Fredag kunne Shifter bringe nyheten om at gründerne Ivar Line, Nicola Andelíc og Dr. David Horowitz i My Voice AI hadde hentet 30 millioner kroner i vekstkapital fra ProVenture. De roste investeringsfondet for en meget grundig og god prosess, som bidro til at stemmegjenkjenningsselskapet kan fortsette den lovende reisen.
Men nå viser det seg at ikke alle norske investorer får like gode karakterer.
Tidligere i år ble Onio-gründer Kjetil Meisal intervjuet her i Shifter, der han kom med krass kritikk av norske VC-fond. Ivar Line kjenner seg igjen i mye av det Meisal trekker opp.
Han presiserer at det absolutt ikke gjelder alle, men at flere norske investorer opptrer uprofesjonelt i møte med gründere.
– Jeg ønsker for all del ikke fremstå som sutrete, nå når vi faktisk har fått til å hente kapital. Men det er viktig at noen forteller om dette, sier Ivar Line.
Uprofesjonell tilnærming
Line er som veteran å regne i gründerfaget, og reagerer kraftig på oppførselen til noen av de norske investorene – og det han mener er arroganse og mangel på folkeskikk.
Han har opplevd at han har samlet teamet og holdt halvannen times godt forberedte presentasjoner for investorer, som senere bare «ghoster» uten en eneste tilbakemelding eller oppfølging.
– En profesjonell investor burde i det minste kunne si fra om han ikke er interessert. Det tar ham fire sekunder, så hadde vi sluppet å bruke mer tid på det. Man skulle ønske litt mer respekt når man vet hvor mye arbeid mange gründere legger ned, og hvor mye det betyr for dem, sier Line.
Overfladiske investorer
Line reagerer også på hvordan enkelte investorer ikke gidder å sette seg ordentlig inn i investeringscaset. Nærmest før han har fått muligheten til å fortelle om selskapet, kundene og omsetningen, har han blitt møtt med at «dette er altfor dyrt».
– Det kan jo hende prisen er for høy, men de kan jo ikke vite det før de har forstått hva vi gjør. Det er fair å takke nei til et case, men jeg forlanger ryddig oppførsel og saklige tilbakemeldinger.
My Voice-gründeren mener norske investorer heller ikke forstår seg særlig godt på selskaper som jobber med «cutting edge»-teknologi - startups som befinner seg i det aller fremste området av hva som er teknologisk mulig. My Voice har tidligere hentet 15 millioner kroner fra investorer i Tel Aviv og London. Line opplevde at særlig israelerne forsto prosjektet og teknologien bedre enn da han møtte nordmenn.
– Selskaper som oss havner litt mellom to stoler her i Norge. Det er ikke så lett å forstå det vi gjør, og det er så komplisert at de ikke tror helt på oss. Vår teknologi er vanskeligere å verifisere enn en startup som for eksempel jobber med resirkulering av moteklær. Det er litt som et selskap som har en kur mot kreft, det er krevende for en investor å sjekke om alt stemmer.
Usakligheter
I andre tilfeller har han måttet stå til rette for hobbyer han har som privatperson. En investor hadde sett Instagram-kontoen hans og konfronterte ham med at «han jo bare var opptatt fine klokker». Det investoren ikke var klar over, var at Ivar Line hadde hatt denne interessen siden han var gutt, og at han blant annet er forfatter av to klokkebøker.
– Jeg flasher ikke klokker for å vise meg. De som kjenner meg, vet at jeg ikke er slik. Akkurat som andre er interessert i ski eller frimerkesamling, er jeg interessert i klokker. Det har ikke noe med at jeg ikke brenner for startupen min å gjøre.
Gründerne har jobbet hardt uten lønn i to og et halvt år, mens de har levd på oppsparte midler.
– Jeg er commited, for å si det sånn.
– Dette er jo mye psykologi. Har du vært naiv i hvordan du fremstår overfor investorer?
– Disse finansmennene i mørk dress har som oftest ikke vært entreprenører selv, og har en helt annen profil enn en gründer. Jeg er jo en ekstremt entusiastisk og optimistisk type. Jeg kunne sikkert vært mer «street smart». Men dette handler om empati, og at investoren må forstå at gründeren på andre siden av bordet ikke selv er en investor. Det jeg kan, er å bygge et selskap.
«All in» på referanser
I prosessen har My Voice vært opptatt av å hente inn referanser fra samarbeidspartnerne og tilby samtaler med både interne og eksterne eksperter for å overbevise investorene. My Voice fikk blant annet CTOen hos en av de ledende amerikanske chip-produsentene til å gå god for dem.
– Vi mobiliserte alt vi hadde, slik at det ikke bare var vi som sa at dette var banebrytende teknologi, sier Line.
Selv om selskapet ble startet av to norske gründere som ikke kunne mye om stemmegjenkjenningsteknologi før de startet, består selskapet nå av et fagtungt team. Medgründer David Horowitz er som kjent en av de ledende personlighetene innenfor stemmebiometri. Teamet for øvrig er satt sammen av noen av de fremste innenfor faget, og sitter i Paris, London og Tel Aviv.
– Hvis verdens beste utvikler innenfor stemmegjenkjennings-algoritmer sitter i Ukraina, da må du være villig til å la ham få jobbe derfra. Det er teoretisk nesten umulig å bygge opp et kjerneteam av denne typen fra Norge, ja selv fra London. Det må være et distribuert team, siden vi må plukke de beste der ute.
Den distribuerte modellen som Line ser på som en styrke, har blitt møtt med skepsis fra enkelte norske investorer, og dealer har også gått tapt, ifølge gründeren.
– De sier at det er viktig for dem å ha hele teamet på ett sted. De forstår jo ikke at de ikke kan få i pose og sekk .
Den amerikanske modellen
Line og Onio-gründer Meisal er ikke de eneste som har påpekt svakheter i norsk VC-bransje. I et intervju med Shifter uttalte gründer Stian Rustad i 24SevenOffice nylig at norske investeringsmiljøer mangler evnen til å skalere teknologi internasjonalt. Samtidig har internasjonale superfond som Atomico og Byfounders advart norske investorer mot å skvise gründere for hardt.
Ivar Line drømmer om at norske investorer var litt mer som de er i Silicon Valley. At de turte å satse på ting som ikke kan regnes hjem i et excel-ark, men som likevel kan bli virkelig stort innenfor et område som er i vinden internasjonalt, men der det er vanskelig å lage en femårsplan.
– Alle vet jo at om fem år er selskapet ofte helt annerledes enn det du klarer å spå i dag.
For Line har det vært frustrerende å se hvordan amerikanske selskaper han mener har kommet kortere enn My Voice, har hentet inn investeringer i milliardklassen. Selv har han slitt med å hente inn tre millioner pund når han har måttet sette sin lit til norske investorer.
Tap-tap
Line tror holdningen hos norske investorer også rammer dem selv. De går glipp av gode case, når de kjører en slik linje. For norske selskaper betyr det at de bruker altfor mye tid på å løpe rundt å forsøke å hente kapital i stedet for å bygge produkt og salg.
– Veldig mange gode selskaper råtner på rot, fordi gründerne må bruke mye av tiden sin på å jakte penger.
My Voice sin plan er å gå cashflow-positiv i løpet av 2021. Det vil ikke være nødvendig å hente mer kapital på en stund, men på sikt vil det muligens bli en større investeringsrunde til.
– For å skalere det skikkelig opp, må det bli en stor runde, gjerne da altså i Silicon Valley eller Tel Aviv.
På tross av at det har vært noen tøffe møter med kapitalmarkedet de siste årene, er han som vanlig optimist og også begeistret over det han har vært gjennom.
– Jeg har aldri lært så mye som jeg har gjort i denne startupen. Ja da, det har vært showstoppere og utfordringer, men det har vært utrolig lærerikt. Og det trigger meg å jobbe med så vanskelige ting.
Dessuten opplever han nå at timingen er ekstremt god. Det som for fem år siden var vanskelig å overbevise andre om at var fremtiden, er plutselig blitt en brennhet teknologi.
– Nå snakker alle om stemme som det beste grensesnittet for identifisering. Det viser at entreprenørskap handler om utholdenhet og at man ikke må gi opp.
