– Vi tar nå et krafttak for databasert verdiskaping i næringslivet. Totalt foreslår vi å gi 1,5 milliarder kroner til digitalisering over neste års statsbudsjett, sier distrikts- og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland.

I fjorårsbudsjettet ble samme post tildelt 700 millioner kroner.

Særlig to satsninger blir viktig for styrkingen av norsk næringsliv i den digitale, internasjonale konkurransen, forteller ministeren.

Ny datafabrikk

Norsk deltakelse i EUs nye ambisiøse digitale program, Digital Europe Programme (DEP), og etableringen av datafabrikken.

Regjeringen foreslår å gi 16 millioner kroner til etablering av Datafabrikken og 56,2 millioner kroner til norsk deltakelse i DEP.

– Deltakelse i DEP vil gi norske virksomheter og forskningsmiljø tilgang til kompetanse og ressurser innen kunstig intelligens, superdatamaskiner, IKT-sikkerhet og avansert digital kompetanse. Dette er avgjørende for å sikre et konkurransedyktig næringsliv både under og etter corona-krisen, sier Helleland.

For små og mellomstore bedrifter blir også satsningen på Datafabrikken svært viktig, legger hun til.

– For å sikre morgensdagens velferdssamfunn må vi legge rette for ny næringsvirksomhet og skape nye jobber. Datafabrikken skal bidra til at SMB’er skal kunne utvikle nye forretningsmuligheter. Mange mindre bedrifter som har mulighet til å skape verdi av data, har ikke kompetanse og ressurser til å gjøre dette på egenhånd. Her kan de få hjelp av Datafabrikken, sier Helleland.

I Datafabrikken får tilbydere og brukere av data tilgang til funksjoner og ressurser de er avhengig av for å skape digitale tjenester og ny næring basert på data. Datafabrikken vil fungere som et «servicekontor», istedenfor at hver enkelt bedrift må bygge opp kompetanse og kapasitet for å gjøre nytte av dataene på egen hånd.

Noen av funksjonene i Datafabrikken vil være:

• Navigering– hvor kan SMB’er og andre finne egne datasett og strømmer.
• Dokumentasjon av datasett og datastrømmer.
• Styring av avklaring av tilgang til data og samtykke til bruk.
• Avklare retter til bruk av data og retter til tjenester skapt for dem.
• Tilgang til verktøy for kunstig intelligens og avansert analyse
  
  Digitaliseringsdirektoratet og DigitalNorway skal realisere prosjektet og DigitalNorway representerer næringslivets interesser i prosjektet.

I årets digitaliseringsprofil inngår også en satsing på den digitale grunnmuren. Regjeringa foreslår å gi 45 millioner kroner til Altinn for å opprettholde sikker og stabil drift.

Mindre til bredbånd

Regjeringa foreslår også å gi 264,1 millioner kroner til utbygging av bredband. Dette vil trolig kunne gi nytt breiband til over 15 000 husstander i distriktsområde uten kommersielt grunnlag for utbygging.

– Coronakrisen viser hvor viktig det er å ha gode digitale fellesløsinger og godt fungerende mobil- og bredbåndsnett. Digitaliseringsdirektoratet har bidradd til å levere en rekke digitale løsninger, sier Helleland.

Beløpet regjeringen foreslår, er 140 millioner kroner lavere neste år enn i år, påpeker Nationen.

Skuffet over bredbånds-budsjett

– Vi er glad for at vi både får et stramt budsjett, men med et tydelig fokus på næringsutvikling, sier Fredrik Syversen, konst. Administrerende direktør i IKT-Norge.

– Jeg vil trekke frem både satsingen på Forskning og Utvikling med over 40 milliarder kroner, 80 millioner til digitale læremidler, prosjektet knyttet til oppstartsselskaper og offentlige anbud, og en spennende satsning på eksport i tiltaksplanen som ble lagt frem i går, som de mest positive sidene ved budsjettet.

Regjeringen foreslår 264,1 millioner kroner i 2021 til utbygging av bredbånd i områder som ikke er kommersielt utbyggbare. Det mener Syversen er skuffende.

– Dette er skuffende lavt for dem som fremdeles mangler bra nok bredbånd. Valget står mellom et lavt beløp og utbygging over mange år, eller et høyere beløp og utbygging over færre år. Koronakrisen har synliggjort hvor avgjørende det er å tilgjengeliggjøre fordelene med digitaliseringen for alle innbyggere i Norge - både i byen og på landet, sier Syversen.