bærekraft

Retyre-gründeren etter storrunde: Vil utfordre Lego som verdens største dekkprodusent

Midt i det mange beskriver som et iskaldt kapitalmarked for norske startups, henter dekkprodusenten flere titalls millioner. Nå vil gründerne skalere bærekraftig dekkproduksjon globalt – og utfordre verdens største aktører.

Retyre-gründerne: Alexander Gjørven, Paul Magne Amundsen og Sigmund Andenes.
Publisert Sist oppdatert

I det som stadig beskrives som et svært utfordrende kapitalmarked for norske startups, meldte Retyre tirsdag nok en kjemperunde på tilsvarende over 80 millioner kroner i ny finansiering.

Selskapet har i rundt ti år jobbet med å innovere dekk og produksjon på ulike måter. 

I det som stadig beskrives som et svært utfordrende kapitalmarked for norske startups, meldte Retyre tirsdag nok en kjemperunde på tilsvarende over 80 millioner kroner i ny finansiering.

Selskapet har i rundt ti år jobbet med å innovere dekk og produksjon på ulike måter. 

Til Shifter forteller daglig leder Paul Magne Amundsen, en av tre Retyre-gründere, at å lande runden var helt avgjørende for at selskapet skal kunne oppfylle planene for de kommende årene:

– Litt spøkefullt vil jeg si at vi utfordrer Lego, som i dag er verdens største dekkprodusent, sier han.

Fra glidelås til masseproduksjon

Amundsen forteller at det han tror har vært nøkkelen til deres reise så langt, er at de har tilpasset seg markedet og turt å gjøre store endringer underveis.

– Vi har vært konstant sultne og nysgjerrige, og har ikke brukt ti år på å lage én ting. I stedet har vi utviklet oss i takt med markedet, sier han.

I tillegg til Amundsen er Sigmund Andenes og Alexander Gjørven gründerne bak selskapet, som først ble kjent for sine avtagbare sykkeldekk med glidelås etter oppstarten i 2015.

I 2024 endret selskapet retning, da Retyre gikk over til å utvikle og skalere en ny produksjonsteknologi for mer bærekraftige dekk.

– De første produktene våre, som vi kanskje er mest kjent for her i Norge, var jo disse glidelåsdekkene. Vi skulle gjerne fortsatt med dem, men vi er en for liten bedrift til å spre fokuset vårt over flere forretningsmodeller, sier Amundsen.

– Underveis har vi forstått at det vi faktisk er aller flinkest på, i tillegg til å være innovative på produktsiden, er å være innovative på produksjonssiden.

I dag ser de derfor på seg selv som et innovativt teknologiselskap innen produksjon.

– Vi lager maskiner, vi patenterer prosesser, og det er der vi har funnet en ny kommersiell mulighet. Det var denne muligheten som gjorde at selskapet utviklet seg fra nisjeprodukter til å bli mer orientert mot masseproduksjon og standardiserte teknologiprodukter, sier gründeren.

Retyre har utviklet og patentert produksjon av de bærekraftige dekkene.

Dekk av alger

Enkelt forklart har Retyre utviklet maskiner for å produsere dekk på en langt mer effektiv måte.

– Dette var tilbake i 2020. Da forsto vi også at vi ikke lenger var låst til de tradisjonelle materialene som dekkindustrien i dag må bruke på grunn av eksisterende maskiner, sier Amundsen og fortsetter:

– Effekten av dette er at vi kan bruke resirkulerbare materialer. Vi bruker for eksempel ikke gummi i dekkene våre.

I fjor lanserte Retyre det de hevdet var verdens første karbonnøytrale dekk, laget av alger.

– Det er jo ganske kult, spesielt i Norge, som har mye havbruksindustri. Norge er også unikt posisjonert med veldig ren energi. Produksjonsmetoden vår bruker kun strøm, mens standardproduksjon bruker damp og mange andre innsatsfaktorer, poengterer Amundsen.

– Drømmen er å kunne være på barnesykler og ende opp med et karbonnøytralt produkt. Det kan vi få til gjennom unike materialer, for eksempel materialer fra akvakultur, som biomasse fra tang og tare.

Girer opp produksjonen

Retyre-dekkene er allerede tilgjengelige i markedet, og selskapet har over 50 internasjonale sykkelmerker på kundelisten.

– Vi har nylig startet produksjonslinjene, men produktene finnes allerede i butikkene. Hele 2026 blir et opptrappingsår hvor vi øker produksjonsvolumet. Gjennom 2026 og 2027 vil veldig mange sykkelmerker begynne å bruke produktene våre, sier Retyre-sjefen.

Pengene fra den nye runden skal brukes til å installere den første helautomatiserte produksjonscellen på Ski, før selskapet lanserer et annet anlegg i Asia senere i år.

– Vi er jo en industribedrift, noe som innebærer et løpende kapitalbehov knyttet til skalering. Det å reise denne runden har vært avgjørende for den videre veksten i selskapet.

Nyttige investorer

Hatch Blue og Fundracer var de største investorene i den siste runden. Retyre-gründeren beskriver disse som svært forskjellige, men komplementære, samarbeidspartnere.

– Hatch Blue er et fond som fokuserer på akvakultur. Vi kom på radaren deres i fjor, da vi lanserte de karbonnøytrale dekkene med alger. Ambisjonen sammen med Hatch er å akselerere bruken av akvakulturmaterialer, sier Amundsen og fortsetter: 

– I den andre enden har vi Fundracer, et fond spesielt rettet mot mikromobilitet. Mange av investorene i Fundracer er bransjekolleger, spesielt fra sykkelindustrien. De bidrar med dyp markedsinnsikt og et bredt nettverk.

Retyre har også etablert et strategisk partnerskap med den italienske sykkeldekkprodusenten Vittoria

Retyre var først kjent for glidelåsdekk. Foto fra arkiv.

Krevende kapitalmarked

Selv om det har vært krevende å dra i land den siste runden, mener Amundsen helt klart at bærekraftsselskaper fortsatt kan lykkes med å hente kapital.

– Bærekraft i seg selv er fortsatt veldig attraktivt, men forventningene til selskapene har endret seg. Mange fond har nok brent seg på bærekraftsprosjekter med en vanskelig vei til lønnsomhet. Forventningene til forretningsmodellen er strengere, sier han.

– Man må være tydeligere på veien til lønnsomhet. Det holder ikke lenger å kun snakke om CO₂-reduksjon, legger Amundsen til.

Samtidig peker han på at konkurransen om kapital har blitt hardere, og at fondene bruker lengre tid på grundige vurderinger.

– Det finnes mange fond som ble etablert under green tech-bølgen, og de har mandater som er sterkt forankret i ulike bærekraftskriterier. Men disse fondene bruker nå lengre tid på «due diligence», sier han.

Amundsen tror også at mange norske startups kan være for snevre i hvordan de går ut i kapitalmarkedet.

– De leser på nettsidene til fondene og ser at de for eksempel kun investerer i SaaS-selskaper. Sannheten er ofte mer nyansert, sier han.

Retyre er selv et eksempel på et selskap som faller litt utenfor de tradisjonelle investeringskategoriene.

– Vi er en dekkprodusent, og det finnes ikke mange fond i verden som spesialiserer seg på dekk. Da havner man fort litt på siden av standardcasene. Men hvis vi kan lykkes med å hente kapital på tvers av sektorer, kan mange andre norske selskaper også klare det.