Ifølge PST kan bedrifter innen maritim sektor, energi, satellitt-teknologi, droner og kryptoutvikling være mål for fremmede stater.
Men de færreste startups sjekker bakgrunnen til sine ansatte. «Vi stoler da på folk i Norge».
Bygget seg opp på å sjekke folks bakgrunn
Politimannen Hans Erling Stausland startet Semac i 2009 for å tilby bakgrunnssjekker av jobbkandidater.
Semac har rundt 80-90 prosent av markedet i Norge og utfører mellom 1000 og 1500 bakgrunnssjekker per måned hos kunder i hele spekteret, fra helseforetak til tolletaten til de største børsnoterte selskapene.
Selskapet, hvor sikkerhetsgiganten Avern (tidligere Nokas) er største aksjonær i dag, har hatt vinden i ryggen det siste tiåret. Omsetningen har økt fra rundt to millioner kroner i 2010 til 31 millioner i 2021, med 10 millioner i årsresultat.
De siste seks årene har antallet bakgrunnssjekker som selskapet utfører, økt med 35 prosent årlig. Men ikke blant startups.
Gründere prioriterer ikke bakgrunnssjekk
– Bakgrunnssjekk er omtrent 100 prosent fraværende blant gründerselskaper. Vi gjør kanskje noen få en i året, sier Stausland.
Unntaket er selskaper som bli pålagt å gjennomføre bakgrunnssjekker av kundene sine eller via et lovpålegg.
– Det er litt som med HMS, man utsetter det gjerne til organisasjonen har vokst seg større.
Men feil folk på feil plass kan ramme en liten bedrift hardt.
– Kanskje får du inn en investor som ikke er seriøs. Dem er det mange av. De lover penger som aldri kommer mens du setter deg i forpliktelser. Så forsvinner de plutselig med masse informasjon. Selv enkle søk på Proff kunne avdekket at noen har vært involvert i 18 selskaper som alle er konkurs, men det er ikke alle som gjør det en gang.
Stausland har sett aktører som kjøper opp små selskaper som ikke tjener mye, for verdien av innboet. Så blir selskapets gode navn, organisasjonsnummer og rykte brukt til å inngå avtaler og ny gjeld. Når verdiene kommer inn, forsvinner de raskt ut igjen og blir borte.
Taust blant gründerne
Shifter har tatt kontakt med flere startuper for å høre hvordan de utfører bakgrunnssjekker. De færreste har hatt lyst til å svare.
Gründer og sjef i droneselskapet Nordic Unmanned, Knut Roar Wiig, forteller at det er en problematikk som de har vært opptatt av en stund, men han ønsker ikke å si noe om hvordan de håndterer det.
– Prinsipielt vil jeg ikke kommentere dette, utover å si at det er mye man kan gjøre selv og at man bør ha en strategi for det, sier han.
– Og den skal være hemmelig?
– Ja.
3000 kroner for å unngå en feilansettelse?
Stausland synes det er litt rart at gründere, som er så sårbare, ikke bruker bakgrunnssjekker mer.
– Det handler i hvert fall ikke om kostnaden, sier han.
I snitt koster en liten kontroll med flere sjekker 2400 kroner. Så varierer prisen etter hvor mange ekstra sjekkpunkter man ønsker å få utført. Normalt koster en bakgrunnssjekk mellom 2500–3000 kroner
Semacs egne tall viser at en av ti av kandidater som sjekkes, ikke får jobben. Det er et oppsiktsvekkende høyt tall med tanke på at bedriftene stort sett bestiller sjekker for finalekandidatene. Samtidig varierer statistikken veldig mellom bransjer. Noen ligger over 20 prosent, mens andre ligger under fem prosent.
Blant spioner og iIlegalister
I internasjonale sammenligninger skårer gjerne nordmenn høyt på tillit til andre, et trekk som i medier har blitt oversatt til naivitet.
– I Norge er gjerne holdningen at vi stoler på alle. Mange spør nå om de i det hele tatt kan gjøre dette? Er det ikke et brudd med tilliten? Men i andre land er det blitt vanlig.
Slik fungerer en bakgrunnssjekk
– Tradisjonelt har bakgrunnssjekk blitt sett på som en eksklusiv greie som gjøres for risikoutsatte stillinger eller på ledernivå. Nå holder man gjerne kortene ekstremt tett til brystet for toppstillinger, mens det er blitt vanligere sjekker for stillinger som ikke krever høyere utdannelse, sier Stausland.
Selskapet har en applikasjon som kundene får tilgang til. Her ligger det en integrasjon opp mot populære rekrutteringssystemer, som Webcruiter og lignende. Søkere på en stilling blir gjort kjent med at bakgrunnssjekk skal være en del av prosessen. Kundene må legge ved et dokument når de ber om bakgrunnssjekk som viser at kandidaten har blitt informert.
Selskaper skriver deretter en rapport på kandidaten som sendes til applikasjonen. Her ligger da typisk sjekker av vanligste tingene på en CV som arbeidserfaring og utdannelse. Alt blir verifisert hos utsteder.
– Det handler om å sikre at kandidaten er den han utgir seg for å være, sier Stausland.
Identitetsjekk, kredittsjekk og arbeids- og oppholdstillatelse kan også være en del av bakgrunnssjekken. Det kommer an på arbeidsgivers bestilling.
– Referanser er viktig. Siden ingen oppgir en referanse som er negativt innstilt, er det viktig å vite om den man kontakter er relevant. Det skal helst være nærmeste leder gjennom de to, tre siste årene i et selskap som faktisk finnes og slike ting.
Noen av sjekkpunktene kan også være sikkerhetsintervjuer. Enkelte oppdragsgivere kan ha lovkrav som krever bakgrunnssjekk. En lege som viser seg å ikke ha medisinutdanning, kan få store konsekvenser, også for arbeidsgiver.
– Habiliteten må også sjekkes. Den som jobber i en butikk og får innsikt i prislister og strategier, bør ikke drive konkurrerende virksomhet.
Utover ansatte, sjekkes også underleverandører og foretak.
Slik Stausland ser det, har pendelen svingt for langt til den ene siden. Vektleggingen av åpenhet og tillit går i økende grad utover sikkerheten til ansatte, og nå også for nasjonal sikkerhet.
– Nei, vi ansetter ikke folk med bakgrunn fra Kina i stillinger som krever et særskilt høyt sikkerhetsnivå. Det tør ingen si. Selv om PST går ut offentlig og ber folk tenke seg om før de ansetter fra enkelte land.
– Hvorfor ikke?
– Det er komplisert. Frykt for å stigmatisere eller krenke enkelte grupper er nok en del av det.
Stausland forteller om en ung arbeidssøker fra Kina som ble innkalt til autorisasjonssamtale fordi han ville ha en samfunnskritisk stilling. I samtalene forsvarte han styresettet i hjemlandet.
Da han ble konfrontert med at kinesiske lover krever at man rapporterer informasjon som er av interesse for staten Kina og om han trodde at de ville be om informasjon fra ham, var svaret at han tvilte på det siden han ikke anså seg selv som viktig nok.
– Men samtidig var han enig i at dersom kinesiske myndigheter hadde visst hvilken stilling han hadde fått, var det en risiko for at de ville ta kontakt.
Kunne funnet «anmerkninger» i Tromsø-saken
Veksten til Semac tyder på at bakgrunnssjekk er i ferd med å bli vanligere i Norge.
– Myndighetene har til stadighet minnet befolkningen på at de må vise årvåkenhet. Fokus på bakgrunnssjekk i mediene bidrar til økt fokus. Et eksempel på dette kan være Brekke-saken i Telenor eller at myndighetspersoner oppfordrer til at man skal benytte bakgrunnssjekk før ansettelse.
Det vil trolig også den aktuelle saken i Tromsø hvor en akademisk ansatt er siktet for etterretningsvirksomhet mot statshemmeligheter.
– Hadde dere kunnet hindre en slik ansettelse med en bakgrunnssjekk?
– Jeg vil ikke gå direkte inn i en enkeltsak, men det er betydelig mulighet for at vi kunne oppdaget det hvis vi hadde gått tilbake på alle utdannelser og erfaringer som ble presentert. Vi kunne også ha gjennomført et utvidet sikkerhetsintervju.
I så fall ville personell med politifaglig bakgrunn stilt oppfølgingsspørsmål. Har man oppgitt et fødested, spør de kanskje om navnet på det lokale fotballaget. Og var det ikke en stor fabrikk i den byen som alle jobbet på?
– Det er vanskelig å lage en falsk profil. Det kreves mange fakta, og du skal ha flaks om du klarer å treffe på alt det kan bli spurt om i et intervju. Ved å gjennomføre en bakgrunnssjekk så vil man kunne redusere risikoen for en innsidetrussel vesentlig, det gjelder også en illegalist. Vi har kunder som benytter bakgrunnssjekk i dag som et middel for å redusere nettopp denne typen risiko.
– Kan man utføre bakgrunnssjekk på en som allerede er ansatt?
– Vi utfører oppdrag for store kunder som har ansatte i høyrisikable stillinger hele tiden. Det kan for eksempel være innen IT. Kanskje er det en kunde som krever at alle skal sjekkes innen en viss tidsfrist, vi har et slikt oppdrag nå faktisk.
– Gjelder det kun en medarbeider, er det viktig å føre en god dialog med kandidatene og bruke tid på å forklare hvordan risikobildet rundt kandidaten kan ha forandret seg.
Semac fikk mange telefoner da Russland invaderte Ukraina og vesten svarte med sanksjoner.
– Det var en del som hadde russiske konsulenter som de ikke hadde vurdert bakgrunnen på.
– Tradisjonelt har bakgrunnssjekk blitt sett på som en eksklusiv greie som gjøres for risikoutsatte stillinger eller på ledernivå. Nå holder man gjerne kortene ekstremt tett til brystet for toppstillinger, mens det er blitt vanligere sjekker for stillinger som ikke krever høyere utdannelse, sier Stausland.
Selskapet har en applikasjon som kundene får tilgang til. Her ligger det en integrasjon opp mot populære rekrutteringssystemer, som Webcruiter og lignende. Søkere på en stilling blir gjort kjent med at bakgrunnssjekk skal være en del av prosessen. Kundene må legge ved et dokument når de ber om bakgrunnssjekk som viser at kandidaten har blitt informert.
Selskaper skriver deretter en rapport på kandidaten som sendes til applikasjonen. Her ligger da typisk sjekker av vanligste tingene på en CV som arbeidserfaring og utdannelse. Alt blir verifisert hos utsteder.
– Det handler om å sikre at kandidaten er den han utgir seg for å være, sier Stausland.
Identitetsjekk, kredittsjekk og arbeids- og oppholdstillatelse kan også være en del av bakgrunnssjekken. Det kommer an på arbeidsgivers bestilling.
– Referanser er viktig. Siden ingen oppgir en referanse som er negativt innstilt, er det viktig å vite om den man kontakter er relevant. Det skal helst være nærmeste leder gjennom de to, tre siste årene i et selskap som faktisk finnes og slike ting.
Noen av sjekkpunktene kan også være sikkerhetsintervjuer. Enkelte oppdragsgivere kan ha lovkrav som krever bakgrunnssjekk. En lege som viser seg å ikke ha medisinutdanning, kan få store konsekvenser, også for arbeidsgiver.
– Habiliteten må også sjekkes. Den som jobber i en butikk og får innsikt i prislister og strategier, bør ikke drive konkurrerende virksomhet.
Utover ansatte, sjekkes også underleverandører og foretak.
Teknologi tar over stadig flere av oppgavene
Som mangeårig gründer har Stausland nå startet på en kurs hvor selskapet skal dreies i retning av å bli et tech-selskap. For trenden globalt er at teknologien tar over de mest skalerbare oppgavene også i denne bransjen. I USA er så og si alt automatisert.
– Det går den veien, men fortsatt er det ting som vi er nødt til å gjøre manuelt, som å verifisere utdanningssteder og slike ting, sier han.
Til nå har han brukt et betydelig millionbeløp på å investere i nye teknologiske løsninger.
– Det blir en stor omlegging for oss og bransjen. Vi kommer til å sette kandidaten mer i sentrum ved å gi ham mer kontroll. Den som sjekkes har i dag ikke alltid fullt innsyn i alt som blir gjort. Vi prøver å finne bedre løsninger rundt dette, slik at bakgrunnssjekker blir mer behagelige for de som går gjennom dem.
Det er grenser for hva som kan sjekkes
– Vi gir kundene råd om hva de kan - og ikke kan - kreve sjekket. Og vi sier ofte nei.
Stausland forteller at enkelte kunder gjerne forventer at det kan utføres en del ting som ikke er tillatt.
– Spør du et rom fullt av HR-folk om de googler en kandidat, svarer nok 95 prosent bekreftende på det. Men det er ikke uproblematisk. Når man søker en stilling, står det som regel ingenting om at arbeidsgiver kan samle inn informasjon som kandidaten selv ikke overleverer.
Politimannen opplyser om at det må finnes et hjemmelgrunnlag. Kandidaten skal være informert og ha mulighet til kontradiksjon, og det krever at man vet hva man driver med.
– Arbeidsgivere kan gjøre dette selv, men de må ha kompetanse, sier han.
Semac får inn veldig mye informasjon i samtaler med referanser og kandidater. Kanskje er det snakk om såkalte PEP-er, politisk eksponerte personer, eller folk med religiøs bakgrunn. Da screener de informasjonen før den sendes videre til kundene.
– Tenk deg at en kandidat skriver i sosiale medier at hun gleder seg til barn nummer en, og at drømmen er fire til. Noen arbeidsgivere vil mene at det blir mange permisjoner og at det kan være greit å unngå henne. Er det vi som finner den typen informasjon, går den ikke videre til kunden, sier Stausland.
Semac er i løpende dialog med flere fagforeninger og Datatilsynet for å sikre at bakgrunnssjekkene behandler kandidatene korrekt.
Nyheter og innsikt rett i epostboksen
Motta høydepunktene fra Shifters redaksjon direkte i innboksen din.
