statsbudsjettet
Regjeringen kutter i gründerstøtten
Innovasjon Norges hovedpost for gründere får et realkutt i 2027.
Publisert
Det går fram av budsjettproposisjonen fra Nærings- og fiskeridepartementet, som ble lagt fram onsdag.
Regjeringen omprioriterer midler fra virkemiddelapparatet til blant annet forsvar og beredskap. Samtidig sier den at den vil «legge til rette for mer privat vekstkapital».
Posten «Tilskudd til etablerere og bedrifter» får 1.147,6 millioner kroner i 2027. Den finansierer blant annet etablerertilskudd, oppstartsfinansiering, innovasjonskontrakter og tapsfond for lån og garantier.
Det ser ut som en økning på 56,4 millioner kroner, men 55 millioner av dette er en teknisk flytting av EU-mobilisering og kompetansetjenester fra Business Norway-posten.
Uten flyttingen er bevilgningen i kroner omtrent den samme som i år. Departementet regner det selv om til et kutt på 40 millioner kroner justert for prisvekst.
Mye er bundet opp
Tilsagnsfullmakten på posten, altså hvor mye Innovasjon Norge kan love bort til utbetaling i senere år, settes ned fra 750 til 550 millioner kroner.
Inntil 350 millioner kroner av fullmakten skal knyttes til innovasjonskontrakter. Inntil 200 millioner skal gå til batteriprosjektene som fikk tilsagn i 2024. Inntil 200 millioner av selve bevilgningen er også satt av til å betale ut batteritilsagnene.
I tillegg øremerkes 15,5 millioner kroner på posten til Én vei inn, den digitale fellesinngangen til virkemiddelapparatet. Til sammen får prosjektet 30 millioner kroner neste år.
Kuttet kommer på toppen av andre grep. Miljøteknologiordningen avvikles, og bevilgningen faller fra 351,5 til 208,5 millioner kroner, som bare skal dekke tilsagn som allerede er gitt. Grønn plattform får ingen ny utlysning i 2027. Designdrevet innovasjonsprogram i Doga legges ned.
Resirkulerer gamle fondspenger
På kapitalsiden får Investinor ingen nye penger over budsjettet. Regjeringen foreslår i stedet at midler som frigjøres fra Investinors såkornordninger, skal kunne investeres i nye fond.
Ifølge proposisjonen kan det «fortløpende frigjøre 940 millioner kroner» til nye investeringer i årene framover.
Sammen med endringene i revidert budsjett i vår skal det over tid gi om lag 2 milliarder kroner til nye investeringer gjennom Investinors mandat for fond-i-fond og matching.
I vår åpnet regjeringen for fondsinvesteringer under det som tidligere var Investinors direkteinvesteringsmandat. Det er pengene derfra som utgjør resten av beløpet.
Regjeringen varsler også at den vil invitere næringslivet til å bli enige om en «felles ambisjon for vekstkapital».
Ifølge proposisjonen kan det bli aktuelt med tiltak innen skatt, offentlige innkjøp og forenkling. Det kan også bli endringer i de offentlige egenkapitalvirkemidlene.
Fond slår matching
Investinors egne tall viser hvorfor fondene er prioritert. Siden fonds- og matchingmandatet ble etablert i 2020, har fondsinvesteringene gitt en netto avkastning på 13,4 prosent. Matchinginvesteringene ligger på minus 7,1 prosent, og i 2025 ble det ikke gjort én eneste ny matchinginvestering.
Direkteinvesteringsmandatet har gitt minus 5,2 prosent etter forvaltningskostnader siden 2008.
Mandatet for fond og matching har til sammen fått 1,9 milliarder kroner siden 2020 og har investert i 33 fond. Investinor har ifølge proposisjonen fått 19 kroner fra andre investorer per krone selskapet har investert i fond.
