fornybar energi

Regjeringen legger ned Miljøteknologiordningen

Regjeringen kutter i det næringsrettede virkemiddelapparatet for å finansiere forsvar og beredskap. 

Fra åpningen av Morrow med Jonas Gahr Støre i 2022.
Publisert

Det kommer fram i Nærings- og fiskeridepartementets budsjettproposisjon for 2027, som ble lagt fram onsdag.

Regjeringen skriver rett ut at den «omprioriterer midler fra det næringsrettede virkemiddelapparatet til andre formål på statsbudsjettet, herunder betydelig satsing på forsvar og beredskap».

Det største kuttet rammer Innovasjon Norges miljøteknologiordning. Den gir tilskudd til pilot- og demonstrasjonsprosjekter og foreslås avviklet fra og med 2027.

Bevilgningen går ned fra 351,5 til 208,5 millioner kroner. Pengene som er igjen, skal bare dekke tilsagn som allerede er gitt, og administrasjonen av ordningen.

Kuttet i bevilgningen er likevel mindre enn det bedriftene faktisk mister. I 2025 delte ordningen ut 497,6 millioner kroner til 86 nye prosjekter. Fra neste år får ingen nye prosjekter penger.

Den nedlagte batterifabrikken Morrow var blant mottakerne av ordningen, totalt 107,9 millioner kroner.

Pause i Grønn plattform

Grønn plattform drives av Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Siva sammen og retter seg mot større grønne prosjekter. Ordningen videreføres formelt, men det blir ingen ny utlysning i 2027. Regjeringen vil først se evalueringen av plattformen, som skal være ferdig i høst.

Innovasjon Norges del av Grønn plattform går ned fra 311,4 til 266,9 millioner kroner. Også her skal pengene bare dekke prosjekter som allerede har fått tilsagn.

Doga mister i praksis hele oppdraget fra NFD. Designdrevet innovasjonsprogram (DIP) legges ned, og tilskuddet går fra 19,5 til 10,3 millioner kroner. Det som er igjen, skal dekke omstillingskostnader. Programmet ble evaluert i 2025, og evalueringen konkluderte med at DIP er «et relevant virkemiddel for norsk næringsliv». Ifølge proposisjonen er grunnen til avviklingen «behovet for å frigjøre midler til andre formål på statsbudsjettet».

Reform på vei

Regjeringen varsler også en reform av hele virkemiddelapparatet. Målet er blant annet å legge til rette for mer privat kapital i vekstselskaper og å «vurdere effektiviserende strukturendringer». Proposisjonen sier ikke hva det betyr i praksis, utover at regjeringen vil ha dialog med næringslivet og fylkeskommunene.

Samtidig skal SkatteFUNN utredes. Finansdepartementet skal sammen med NFD og Kunnskapsdepartementet se på om ordningen bedre kan stimulere til FoU, blant annet gjennom samarbeid mellom næringsliv og forskningsmiljøer. Mulige forslag skal på høring våren 2027.

Regjeringen understreker at ordninger for nyetableringer og innovasjon beholdes, og at innovative miljøprosjekter fortsatt kan søke på eksisterende ordninger. Innovasjon Norges tilskudd til etablerere og bedrifter øker med 56,4 millioner kroner, til 1,15 milliarder. Det skyldes hovedsakelig at aktiviteter er flyttet over fra en annen post.

For statens egne investeringsselskaper er det ingen nye penger. Investinor får i stedet bruke frigjorte midler fra såkornordningene på nye fond, noe regjeringen anslår kan gi 940 millioner kroner til nye investeringer over tid. Klimainvestoren Nysnø skal betale 102,7 millioner kroner i utbytte til staten. Det tilsvarer all den andre egenkapitalen selskapet hadde ved utgangen av 2025.