FREMTID

Ser etter nye juniorer: – Vi trenger folk som kan utfordre det etablerte

Bislab vil ha inn flere juniorutviklere og mener det aldri har vært større muligheter i noe annet fag enn det er i teknologifagene akkurat nå.

Produktsjef i Bislab, Marcus G. Bergquist, og teknisksjef, Per Arne Tøllefsen.
Publisert

Mens store teknologiselskaper kutter og setter ansettelser av nyutdannede på vent, gjør kredittselskapet Bislab det motsatte, de vil ha inn flere juniorutviklere.

Det forklarer produktsjef Marcus G. Bergquist og teknisksjef Per Arne Tøllefsen til Shifter.

Mens store teknologiselskaper kutter og setter ansettelser av nyutdannede på vent, gjør kredittselskapet Bislab det motsatte, de vil ha inn flere juniorutviklere.

Det forklarer produktsjef Marcus G. Bergquist og teknisksjef Per Arne Tøllefsen til Shifter.

– Vi trenger folk som kan utfordre det etablerte. Juniorer med byggementalitet løser problemer på nye måter. Seniorene våre har bygget et rammeverk som gjør det trygt å tenke annerledes og bygge nye kreative løsninger, sier Bergquist.

Han peker blant annet til at AI-selskapet Anthropic rapporterte i oktober at de har ansatt færre juniorer. Andelen juniorer blant de nye tekniske ansettelsene har falt fra 27 til 9 prosent, det ble blant annet omtalt av Techcrunch.

Tøllefsen forklarer at det er et halvt år siden de skrev kode, og han tror ikke det er lenge til de også kan slutte å lese koden for hånd. Men kodebakgrunn vil fortsatt være viktig.

– Nå gjør kunstig intelligens grovarbeidet når vi koder. Men vi trenger fortsatt mennesker som sitter på toppen og kan jobbe med systemtenking. Behovet for at folk forstår kode er fortsatt stort, sier Tøllefsen.

Bislab jobber med kredittvurderinger, svindelforebygging og risikohåndtering for finansielle foretak.

Klar beskjed

Karaktersnittene for å komme inn på kodeutdanninger er på vei ned, mens studiene for andre yrker som leger og jurister, holder seg stabile.

– Det er veldig synd at det er slik. Selv om koding gjennomgår en endring, har vi behov for folk som forstår hvordan kode er bygget opp. Det har også noe å si for ambisjonsnivået i Norge, så jeg håper interessen for koding snur, sier Bergquist og kommer med en klar beskjed til dem som skal søke studieplass neste år.

– Det har aldri vært større muligheter i noe annet fag. De beste teknologene kan endre verden og bli betalt som fotballspillere. Norge trenger flere av dem. 

Bislab har kontakt med studentmiljøer og ser spesielt etter studenter med ambisjoner innen kunstig intelligens. Bergquist poengterer at det ofte er en korrelasjon mellom karaktersnitt og hvordan koderne gjør det i arbeidslivet. 

Selskapet ble etablert i 2022 og har i dag 16 kodere, 2 av dem er juniorer. Planen er å fylle på med flere. 

– Det var trygt å ha seniorer her da vi startet Bislab slik at vi fikk bygget et solid rammeverk. Når det er på plass, ser vi at unge og ambisiøse utfordrer hvordan vi bruker AI, og ofte løper forbi seniorene. Kodere er blitt mer ledere for egne prosjekter og får et eierforhold til dem. Det motiverer dem som har ambisjoner og byggermentalitet, sier Tøllefsen.

Forstår ikke revolusjonen

Kunstig intelligens er i ferd med å revolusjonere mange arbeidsplasser. Flere store selskaper kutter. Nylig tilbød Microsoft sluttpakker til 60.000 ansatte, det utgjør en drøy fjerdedel av den totale globale staben, det skrev blant andre The Guardian. Bergquist mener at de som vil gjøre det de gjør, bare raskere, ikke har forstått revolusjonen.

– Kunstig intelligens har gjort mulighetsrommet for hva som er mulig mye større. Man kan gjøre så veldig mye mer. De som bare bruker kunstig intelligens til å gjøre ting raskere har ikke skjønt potensialet i teknologien. Vi gjør i dag en rekke ting vi sa klart nei til for et halvt år siden, fordi de var for store for et selskap på vår størrelse. Vi bygger skreddersydde løsninger og har redusert saksbehandlingen på boliglån fra uker til minutter, sier Bergquist.

Tøllefsen nikker enig og utdyper.

– Kunstig intelligens gjør det troverdig at vi kan sitte med et Oslo-kontor og gjøre kredittsjekker over hele Europa. Den troverdigheten skal vi bruke og vi trenger juniorer til å ta den i bruk, smiler Tøllefsen.