Revolut-topp: – Før nyttår kommer vi til å ha 500.000 kunder i Norge

(LONDON) – 500.000!? Virkelig? Da dere presenterte 2024-resultatet i april i år, meldte dere om litt over 125.000. Hva har skjedd?

BankShift hadde fått avtalt et intervju med Antoine Le Nel, en jovial franskmann som er markeds- og vekstsjef i Revolut, for å snakke om den britiske fintechens nysatsing på Skandinavia, i stor grad fundert på at man nylig meldte i svenske medier at det skulle etableres et nytt Skandinavien-kontor i Stockholm.

Men vi rakk ikke komme lenger enn norske kundetall før han klarte å vippe BankShifts utsendte helt av pinnen gjennom å fortelle at Revolut i det stille har klart å skaffe seg en kundebase på størrelse med Sbankens rett før den ble slukt av DNB.

– Vi delte et gammelt tall - det siste vi offentlig hadde snakket åpent om. Dessverre var det litt utdatert, sier Le Nel.

Revolut definerer en kunde som en registrert bruker.

Formidabel vekst

Om Revolut bevisst har mørklagt utviklingen for å kunne vokse uten oppmerksomhet, får vi derimot ikke vite. Sannheten er at har Revolut vært i kraftig vekst de siste to årene.

– Vi har passert 400.000 brukere i Norge med god margin, og før nyttår kommer vi til å ha 500.000 kunder, sier Le Nel uten tvil i stemmen.

– De siste to årene har vi investert tungt i markedsføring, styrket henvisningsprogrammet vårt og satset på influensere og merkevareambassadører, forteller Le Nel.

Åpenbart har de truffet med den satsingen.

Har vært fraværende lenge

Utviklingen er faktisk bemerkelsesverdig. Revolut har vært veldig på og av i det norske markedet. Tilbake i 2017-2018 ble det satset stort på Norge. Nik Storonsky tok til og med turen til Oslo for å være hovedattraksjon på et Shifter-event.

Denne satsingen fislet imidlertid ut, og Iteras Stefan Astroza konstaterte i et debattinnlegg at britene ikke hadde klart å skaffe seg flere kunder enn Aurskog Sparebank. Samme år, 2019, takket daværende Norges-sjefen Espen Myklebust for seg. Siden har det egentlig vært helt stille rundt Revolut på den mediale fronten i Norge - inntil helt nylig. I vår engasjerte selskapet et PR-byrå her til lands, og nå er det kjent at tidligere fintech-gründer Andreas Talseth blir norsk landsjef for utfordrerbanken.

Norge var også et av de aller siste landene som Revolut «passporterte» sin litauiske banklisens til. Det skjedde i 2022.

Da Shifter intervjuet Nik Storonsky på startupeventet Slush i 2022, ga han heller ikke inntrykk av at Norge og Skandinavia var et høyt prioritert marked. På det tidspunkt aksepterte han å være et godt komplement som bank nummer to for folk som reiser mye.

– Vi har vært til stede uten egentlig å være til stede i noen år, innrømmer Le Nel.

Sterk «product market fit»

– Endringen nå kommer mye av at vi ser en veldig sterk «product market fit» i Skandinavia, og veldig gode vekstmuligheter.

Ifølge Le Nel deler Revolut på en måte Europa i to: euro eller ikke euro.

– Produktet vårt passer klart bedre for land utenfor eurosonen på grunn av verdiforslaget knyttet til valuta. De nordiske landene har egne valutaer, og vi ser at penetrasjonen i Norge, Sverige, Danmark og delvis Finland er mye lavere enn i markeder utenfor eurosonen, sier vekstsjefen.

– Når vi sammenligner, ser vi at Norden er underpenetrert. I Polen og i Baltikum har vi 25–30 prosent penetrasjon, mens vi i Norden ligger under ti prosent. Det er veldig lavt, legger han til.

Fordel med høy digitalisering

– Man kan jo argumentere for at det faktum at Norden består av veldig digitaliserte land og at de lokale bankene faktisk leverer mobilbanker som står seg godt også i en internasjonal sammenligning, har gjort det vanskeligere for Revolut å lykkes i nord?

– Jeg er ikke enig i at høy digitalisering i Norden gjør det vanskeligere. Snarere tvert imot, jeg tror digitaliseringen er en mulighet. Ta Tyskland som et moteksempel: der er digitaliseringen svak, og det gjør ekspansjon vanskeligere. I Norden er digitaliseringen sterk, men de nye banktilbudene er ikke like sterke. Folk tar i bruk digitale produkter, men fortsatt hovedsakelig fra tradisjonelle banker.

– Dette er hvor Revolut posisjonerer seg som «banking and beyond». Vi bringer et innovasjonsnivå bankene ikke tilbyr. For eksempel lanserte vi nylig spareprodukter i Sverige, Norge og Danmark som gir daglige renteutbetalinger – ingen nordiske banker tilbyr noe slikt. Vi har også RevPoints, et lojalitetsprogram hvor du får poeng på kortforbruk som kan konverteres til blant annet flyreiser med SAS. Ingen tradisjonelle banker tilbyr dette.

Valuta er viktigst

– Hva er den viktigste årsaken til at nordmenn velger å skaffe seg Revolut?

– Mange kunder kommer inn gjennom valutafunksjonaliteten, men vi ser at de raskt oppdager bredden i produktene våre. RevPoints har vært en viktig differensieringsfaktor for å drive innenlands betaling. I dag skjer majoriteten av betalingene i Norge, ikke i utlandet.

– Folk bruker Revolut til budsjettering, deling av regninger og poengopptjening, og det gir mening å bruke oss som primær betalingsløsning. 

– At dere ikke er en del av oppgjørssystemene i Norge, Sverige og Danmark må vel være en ulempe om dere vel skal kunne konkurrere med de lokale bankene?

– Det gjør at vi fortsatt er mest en sekundær bank. Det er også derfor vi har annonsert etablering av filial i Sverige, for å få svensk IBAN. I dag bruker nordmenn fortsatt litauisk IBAN, men vi faser dette ut marked etter marked.

LES MER:

Slik skal Revolut erobre verden – peker ut lokale banker som hovedkonkurrenter