Så mange har søkt Entreprenørskolen i år: – Nåløyet blir trangere, og kvaliteten stadig bedre

– Nåløyet blir trangere, og kvaliteten stadig bedre, sier Roger Sørheim medgründer og leder for NTNUs Entreprenørskole i Trondheim. 

Torsdag denne uken ble opptakstallene for høyere utdanning i Norge fra Samordna Opptak lagt frem. 

I den anledning har Shifter tatt en prat med professoren ved masterlinja i Trondheim, som i en lang årrekke har vært svært populær blant gryende gründere og som etterhvert har fostret frem en god del suksessfulle av dem også. 

– Vi har nesten 400 søkere totalt, 170 på intervju, og vi skal ende opp med et kull på 45. De får tilbud nå, forteller Sørheim om årets tall. 

Opptaket til Entreprenørskolen går ikke gjennom Samordna Opptak, slik som de fleste andre studier i Norge, og fungerer dermed litt annerledes.

– Vi har intervjuer med søkerne som må skrive motivasjonsbrev. Gode karakterer er alltid et pluss, men vi legger også vekt på tidligere engasjement ved siden av studiene, og at søkerne er villige til å legge ned arbeidet som kreves for å lykkes på programmet, forklarer professoren.

To veier inn

Når du søker Entreprenørskolen, kan du enten søke ingeniørvarianten deres, der du må ha en bachelorgrad innen teknologi- eller ingeniørfag fra før, eller søke den mer generelle graden.

Begge er mastergrader.

– Halvparten av studentene tas opp til ingeniørgraden, og den andre halvdelen til den generelle. Der har vi studenter med bakgrunn som sykepleiere, økonomer, sosialantropologer og mer, forteller han. 

– Noe av grunntanken bak studiet og det miljøet vi skaper her, er at det skal være tverrfaglighet og studenter med ulik kunnskap, slik at de kan lære av hverandre og dele erfaringer, sier Sørheim.

Sørheim kan også dele at halvparten av studentene de tar opp, er kvinner.

– Cirka halvparten er jenter, og dette har holdt seg stabilt de siste årene, sier han og utdyper:

– Men det har ikke alltid vært sånn. Vi har jobbet hardt for å øke kvinneandelen gjennom egne arrangementer for å mobilisere jenter mot entreprenørskap. I tillegg fremmer vi tydelige kvinnelige rollemodeller fra programmet, sier professoren.

Hvor mange blir faktisk gründere?

Ikke alle blir gründere etter at de er ferdige på Entreprenørskolen. Sørheim kan fortelle at halvparten går ut i en startup med en gang, mens den andre halvparten ofte begynner i mer «corporate»-aktige jobber i store teknologiselskaper eller som konsulenter.

Han ser likevel at det har vært et skifte.

– Det vi gjerne så før, var at noen valgte startup og andre valgte corporate, og så fortsatte man ned samme vei resten av karrieren. Det vi ser nå, er mange som begynner i corporate for å lære og sanke erfaringer til å starte selv senere. Samtidig er det en del som går fra startup-verdenen til tryggere jobber etter hvert.

– Mobiliteten mellom de to har blitt mye større.

Sørheim er ikke bekymret for at ikke mange nok blir gründere rett ut av skolen.

– Mange finner veien til gründerskapet når de er ferdige her, men de som ikke gjør det, blir ofte «intraprenører» – altså de som jobber med innovasjon innenfor en etablert bedrift.

– Det er helt greit at folk gjør ulike ting. Vår modell er at de skal prøve å starte bedriften mens de er her. Så går det kanskje spektakulært til helsikke. Men de lærer mye som de tar med seg videre, fortsetter han. 

Hvordan AI-bølgen påvirker

Shifter spør professoren om AI-bølgen har påvirket interessen for entreprenørskap blant studentene. Dette synes han er vanskelig å svare på.

– Blir teknisk kompetanse viktigere for gründere fremover, eller gjør AI det lettere for ikke-teknologer å bygge tech-selskaper?

– Jeg tror vi kommer til å se at noen kommer til å klare seg bra med noe generisk som lages raskt av AI-en, men da må du gjerne være ganske nisje og først ute.

– Det vi ser nå, er at investorer er blitt mye mer opptatt av unikhet på teknologien. Da blir det viktig å ha spesiell kompetanse eller evnen til å utvikle slik kompetanse.

Professoren er tydelig på at AI bidrar til å senke terskelen for å lage noe. Han påpeker også at det er lettere å få testet ideene dine raskt og få tilbakemelding ved hjelp av slike verktøy.

– Studentene våre bruker AI til alt.

Bør innovasjon integreres i andre studier?

Det er ingen hemmelighet at Entreprenørskolen og miljøet rundt, som Sørheim og professorkollega Øystein Widding har bygget opp ved NTNU siden 2003, er et unikt og verdifullt økosystem for unge gründere i Norge.

På andre studier kan man ofte ta enkelte fag som handler om innovasjon eller entreprenørskap, men temaene er sjelden bakt inn i andre fag eller graden som helhet.

– Burde flere studiesteder i større grad integrere innovasjon i undervisningen?

– Jeg tenker det er viktig, hvis man gjør det, at man klarer å koble det til det fagområdet man studerer ellers. Det må kobles til realiteten.

– Men ja, jeg mener fremtidens arbeidskraft bør ha med seg et entreprenørielt tankesett.

Gode forhold for å starte selskaper

Sørheim er ikke bekymret for fremtiden til tech- og startup-utdanninger i Norge.

– Det har vært stor interesse for entreprenørskap over lang tid, spør du meg. Vi har veldig gode forhold for å starte selskaper i Norge.

– Entreprenørskap som en egen kompetanse, som et verktøy man har med inn i en annen jobb derimot, der har vi mye å gå på. Dette kunne man introdusert i høyere utdanning flere steder, mener han.

Selv om Sørheim mener man har gode forutsetninger for å starte selskap i Norge, er han også frustrert over kutt i midler til Innovasjon Norge og spesielt STUD-ENT-ordningen. 

– Det er et faresignal at vi reduserer bevilgningen til Innovasjon Norge. Dette er ordninger vi vet beviselig fungerer godt. I tillegg har de redusert STUD-ENT-ordningen, der de heller burde trappet opp nå som de hadde rekordmange søkere, sier han.

– Det er et paradoks at vi på samme tid gir 19 milliarder i strømstøtte. Tenk om vi bare brukte halvparten av dette til å utvikle nytt og eksisterende næringsliv – det ville gitt potensial for en enorm framtidig verdiskaping. Dette kunne blitt brukt på innovasjon, mener professoren.

tilskudd

Disse 20 student-bedriftene får en million