet på en eller annen måte.

I disse dager «rydder» han opp i prosjektet, herunder et oppgjør med Innovasjon Norge.

Spleis-pengene gikk til å lønne utviklerne bak landingssiden til Wemunity.

– Er det noe jeg kan ta kritikk på, er det at vi ikke har hatt kapasitet til å summere opp alt vi lærte, eller pakke det inn som en «pitch» tilbake til samfunnet, sier han.

– Men om noen blir interessert nå, så kan de banke på din dør?

– Ja, jeg vil dele det vi lærte og bidra til å videreføre ideene.

Les også: