Tidligere har Fredrik Schmidt Fotland fra Bjørnafjorden utenfor Bergen satset på ulike ting i startupverdenen - fra mikroalgeproduksjon og bokutgivelser til rådgivning rundt utnyttelse av restråstoff. 

Nå har han startet opp et nytt selskap som satser innen sirkulærøkonomi og agritech. 

– Som småbarnsfamilie hadde vi mye matavfall, så vi begynte med hjemmekompostering. I 2017 stod jeg i hagen og grislet med dette, og tenkte det måtte være en måte å gjøre det på i stor skala, sier Fotland. 

I et par år ble det med han kaller for «serviett-notater», men i 2021 startet han selskapet Wastech. Samme år deltok han også Gründer Academy. 

Selskapet samler inn matavfall fra næringsvirksomhet, og omskaper det til gjødsel og jord gjennom hurtig-kompostering.  

Resultatet av komposteringen er hovedsaklig to produkter - flytende gjødsel og næringsrik jord. I tillegg lager de dyrkeposer - små pakker med frø og jord.  

Komposten varmes opp til 70 grader i en time for å drepe bakterier som for eksempel salmonella. Produktene har fått grønt lys fra Mattilsynet. 

Fra Bjørnafjorden til utlandet 

De siste ukene har Fotland presentert på den norske ambassaden i Stockholm, holdt et foredrag på en konferanse i Tyskland og snart er det rundtur med Innovasjon Norge i Frankrike og Italia. 

– Vi begynner å klore litt på den europeiske døren, sier Fotland. 

Interessen har også nådd investormiljøer. Både The Factory og ulike mindre og større investorer har investert i selskapet. Blant de største er Møkster Investering AS fra Stavanger og Oslo-baserte Bjørk Invest AS. Totalt har bedriften hentet ca. 10 millioner kroner siden oppstarten. Gründeren sitter nå igjen med 28 prosent av selskapet. Regnskapstallene for 2023 er ikke klare ennå. 

Ingen av investorene kommer fra Vestlandet. Fotland vil egentlig ikke mene så mye om det. Han møter stor interesse andre steder.  

Han tegner det store bildet og forklarer tre store utfordringer ønsker å bidra inn mot - matsvinn, overproduksjon og utmagring av jordsmonn og klimaavtrykk. 

– Vi vil alltid kaste noe av maten, som for eksempel skrell. Dette er ressurser som kan brukes. En EU-rapport viser at 60-70 prosent av matjorden i Europa er døende. Jorden må revitaliseres med ny jord. Produktet vårt er en quick-fiks for dårlig jord. Sammenlignet med kompostering så kutter vi 97 prosent klimautslipp - innregnet transport og andre relevante faktorer. 

– Hva er det dere ønsker å oppnå? 

– Etablere flest mulig prosessanlegg og skape sirkulære effekter knyttet opp til det.

Fra sykehjem og hoteller 

Selskapet har nettopp gjennomført et pilotprosjekt der de hentet matavfall fra de kommunale sykehjemmene i Bergen. 

I denne perioden har selskapet hentet ca 24 tonn matavfall, som er blitt til ca 3000 liter konsentrert gjødsel og 42 tonn kompostjord. Det tilsvarer 300.000 liter ferdig utblandet gjødsel og 130 tonn mat- og plantejord. 

– Konseptet er blitt godt mottatt av de ansatte fordi det forenkler arbeidshverdagen deres og de er samtidig med på å bidra til sterk økning i bærekraftnivået i kommunen, sier Fotland. 

De ansatte på kjøkkenet på sykehjemmene kastet matavfallet i bøtter, som Wastech deretter hentet. I lokalene i Øygarden ble matavfallet til jord i løpet av en prosess på tre måneder (se fakta). 

Nå har oppstartsselskapet startet et samarbeid med hotellkjeden Thon. Wastech henter matavfall og Thon får blomsterjord og dyrkeposer med jord og frø som de kan gi til sine gjester i stedet for for eksempel sjokolade eller vannflaske. 

Logistikken skal forenkles når selskapet skal skalere opp. De har allerede et samarbeid med Norsk Gjenvinning, som har hentesystemer i hele Norge. 

Fotland er opptatt av at selvskapet skal resirkulere matavfall på en mest mulig bærekraftig måte.  

– I dag fraktes matavfall gjerne lange strekninger, som til anlegg i Sverige. Klimaavtrykket er stort. Den situasjonen vi er i er ikke noen sin feil, men et resultat av systemet. Det er enormt viktig å samarbeide om målene heller enn å konkurrere, sier Fotland. 

Wastech ønsker tenke annerledes. 

– Vi ønsker å ha anlegg lokalt i alle regioner i Norge og levere jorden lokalt, sier Fotland. 

I gang på fem steder 

Selskapet har prosjekter på gang i Bergen, Kristiansand (samarbeid med blant Kutoppen i Dyreparken), Fredrikstad, Fornebu og Värmland i Sverige.

– Hvordan skal dere tjene penger? 

– I denne fasen tjener vi penger i begge ender. Vi får betalt for å hente og prosessere matavfallet, og så får vi betalt for å selge de ulike produktene. 

– Hvem er konkurrentene?

– Det finnes allerede mange flere løsninger i markedet for håndtering av matavfall, men det er inen som bruker samme metode som oss. Foreløpig ser vi at vi vinner på både effektivitet og ikke minste bærekraftsnivået. 

– Hva er potensialet? 

– Potensialet er enormt. Teknologien vår kan brukes alle steder der det finnes matavfall - som er alle steder også globalt. De siste dagene har vi hatt samtaler om utviklingsprosjekt i Tanzania, og nylig hadde jeg innledende møte med en svensk region som vil hjelpe oss å etablere selskap og prosessanlegg på andre siden av svenskegrensen. Jeg har ikke eksakte tall på næringsavfall, men vi kaster i snitt 40 kilo mat per person i Norge. Det kan bli enorme mengder med organisk jord og gjødsel.